Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Supernytt, som ofte er del av barns skolehverdag, formidler nyheter fra virkeligheten og blir slik en viktig premissleverandør av «virkeligheten».

Redaksjonsleder i Supernytt, Frank Sivertsen, uttalte i forbindelse med nyhetsprogrammets første eid-sending i 2021, at han er opptatt av at NRK har et oppdrag i å speile samfunnet.

Videre sa han at sendingen kunne være «et viktig bidrag til å ufarliggjøre religion» og at Supernytt er til «for å lage nyheter, og det er helt naturlig at vi viser både den kristne kulturarven og mangfoldet i landet vårt».

Når NRK skal «speile virkeligheten» skjer det mange valg som er forankret i verdier. Presentasjonen er ikke en nøytral gjengivelse av virkeligheten.

Med dette bakteppet har vi jaktet på nyhetssaker om religion og gått gjennom alle Supernytts nyhetssendinger fra oppstart i 2010 til og med 2021.

Vi har kategorisert nyhetssaker som nevner en religion, en konfesjonell tradisjon, en religiøs autoritetsrolle, en religiøs bygning, religiøse symboler og religiøse-/åndelige praksiser. Disse sakene utgjorde tre prosent av alle nyhetssakene.

Kulturelle høytidsfeiringer

Nesten halvparten av alle de 381 nyhetsinnslagene om religion handler om høytider – i all hovedsak muslimske og kristne. I 3 av 4 av høytids-sakene, nevnes kun ordet for høytiden (for eksempel påske eller jul).

Nyhetssakene fokuserer på hyggelige sosiale aktiviteter, mat og andre «kulturelle» sider av høytiden. Nyhetsinnslaget kan for eksempel handle om tradisjoner som julebad, juleverksted, påskeferie og påskegodteri.

Vår analyse viser at Supernytts nyhetssaker om religiøse høytider preges lite av det religiøse innholdet i høytiden og har et sekulært fokus.

I de resterende sakene om høytider, hvor det religiøse aspektet er mer fremtredende, får muslimske høytider mest oppmerksomhet. Blant sakene om kristne høytider handler flere av sakene om katolske høytider.

Når vi zoomer inn på nyhetssakene som ikke bare nevner høytidens navn og legger til de andre sakene om religion står vi igjen med 249 nyhetsinnslag totalt.

Flere saker om islam

Analysen vår viser at antall saker om religion har økt litt fra Supernytts start i 2010 til 2021. Hovedårsaken er økt dekning av islam. Det er, ikke uventet, flest nyhetssaker om islam og kristendom (77 prosent).

Når det gjelder innholdet i sakene registrerer vi noen ulikheter og noen likheter i dekningen av kristendom og islam. Mens hverdagstro og aktiviteter får størst plass i nyhetene om kristendom, er det mer fokus på konflikt og terror i sakene om islam.

Sakene om terror som nevner islam, inneholder ofte «consolidation strategies», hvor det formidles at barna ikke trenger å være redde. De sensasjonspregede sakene handler ofte om en religiøs festival eller aktivitet som for de fleste norske barn er ukjent; et eksempel er en slangefestival.

Medier og religion - gjensidig påvirkning

I et medialisert samfunn er samfunnsutviklingen og medieutviklingen tett sammenvevd. Uten at det er mulig å forklare helt hvordan, spiller mediene en sentral rolle i langsiktige samfunnsendringer. Medienes nyhetsbilder er ikke speilbilder av virkeligheten, men utvalgte og bearbeidede perspektiver tilpasset medienes dramaturgi.

Hva og hvordan mediene formidler er ikke uten betydning for vår forståelse av virkeligheten. Mediene påvirker samfunnet – og samfunnet påvirker mediene. Derfor er det viktig med kunnskap om medienes nyhetsformidling.

Barn i Norge i dag vokser opp i et sekulært samfunn, og tidligere forskning viser at de har lite kunnskap om religion, liten forståelse for det å være religiøs og er skeptiske til at religion kommer til uttrykk i det offentlige rom.

Nedtoner og ufarliggjør religion

Undersøkelsen vår antyder at NRKs ønske om å bidra til å «ufarliggjøre» religion kommer til uttrykk ved å tone ned det religiøse aspektet. På tross av gode intensjoner blir også Supernytt en del av mediediskursen om religion som fraværende, sensasjonspreget og konfliktorientert.

Selv om Supernytt også formidler religion som utgangspunkt for hyggelige, kulturelle høytidsmarkeringer, bidrar programmet i liten grad til mer kunnskap og toleranse i møte med et livssynsmangfoldig samfunn. Det er den sekulære offentligheten som fremstilles som «virkeligheten».

les også

I fremtiden må vi fjerne CO₂ fra atmosfæren - men hvordan, og til hvilken pris?