Populærvitenskap:

Han kjempet mot reformasjonen og virket som hemmelig katolsk misjonær. Ved firehundreårsdagen for Klosterlasses død, 5. mai 2022, ble han omsider hedret også i hjembyen Tønsberg.
Han kjempet mot reformasjonen og virket som hemmelig katolsk misjonær. Ved firehundreårsdagen for Klosterlasses død, 5. mai 2022, ble han omsider hedret også i hjembyen Tønsberg.

«Klosterlasse» var en av historiens mest betydelige nordmenn. Hvorfor har vi ikke hørt om ham?

POPULÆRVITENSKAP: 400 år etter sin død løftes historien om den landsforviste jesuittpresten fram. Den kaster nytt lys over fortellingen om reformasjonen i Norden.

I mai 2022 var det fire hundre år siden jesuittpresten Lauritz Nielssøn fra Tønsberg – kjent som «Klosterlasse» – døde i eksil i Vilnius, landsforvist fra både Sverige og Danmark-Norge.

Fortellingen om Tønsberg-gutten som ble katolikk i utlandet og til og med jesuitt – i en tid hvor begge deler var strengt forbudt her hjemme – kaster nytt lys over fortellingen om reformasjonen i Norden, men også over tros- og ytringsfrihetens kår og Norges tidlig-moderne utdanningshistorie.

Hemmelig misjonær

Lauritz Nielssøn ble født i Tønsberg ca. 1537. Kallenavnet «Klosterlasse» fikk han i Stockholm på 1570-tallet, fordi han fra et tidligere kloster i byen – som hemmelig katolsk misjonær – drev luthersk presteutdanning og ledet hele det høyere utdanningsvesen i Sverige.

Etter lang tids etterretningsvirksomhet, ble flere fremtredende norske prester ved en rettssak i Gjerpen ved Skien i 1613 tiltalt og dømt til landsforvisning for «papisme».

Da hans katolske identitet ble avslørt i 1580, måtte han forlate Sverige. I praksis var han utelukket fra å vende tilbake til Skandinavia resten av livet.

Fra sin eksiltilværelse i en rekke europeiske byer arbeidet han utrettelig for gjeninnføringen av katolisismen i Skandinavia. Fra høyt anerkjente jesuittskoler drev han opplæring av skandinaviske, lutherske studenter. Flere av dem konverterte til katolisismen og vendte tilbake til sine hjemland som hemmelige katolske misjonærer.

Landsforvist

Fra begynnelsen av 1600-tallet forsøkte myndighetene å få slutt på disse studiereisene. Etter lang tids etterretningsvirksomhet, ble flere fremtredende norske prester ved en rettssak i Gjerpen ved Skien i 1613 tiltalt og dømt til landsforvisning for «papisme», deriblant to av sønnene til den tidligere Tønsberg-prost og rektor ved Oslo katedralskole, Rasmus Hjort. En tredje sønn var siktet, men ble frikjent.

Den skjerpede lovgivningen mot katolisismen i Danmark-Norge etter Gjerpen-dommen, med trussel om dødsstraff for katolikker på 1600-tallet, ble en viktig bakgrunn for 1814-grunnlovens såkalte «jesuittparagraf». Grunnlovsforbudet mot jesuitter ble først opphevet i 1956 etter opphetet debatt i Stortinget.

Glemt grav

Minneplaketten i Vilnius
Minneplaketten i Vilnius

Pater Norvegus – «den norske presten» – som Klosterlasse gjerne ble kalt, døde 5. mai 1622. Han ble begravet i universitetskirken St. Johannes i Vilnius, men senere flyttet til en fellesgrav utenfor kirken. Lenge var graven hans glemt.

Da Gro Harlem Brundtland som Norges statsminister i mars 1996 foretok det første offisielle besøket til landet etter Sovjetunionens fall, hadde Statsministerens kontor ved hjelp fra St. Olav katolske domkirke i Oslo kommet i kontakt med den katolske erkebiskopen av Vilnius, som igjen involverte jesuittene i byen.

«Glødende»

Slik ble tønsbergenserens grav i Vilnius lokalisert, og da den norske statsministeren talte til Universitetet i Vilnius, kunne hun si følgende til studenter og lærere ved det som en gang var jesuittenes universitet i byen:

«Et tidlig medlem av fakultetet her i Vilnius var den norske presten Laurentius Nicolai Norvegus, Lars Nilssøn, som underviste her for fire hundre år siden. Han var en glødende motstander av den lutherske reformasjon som hadde nådd Norge, og han trivdes i det katolske Vilnius. Han døde her i 1622, og ligger begravet på universitetsområdet.» (Kilde: Øivind Østang, tidligere informasjonssjef ved Statsministerens kontor)

To år senere, i september 1998, ble en minneplate over Klosterlasse med norsk og litauisk tekst avduket i St. Johannes-kirken i Vilnius av H.M. kong Harald V.

St. Johannes-kirken i Vilnius.
St. Johannes-kirken i Vilnius.

Ingen selvfølge

«En av historiens mest betydelige nordmenn» er Klosterlasse blitt kalt i historieprofessor Øystein Rians store bok om sensuren i Danmark-Norge (2014). Lars Roar Langslet (d. 2016), tidligere kulturminister og en viktig bidragsyter for etableringen av minneplaten i Vilnius i 1998, hevdet at tønsbergenseren «utvilsomt (var) den eneste nordmann med internasjonalt ry på 15- og 1600-tallet». I Vestfolds litteraturhistorie (Kåre Glette, 2009) omtales Klosterlasse som «den mest boklærde mannen i Vestfold og kanskje i Norge i perioden 1537-1807».

Ved firehundreårsdagen for Klosterlasses død, 5. mai 2022, ble han omsider hedret også i hjembyen Tønsberg med minneplate, katolsk rekviemmesse, utstilling og fagseminar. To dager før dødsdagen avgjorde også politikerne i Tønsberg, etter søknad fra St. Olav menighet, å oppkalle en gate etter ham: «Klosterlasses gate».

Det er all grunn til å hedre Klosterlasse nå for hans lærdom, hans mot og hans utholdenhet i en tid hvor verdier vi tar som en selvfølge, som tros- og ytringsfrihet, slett ikke var det. Og det er på høy tid at fortellingen om jesuittpresten fra Tønsberg og den katolske motreformasjonen i Skandinavia blir en del av alle skolenes reformasjonsfortelling.

Dette er en bearbeida versjon av en kronikk som sto på trykk i Tønsbergs Blad 5. mai i år i forbindelse med 400-årsmarkeringa av dødsfallet til Klosterlasse.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS