Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Strømpriser deler landet og sørger for at debatten sporer av nesten før den har begynt. Hvor mye skal strømmen koste? Bør vi begrense utenlandskabler? Er strøm et gode vi har rett til å få sterkt subsidiert? 

Norge har en fantastisk ressurs i vannkraften, men vi bruker mer enn vi bør, noe på grunn av sløsing, men mest fordi vi bruker strøm til flere formål enn nødvendig. Hvis vi utnytter potensialet i bygg og områder, vil mye være løst samtidig som vi ivaretar gode rammer for folks liv og gir muligheter for næringslivet.

Energieffektivisering før mer kraftproduksjon

Det grønne skiftet fører til omfattende elektrifisering av transportsektoren og industrien. Vi må utnytte energien bedre (energieffektivisering), ved energiomlegging fra kraft til varme, samt utnytte flere energifleksible løsninger. 

Til slutt må vi supplere med mer kraftproduksjon. Rekkefølgen av tiltakene er viktig. Hvis vi fokuserer på mer kraftproduksjon uten å energieffektivisere først, blir det som å fylle vann i badekaret uten å sette i proppen.

Bygningsmassen står for halvparten av energibruken i Norge, om lag 80 TWh årlig. Potensialet for å spare energi er stort, særlig ved rehabilitering av eksisterende bygninger. 

I Forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN) er det beregnet at vi kan spare 42 TWh av kjøpt elektrisitet innen 2050, dersom vi gjennomfører omfattende energieffektivisering og supplerer med energiproduksjon på eller ved byggene, hovedsakelig fra varmepumper og solkraft. 

42 TWh tilsvarer årlig energibruk til 2,5 millioner husstander, altså samtlige husstander i Norge.

Tiltak uten naturinngrep og til lav pris

Vi går mot en strammere effektbalanse for kraft, altså begrensninger for hvor mye strøm vi kan bruke samtidig. I Norge varmer vi opp byggene våre med strøm, og rundt halvparten av det totale strømforbruket går til dette. Dette er unødvendig bruk av strøm, siden oppvarming like gjerne kan skje ved varme. 

Dersom vi legger om fra strøm til varme, for eksempel ved varmepumper, nær- eller fjernvarme, vil dette frigjøre store mengder strøm. Bygg og områder kan være en buffer mot knapphet i strømnettet ved å være delvis selvforsynt, samt å kunne styre forbruket av strøm og tilpasse dette etter behov ved å ta i bruk energifleksible løsninger. 

Dette vil være betydelige bidrag for å bedre effektbalansen. Best av alt er at det meste kan gjøres på relativt kort tid, uten naturinngrep og til en lavere pris for samfunnet sammenlignet med mange tiltak for økt produksjon.

Vi trenger en helhetlig og langsiktig plan

Energieffektivisering av byggene våre består av lite kontroversielle og ofte lønnsomme tiltak som kan komme svært mange til gode. Godene kommer ikke bare i form av lavere strømregning som vil bidra til redusert energifattigdom, men også ofte i form av et bedre inneklima. 

Mye av potensialet i nybygg er tatt ut gjennom skjerpede forskriftskrav, men disse omfatter ikke eksisterende bygg. Det trengs kraftfulle virkemidler for å komme i gang med den storstilte omleggingen, som investeringsstøtte, grønne lån, forpliktende mål, reguleringer og kunnskap. Det trengs samkjøring av energimerking, byggeforskrifter, taksonomi og tilskuddsordninger. 

Dette vil være lønnsomt over tid. Forutsigbarhet er viktigere enn det meste annet og en langsiktig plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål vil sikre dette, gi tid til omstilling og kraftig redusere kostnader og behov for reguleringer.

Politisk makt og avmakt

Hvorfor bruker ikke politikerne mulighetene som ligger i byggene våre? Vi ser at den viktige politiske viljen mangler og mangelen på en helhetlig plan er bare ett av flere eksempler på dette. I stedet er det betalt ut milliarder i strømstøtte som er litt som å tisse i buksa for å holde varmen. 

Det er brukt mer enn 50 milliarder kroner på strømstøtte de siste tre årene, bare til husholdningene. Vi hadde kommet svært langt dersom midler i denne størrelsen hadde vært brukt på varige tiltak som vil redusere behov for strømstøtte i fremtiden (les også Energieffektivisering – en tapt mulighet i statsbudsjettet). 

Politikk er mye mer enn reguleringer og økonomiske støtteordninger, men den politiske viljen er fraværende. Vi har dessverre ikke mer tid å miste - handling bør skje samtidig med at forskning og næringsliv utvikler nye løsninger i fellesskap. 

Vi vet mye om hva som virker, men det er fortsatt et stort behov for forskning og godt samarbeid mellom akademia, næringsliv og det offentlige for å få utviklingen til å skyte fart (les også  Energi med høye utslipp kommer med høye kostnader). 

Veien til å nå mål om reduserte klimagassutslipp og bedret forsyningssikkerhet nås raskere, rimeligere og med fordeler for folk flest – ved å se på bygg og områder som en del av energisystemet.

Akutelt fra forskersonen:

Kunnskapssektoren synes å ha resignert i møte med dagens politikk. Heldigvis er det valgår

Disse ti artiklene ble mest lest på Forskersonen i 2024