Det finnes andre alternativer til å fortsette som før eller å legge ned skoler, ifølge kronikkforfatterne.(Foto: Fredrik Varfjell / NTB)
Flere skoler kan ryke i Innlandet, og andre fylker står for tur
KRONIKK: Hvis vi fortsatt vil at det skal være attraktivt å bo og virke i samfunn med aldring og synkende folketall, må svaret være noe annet enn ei gradvis sentralisering.
Trude Eide, leder for kompetansesenter for offentlig innovasjon, INN Universitetet i Innlandet
Aksel Hagen, førsteamanuensis emeritus, INN Universitetet i Innlandet
Kristian Aasbrenn, professor emeritus, INN Universitetet iInnlandet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Debatten kunne høres over hele landet da Innlandet fylkeskommune vedtok å legge ned flere videregående skoler denne høsten. Nå er det varslet at det kan bli lagt ned enda flere skoler i fylket framover, og i flere andre fylker skjer det samme.
Som forskere er det alltid interessant, og denne gangen også
noe urovekkende, å følge prosessen og debatten om skolestruktur i Innlandet.
Det som er kommet fram i media er nemlig ikke spesielt nytenkende, og vitner
ikke om at vi står overfor en utfordring som krever helt nye grep.
Distrikts-Norge ved inngangen til 2025 er preget av at folketallet
synker, og det blir flere eldre. Begrunnelsene fra fylkesadministrasjon og mange
politikere er forståelige, i Innlandet som i andre distriktsfylker.
Det er ikke tilfeldig at Innlandet havner først ut i stormen
Det handler om demografi – elevtallet går ned.
Det handler om pedagogikk – skolene blir for små til å fungere som gode
læringsmiljøer, og det er krevende å få tak i gode lærere i alle fag. Det
handler om økonomi – det er dyrere å drive skole der klassene er små og
avstandene store.
Det finnes andre alternativer
Det er ikke tilfeldig at Innlandet havner først ut i
stormen. Fylket har eldst befolkning og noen av de tynnest bosatte områdene i
landet. 25 av 45 kommuner i fylket har fem innbyggere eller mindre per
kvadratkilometer. Lav befolkningstetthet, befolkningsnedgang over tid, aldring
og barnetørke er demografiutfordringer som hører sammen. Samtidig, slik er det
mange steder ellers i Norge, Norden og Europa ellers.
Som forskere ved Kompetansesenter for offentlig innovasjon (Universitetet i Innlandet), vil vi hevde at svaret på disse uomtvistelige
utfordringene trenger ikke være å fortsette som før eller avvikle. Om vi bruker
skolesaken i Innlandet som eksempel:
Hva om fylkeskommunens ulike fagmiljøer –
opplæring, regional plan og utvikling, samferdsel og kultur – inviterte
kommuneadministrasjon og politikere, lokalt nærings- og organisasjonsliv,
elever, lærere og innbyggere til sammen å møte denne så grunnleggende samfunnsutfordringen?
Annonse
Både her til lands og i andre land kan vi finne eksempler på
alternative måter å organisere tjenester i utkantstrøk på, mener vi.
Hva
med å prøve ut heldigitale skoler? Kan lærerne flytte på seg mens elevene blir
værende? Eller hva med varianter av teknologi-aktiverte skoler som kobler
sammen skolebasert og hjemmebasert læring? Eller kan en tenke seg en utprøving
der videregående skole og ungdomsskole blir samlokaliserte, eller kanskje til
og med slått sammen? Eller tilsvarende mellom videregående skole og
fagskole/høgskole/universitet?
Går vi til høyere utdanning vil vi finne mange, godt
gjennomprøvde eksempler på løsninger. Studier er samlingsbaserte, lokale,
off-campus-«klasser», fra delvis til fulldigitalisert og så videre.
Vi har visst lenge
Det finnes
allerede mange muligheter som bør kunne inspirere til utprøving, og ikke minst
trengs arenaer og kanaler for utveksling av erfaringer mellom sektorer og
regioner, og mellom Norge og land som har lignende utfordringer.
Demografiutvalget sa allerede i 2020 at tjenesteorganisering i distriktene må utformes innenfor
andre rammebetingelser enn de som gjelder i mer urbane områder. Prinsippene for hvordan staten, fylkeskommunen, men også kommunen
organiserer sin virksomhet må endres, ifølge utvalget.
Tjenesteutviklingen må også i
større grad skje på distriktenes premisser. Videregående skoler er ikke de
eneste som merker effektene av den demografiske utviklingen. Barnehager og
grendeskoler har lenge kjent på det samme. Varehandelstilbudene,
transporttilbudene, postordningene, fritids- og kulturtilbudene og helse- og
omsorgstjenestene berøres.
Hvis vi fortsatt vil at det skal være attraktivt å
bo og virke i samfunn med aldring og synkende folketall, må svaret være noe
annet enn ei gradvis sentralisering av tjenestetilbud. Måtte vi i større grad
ha mot til sammen å utvikle nye løsninger, nye svar.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?