Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

7. oktober brøt rundt 2.000 soldater fra Hamas gjennom grensen mellom Gaza-stripen og Israel. Hamas-styrkene angrep og drepte sivile israelere i stort omfang. Hundrevis av ungdom som deltok på en utendørs konsert ble kaldblodig meiet ned.

Å drepe barn og sivile voksne er avskyelig. Terroren fra Hamas må fordømmes på det sterkeste. De som har blitt rammet må få vår uforbeholdne støtte.

Å skille mellom sivile og militære er et grunnleggende humanitært prinsipp. Handlingene kan verken unnskyldes eller forklares som et nødvendig resultat av den urett som over tid er gjort mot palestinerne generelt og mot Gazas befolkning spesielt. 

De som beordret og de som utførte massakrene gjorde bevisste valg som de må stå til ansvar for.

Noe helt nytt

Det som skjedde 7. oktober var noe helt nytt. Det var første gang siden opprettelsen at Israel ble utsatt for et bakkeangrep på eget territorium. Tidligere kriger har blitt utkjempet på territoriet til nabostatene. Og det var det største angrepet på sivile i Israel noensinne, med over tusen ofre. Israel har svart med voldsom bombing av Gaza og forbereder en bakkeinvasjon.

Noen viktige spørsmål reiser seg:

Var angrepet 7. oktober uprovosert slik Israel hevder? Eller fantes det forutgående israelske handlinger som kunne foranledige et palestinsk angrep?

Staten Israel ble opprettet av jødiske bosettere fra Europa. Den var basert på sionismen - tanken om at anti-semittismen i Europa skulle løses ved å opprette en egen stat for jøder i Palestina. Etter 1. verdenskrig fikk britene kontroll over området.

De ga sin fulle støtte til storstilt jødisk innvandring. Da britene trakk seg ut etter 2. verdenskrig var likevel fortsatt bare en tredjedel av befolkningen jøder. I mai 1948 erklærte sionistene staten Israel for opprettet. Dette utløste en krig med arabiske naboland og med palestinske militsgrupper.

I løpet av krigen ble den opprinnelige befolkningen, palestinerne, fordrevet fra de 80 prosent av Palestina Israel endte med kontrollen over. Israelske styrker gjennomførte massakrer på sivile i en rekke palestinske landsbyer og byer. Dette er blant annet godt dokumentert gjennom israelske og palestinske øyenvitner i filmen 1948: Creation & Catastrophe. Bare Gaza og Vestbredden lå utenfor den nye staten.

I 1967 okkuperte Israel også disse områdene.

Verdens største fengsel

Håpet som ble tent gjennom Osloavtalen fra 1993 om en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza, er for lengst falt i grus. Nå bor det i strid med folkeretten 700 000 israelske settlere på den okkuperte Vestbredden. Gaza, som har vært underlagt en streng blokade siden 2008, blir gjerne omtalt som verdens største fengsel. 

2,4 millioner mennesker er presset sammen på et område på størrelse med Hamar kommune. To tredjedeler av dem er der fordi deres foreldre, besteforeldre og oldeforeldre i 1948 ble fordrevet fra områder i dagens Israel. 

Demonstrasjoner ved grensen til Israel har blitt møtt med skarpe skudd. Bønder på åkrene blir jevnlig beskutt fra israelske vakttårn langs grensen. Rakettangrep inn i Israel fra militante palestinske grupper blir systematisk møtt med bombing av Gaza, der sivile blir hardt rammet. I de 15 siste årene – inntil august 2023 – har 6000 palestinere og 300 israelere blitt drept.

Hamas må ha visst hva som ville skje

Under den sittende regjeringen i Israel har alle konfliktlinjer skjerpet seg. Den omfatter ministre fra det ekstreme anti-palestinske høyre. På Vestbredden har trakasseringen fra ulovlige bosettere mot palestinske landsbyer økt kraftig. Bosettere angriper gjetere, tar over dyrket mark og ødelegger vannkilder. Samtidig dreper israelske soldater ungdommer som protesterer mot okkupasjonen – over hundre så langt i år.

Både lange linjer og det mer umiddelbare situasjonsbildet fra de siste månedene peker mot at angrepet vanskelig kan ses som uprovosert.

Hvorfor valgte Hamas å gripe til massiv terror mot sivile?

Det var altså mange grunner som kunne utløse et palestinsk angrep. En motivasjon for å handle nå var nok også at stadig flere arabiske land har inngått fredsavtaler med Israel uten å kreve en løsning for palestinerne. Ved å angripe ville nok Hamas bringe fokus tilbake på den uløste konflikten.

Men hvorfor valgte Hamas å massakrere hundrevis av sivile? De må ha visst at dette ville skape voldsomme reaksjoner fra store deler av opinionen rundt i verden, utløse en bølge av sympati med Israel, stemple dem selv som terrorister og skade palestinernes sak. 

Det kan virke som Hamas med en så omfattende og brutal aksjon ønsket å velte spillet. Det kan være de ønsker å provosere fram en israelsk bakkeinvasjon i Gaza, dels for å kunne kjempe militært med fordelen av å kjenne terrenget, dels for å framtvinge en israelsk re-okkupasjon av Gaza, og kanskje også et sammenbrudd for den kraftløse palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden. Så kunne Hamas ta ledelsen i motstandskampen mot okkupanten.

Uforbeholden støtte til Israel?

Hva enn som var kalkulasjonen begikk Hamas en uhyrlig forbrytelse mot israelske sivile, og dette har allerede utløst enorme lidelser for folk flest i Gaza.

Har Israel krav på uforbeholden støtte i sin militære respons?

For å svare på dette må vi se på hva som er Israels metoder og hva som er deres mål med krigføringen.

Når det gjelder metodene: Drap på sivile gir ingen rett til å drepe sivile som svar. Allerede nå overstiger tallet på drepte sivile i Gaza tallet på drepte sivile i Israel.

Israel hevder at sivile tap under bombingen av Gaza skyldes at Hamas-soldatene skjuler seg blant sivilbefolkningen. Et problem med dette er at de sivile ikke har noe sted å dra. Et annet er at store deler av Gazas befolkning er flyktninger fra områder inne i Israel, og er lite villige til å bli fordrevet på nytt.

Når det gjelder krigsmålene: Alt tyder på at den israelske regjeringens strategiske mål er at Israel permanent skal kontrollere hele det opprinnelige Palestina, men uten å gi demokratiske rettigheter til palestinerne på Vestbredden og i Gaza. Ingen palestinsk stat skal eksistere. Dette kan ikke skape noen varig fred og derfor heller ingen sikkerhet for Israel.

LES OGSÅ

Frankrike mister taket på Vest-Afrika

Små øyer bokser over sin vekt­klasse i stormakts­politikken