Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

I et innlegg på Forskning.no kritiserer Nanna Haug Hilton Kristian Gundersen for å hevde at «transbevegelsen stjeler språket ditt». Hun mener ikke det er snakk om språklig manipulasjon og viser heller til at språkendring er naturlig og uunngåelig.

Som lingvister vet vi godt at språk alltid er i endring, men endringa av ordforrådet knytta til kjønn er av en annen type enn den naturlige endringa som vanligvis foregår ubevisst i et språksamfunn, og bør heller sees som forsøk på sosial påvirkning gjennom unaturlig styring av folks språk. 

Som kvinner og feminister er det ikke språklig endring vi er redde for, men konsekvensene endringa av ordene kan ha.

Naturlig språkendring eller manipulasjon

Vanligvis foregår språkendring gradvis, uten at språkbrukerne som tar i bruk nyvinninger, gjør det bevisst, f.eks. endringer av bøyingsklasse (at vi sier skjærte i stedet for skar) eller lydendringer (at f.eks. kjøkken av stadig flere blir uttalt skjøkken, eller at vi ikke lenger sier «thak», men tak om den øverste delen av et hus). 

Riktignok kan vi låne inn eller finne opp nye ord når vi trenger ord for nye fenomener eller ønsker å oppnå visse effekter, men betydninga til sentrale deler av ordforrådet, som mann/kvinne, endres vanligvis ikke over natta.

Noen ganger kan det være positivt å påvirke språket, for eksempel for at det skal bli klarere og gjøre det lettere å samhandle, men slik påvirkning begynner å likne manipulasjon når man forsøker å kontrollere andres språk eller tilsløre virkeligheten og eventuelt også samfunnsendringer man prøver å gjennomføre.

Et viktig biologisk skille

Det biologiske skillet mellom mann og kvinne er reelt, tydelig for de fleste og viktig i mange sammenhenger. At enkelte biologer (langt fra alle) vil omtale kjønn som et spektrum, slik Hilton påpeker, kan heller ikke brukes som et argument for at kjønnsidentitet skal være hovedkriteriet for skillet mellom mann og kvinne – for om kjønnsidentiteten legges til grunn, har vi gått bort fra det biologiske. 

Kjønnsidentitet forklares på mange ulike måter, blant annet som opplevelse av eller identifikasjon med kjønn. Dette er både sirkulært og uklart, og kan komme til å forstås som at hvorvidt man passer inn i stereotypier, avgjør hvilket kjønn man har. Hvordan det kan tenkes å gjøre kjønnsrollene trangere, har vi også nylig skrevet om i et debattinnlegg i Udanningsnytt.

Det er også tilslørende at vi mister ord for et faktisk skille som vi trenger å kunne snakke om, blant annet for å beskytte og kjempe for kvinners rettigheter. Kvinner har blitt diskriminert og har et særlig behov for beskyttelse på grunn av kroppene sine, ikke hvordan de identifiserer seg. Kvinner i Iran kan ikke identifisere seg til rettigheter og mindre diskriminering.

Som samfunn trenger vi i mange sammenhenger klare ord som vi har en felles forståelse av. Når nytolkninger erstatter allment brukte betydninger av termer i lovgiving og regler, kan det bli uklart hva som gjelder: Hvem får delta i kvinneidretten, hvem skal sone i kvinnefengsler, hvem skal bruke hvilke garderober, hvem skal få kjønnspoeng osv.? 

Her er det mange ulike meninger om hva som er rett, men dette er lover, regler og praksiser som over tid har blitt utarbeida i fellesskap og gjerne gjennom demokratiske prosesser. Å påvirke hvordan vi forstår og tolker ord, blir en bakvei rundt disse demokratiske prosessene.

«Nytale»

Hilton synes ikke endring av kjønnsordene kan sammenliknes med Orwells nytale fra 1984 fordi motstand mot den visstnok bare fører til et visst sosialt ubehag (og ikke arrest). 

Dette framstår som en underdrivelse når man tenker både på de mulige konsekvensene av endringene, og ikke minst at det begynner å bli en del eksempler på at kvinner som har tatt til orde mot disse endringene, har blitt sverta offentlig, mottatt trusler, opplevd å få anonyme varsler sendt til arbeidsgiver og mista jobben. 

Når man føler seg pressa til å bruke et språk som ikke reflekterer virkeligheten, og som strider med ens egne politiske synspunkter, blir det lett å tenke på manipulasjon og orwelliansk nytale.

Om vi skal bruke kjønnsordene på den nye måten, blir det vanskelig å snakke klart om oss selv, kropp og kjønnsdiskriminering, og vi kjenner oss igjen i og slutter oss gjerne til metaforen at vi blir frastjålet språket vårt.

LES OGSÅ

Vi trenger ikke å ukritisk importere en ferdiglagd versjon av Halloween

Uten en palestinsk stat blir det ingen varig fred eller sikkerhet for Israel