På faglig grunnlag må vi tilbakevise myten om at pasienter som gjennomfører trening, ikke fortjener sykemelding og uføretrygd, skriver kronikkforfatterne. På bildet er Petter C. Borchgrevink (t.v) og Astrid Woodhouse.(Foto: Ines Jouquand Walløe / NTNU)
Trening er ikke juksing, men anbefalt mot svært mange sykdommer
DEBATT: Sykemeldte og uføretrygdede må ikke utsettes for stigma og dårlig samvittighet når de trener, men tvert imot få ros for at de følger opp viktig behandling.
Petter C. Borchgrevink, overlege og professor emeritus, NTNU Astrid Woodhouse, manuell terapeut og førsteamanuensis, NTNU Harald Sundby, spesialist i allmennmedisin, Misundlegekontor
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I debatten om hvorvidt syke som trener på treningssentre fortjener
sykemelding og uføretrygd, er det viktig å opplyse at trening er dokumentert
behandling ved svært mange sykdommer.
I denne debatten, sist berørt 6. januar på Dagsnytt 18, fikk Minerva-journalist, Sanna
Sarromaa, spørsmål fra tidligere lærer Dagfinn Moe om hva
hun egentlig mente med sitt tidligere utsagn i VG 25.mai i fjor:
«Jeg møter en del
syke og uføre på treningssenteret. Jobbe kan de ikke, men trene – det er de til
gjengjeld gode på.»
Dessuten spurte han henne om hun mente at han ikke burde
trene på treningssenter, siden han var uføretrygdet. Til dette svarte hun blant
annet at ikke alle er like syke som Moe kanskje er, og at det finnes folk som jukser.
Trening er dokumentert god behandling
På faglig grunnlag må vi tilbakevise myten om at pasienter trener, ikke fortjener sykemelding og uføretrygd. Trening er dokumentert,
god behandling ved mange sykdommer, blant annet som ett av tiltakene for at
sykemeldte skal komme tilbake til jobb.
Å spre myten om at syke og uføre ikke fortjener uføretrygd når de kan gjennomføre trening, er kunnskapsløst og helseskadelig
Uføretrygdede med kroniske sykdommer
har samme rett til behandling som andre, og trening er ofte en viktig del av behandlingen
også for dem. Denne myten som Sarromaa fremmer, vil kunne
bidra til at pasienter i mindre grad følger opp nødvendig treningsbehandling
som vi leger og fysioterapeuter starter opp.
En viktig informasjon til Sarromaa og andre er at det ofte,
ved første øyekast, ikke er så lett å se at sykemeldte og uføretrygdede er
syke.
Annonse
Svært mange steller seg pent, og prøver, så godt de kan, å være som
andre. Dessuten har mange av disse
pasientene sykdommer som ikke hindrer dem fra å gjøre enkelte fysiske øvelser
på treningssentre, for eksempel pasienter med psykiatriske lidelser.
Den vanligste årsaken
til sykefravær og uførhet i Norge er langvarige smerter. Muskel- og
skjelettsykdommer, der smerte er det mest plagsomme symptomet, er hoveddiagnose
ved legemeldt sykefravær, og rundt 50 prosent av uførhetstilfellene kan
tilskrives langvarig smerte.
Dette er alt for mange, og vi som undersøker og behandler
disse pasientene må ta et større ansvar slik at antallet langtidssykemeldte går
ned. Et tiltak vi har gode erfaringer med, er utprøving av «Nasjonalt
pasientforløp for sammensatte smertetilstander». Der får pasientene og deres
nærmeste konsultasjoner med både fastlege, spesialist og NAV-representant, noen av dem deltar på video.
På disse møtene planlegges det sammen
med pasientene tiltak og behandling, blant annet trening, for at de skal komme
tilbake i jobb.
Trening er grunnpilaren
Det har skjedd en stor utvikling av behandling av langvarig
smerte, og trening har blitt stadig viktigere.
Norsk helsevesen har
tatt inn over oss at smertestillende legemidler virker dårlig mot langvarige
smerter og at de sterkeste gir avhengighetsproblemer. Derfor er den anbefalte hovedbehandlingen nå individuelt tilrettelagt endrings-, mestrings- og aktivitetsorientert behandling. Trening er en av grunnpilarene.
Annonse
De fleste pasientene med langvarige smerter har i
utgangspunktet mye lavere fysisk aktivitet enn det som er nødvendig for å holde
seg friske og forebygge alvorlige sykdommer.
Helsedirektoratet anbefaler at voksne
hver uke bør være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat
intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon
av moderat og høy intensitet. Studier viser at en av fire friske voksne har
lavere aktivitet enn dette.
Å spre myten om at syke og uføre ikke fortjener uføretrygd når de kan gjennomføre trening, er kunnskapsløst og helseskadelig.
Erfaringsmessig er det en mye høyere andel sykemeldte
med langvarige smerter som ikke etterlever denne anbefalingen fordi det krever
ekstra stor innsats. Alt dette tilsier at både friske, men i enda større grad
syke og uføre, trenger å trene. Da må vi ikke bidra til at terskelen for at disse
pasientene skal trene, blir enda høyere.
I tillegg til at de fleste pasientene med langvarige
smerter har langt mindre fysisk aktivitet enn det som anbefales, er det vitenskapelig
dokumentert effekt av forskjellige typer gradert trening. Det hjelper for bedre
funksjon, bedre kondisjon og styrke i et langtidsperspektiv.
Oppfølging av behandling fortjener ros
Ved en rekke smertetilstander bedrer slik
trening livskvalitet, fysisk, mental og sosial funksjon og reduserer til en
viss grad smerte. Derfor lærer vi nå medisin- og fysioterapistudenter om
forskjellige typer fysisk trening mot langvarige smertetilstander. De lærer at disse treningsformene er
en viktig del av hoved-behandlingen, som er individuelt tilpasset endring-,
mestring- og aktivitetsorientert behandling.
Det er forstemmende at en journalist i Minerva, et
tidsskrift som mange anser som en saklig og verdikonservativ nyhetsformidler,
bidrar til at sykemeldte og uføretrygdede blir stigmatisert og får dårlig
samvittighet når de trener.
Spesielt uføretrygdede kjenner stor sorg, og mange
kjenner skam. Å spre myten om at syke og uføre ikke fortjener uføretrygd når de
kan gjennomføre trening, er kunnskapsløst og helseskadelig. Disse pasientene
bør tvert imot få ros for at de følger opp viktig behandling.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?