Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I debatten om hvorvidt syke som trener på treningssentre fortjener sykemelding og uføretrygd, er det viktig å opplyse at trening er dokumentert behandling ved svært mange sykdommer. 

I denne debatten, sist berørt 6. januar på Dagsnytt 18, fikk Minerva-journalist, Sanna Sarromaa, spørsmål fra tidligere lærer Dagfinn Moe om hva hun egentlig mente med sitt tidligere utsagn i VG 25.mai i fjor: 

«Jeg møter en del syke og uføre på treningssenteret. Jobbe kan de ikke, men trene – det er de til gjengjeld gode på.» 

Dessuten spurte han henne om hun mente at han ikke burde trene på treningssenter, siden han var uføretrygdet. Til dette svarte hun blant annet at ikke alle er like syke som Moe kanskje er, og at det finnes folk som jukser.

Trening er dokumentert god behandling

På faglig grunnlag må vi tilbakevise myten om at pasienter trener, ikke fortjener sykemelding og uføretrygd. Trening er dokumentert, god behandling ved mange sykdommer, blant annet som ett av tiltakene for at sykemeldte skal komme tilbake til jobb. 

Uføretrygdede med kroniske sykdommer har samme rett til behandling som andre, og trening er ofte en viktig del av behandlingen også for dem. Denne myten som Sarromaa fremmer, vil kunne bidra til at pasienter i mindre grad følger opp nødvendig treningsbehandling som vi leger og fysioterapeuter starter opp.

En viktig informasjon til Sarromaa og andre er at det ofte, ved første øyekast, ikke er så lett å se at sykemeldte og uføretrygdede er syke. 

Svært mange steller seg pent, og prøver, så godt de kan, å være som andre. Dessuten har mange av disse pasientene sykdommer som ikke hindrer dem fra å gjøre enkelte fysiske øvelser på treningssentre, for eksempel pasienter med psykiatriske lidelser.

For mange med langvarig smerte

Den vanligste årsaken til sykefravær og uførhet i Norge er langvarige smerter. Muskel- og skjelettsykdommer, der smerte er det mest plagsomme symptomet, er hoveddiagnose ved legemeldt sykefravær, og rundt 50 prosent av uførhetstilfellene kan tilskrives langvarig smerte. 

Dette er alt for mange, og vi som undersøker og behandler disse pasientene må ta et større ansvar slik at antallet langtidssykemeldte går ned. Et tiltak vi har gode erfaringer med, er utprøving av «Nasjonalt pasientforløp for sammensatte smertetilstander». Der får pasientene og deres nærmeste konsultasjoner med både fastlege, spesialist og NAV-representant, noen av dem deltar på video. 

På disse møtene planlegges det sammen med pasientene tiltak og behandling, blant annet trening, for at de skal komme tilbake i jobb.

Trening er grunnpilaren

Det har skjedd en stor utvikling av behandling av langvarig smerte, og trening har blitt stadig viktigere. 

Norsk helsevesen har tatt inn over oss at smertestillende legemidler virker dårlig mot langvarige smerter og at de sterkeste gir avhengighetsproblemer. Derfor er den anbefalte hovedbehandlingen nå individuelt tilrettelagt endrings-, mestrings- og aktivitetsorientert behandling. Trening er en av grunnpilarene.

De fleste pasientene med langvarige smerter har i utgangspunktet mye lavere fysisk aktivitet enn det som er nødvendig for å holde seg friske og forebygge alvorlige sykdommer. 

Helsedirektoratet anbefaler at voksne hver uke bør være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Studier viser at en av fire friske voksne har lavere aktivitet enn dette. 

Erfaringsmessig er det en mye høyere andel sykemeldte med langvarige smerter som ikke etterlever denne anbefalingen fordi det krever ekstra stor innsats. Alt dette tilsier at både friske, men i enda større grad syke og uføre, trenger å trene. Da må vi ikke bidra til at terskelen for at disse pasientene skal trene, blir enda høyere.

I tillegg til at de fleste pasientene med langvarige smerter har langt mindre fysisk aktivitet enn det som anbefales, er det vitenskapelig dokumentert effekt av forskjellige typer gradert trening. Det hjelper for bedre funksjon, bedre kondisjon og styrke i et langtidsperspektiv. 

Oppfølging av behandling fortjener ros

Ved en rekke smertetilstander bedrer slik trening livskvalitet, fysisk, mental og sosial funksjon og reduserer til en viss grad smerte. Derfor lærer vi nå medisin- og fysioterapistudenter om forskjellige typer fysisk trening mot langvarige smertetilstander. De lærer at disse treningsformene er en viktig del av hoved-behandlingen, som er individuelt tilpasset endring-, mestring- og aktivitetsorientert behandling.

Det er forstemmende at en journalist i Minerva, et tidsskrift som mange anser som en saklig og verdikonservativ nyhetsformidler, bidrar til at sykemeldte og uføretrygdede blir stigmatisert og får dårlig samvittighet når de trener. 

Spesielt uføretrygdede kjenner stor sorg, og mange kjenner skam. Å spre myten om at syke og uføre ikke fortjener uføretrygd når de kan gjennomføre trening, er kunnskapsløst og helseskadelig. Disse pasientene bør tvert imot få ros for at de følger opp viktig behandling.

Aktuelt fra forskersonen:

Jean-Marie Le Pen er død: Hvilket ettermæle får «republikkens djevel»?

Bildene fra Gaza begraver følelsen av et mulig globalt fellesskap