Norge innfører nasjonal screening for tarmkreft fra høsten 2021. Alle 55-åringer i landet vil bli invitert til å enten ta en avføringstest eller en tarmkikkertundersøkelse (koloskopi) for å forebygge tarmkreft.

Norske forskere har vært ledende i verden på å evaluere ulike screeningmetoder for tarmkreft de siste tjue årene og har vist at kikkertundersøkelse kan forebygge tarmkreft. Nå vil de finne ut av om kunstig intelligens (KI) kan ytterligere øke gevinsten for tarmkreft screening for å forebygge kreft.

Den nye norske studien vil utstyre flere titalls sykehus i Norge og andre land i Europa med det nye KI-instrumentet og finne ut av om bruken av KI-verktøyet fører til at flere kreftsvulster forhindres ved å fjerne flere polypper. Imidlertid er det mulige ulemper med økt oppdagelse av forstadier til kreft.

Fordeler med KI i kreftscreening

Det utvikles spennende KI-verktøy for kreft og forebygging av kreft. En av de mest spennende anvendelsene av kunstig intelligens som må skal testes i storskala, kan oppdage forstadier til tarmkreft under koloskopi (figur 1).

Disse KI-verktøyene hjelper legen som undersøker pasienten til å oppdage flere forstadier til kreft (polypper), mens undersøkelsen pågår.

Ulemper med AI i kreftscreening

• Falske positive funn

Nyere undersøkelser har indikert at KI-assistert mammografiscreening kan føre til påvisning av flere falske positive funn. Det vil si at det kan oppdages svulster som er godartede, men som feiltolkes av KI-verktøyet som kreft. Dette fører til unødvendig uro for pasienten og økte kostnader forbundet med påfølgende testing og prøvetaking. KI kan også bidrar til økt overdiagnostikk av kreft som ellers aldri ville gjort skade for de pasienter det gjelder.

• Overdiagnostikk

Overdiagnostikk er en økende fare for pasienter og for helsevesenet, og Legeforeningen har hatt sterkt fokus på dette de siste årene med sin kampanje «Gjør kloke valg». Overdiagnstikk på grunn av bruk av KI-verktøy i mammografiscreening ble beregnet til å være 400 millioner dollar per år i USA, ifølge en artikkel i JAMA Internal Medicine.

Bruk av kunstig intelligens ved koloskopi i screening av tarmkreft innebærer en lignende risiko. Bare 5 prosent av menneskene får tarmkreft, mens over 50 prosent av befolkningen har polypper. Dette betyr at de fleste polypper som fjernes under koloskopi, aldri ville utviklet seg til kreft. Dermed opplever de fleste individer som fjerner polypper ikke fordeler, men er utsatt for skader som høyere kostnader, hyppigere oppfølgingsundersøkelser og komplikasjoner. Denne trenden mot overdiagnostikk kan øke med økt påvisning av små polypper med bruk av kunstig intelligens.

Kunstig intelligens for å finne farlige polypper

På grunn av de iboende fallgruvene relatert til overdiagnostikk med KI-deteksjonsverktøy, ligger en fremtidig prioritering for å utnytte potensialet for kunstig intelligens i kreftscreening i utvikling av målrettet påvisning av lesjoner med kliniske konsekvenser.

KI-verktøy designet for å klassifisere abnormiteter med høy versus lav risiko, kalt datamaskinstøttet diagnose (CADx), er under utvikling for koloskopi. Dette arbeidet har som mål å kunne klassifisere små polypper i sanntid for å bestemme hvilke polypper som må fjernes (figur 2). Slike KI-verktøy kan spille en viktig rolle i å redusere KI-assosiert overdiagnostikk i kreftscreening.

Verdien av AI i kreftscreening

For å forstå fordelene og ulempene ved KI-assistert kreftscreening er det nødvendig å gjennomføre kliniske studier. Ingen forskere i verden har utført randomiserte studier med langsiktige resultatmål som kreftforekomst eller dødelighet. Tiden er moden for å avklare kraften til kunstig intelligens med en evidensbasert tilnærming.

LES OGSÅ:

Koronapandemien rammer kreftforskning

KRONIKK: På verdensbasis har flere hundre kliniske studier blitt kansellert eller forsinket på grunn av pandemien. Det har også rammet kreftforskning i Norge, skriver kreftforskere.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap