Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange unge sliter. Behovet for rask, pålitelig og tilgjengelig helseinformasjon er større enn noensinne. Er fagpersoner i helsevesenet nok til å møte behovet, eller må vi lene oss på kunstig intelligens (KI)? 

På konferansen EHIN 2024, Norges største e-helse konferanse, var helseregionene enige om en ting: KI må implementeres i større skala. Dette er også et uttalt mål fra regjeringen.

Forskning utfordrer våre antakelser

En fersk studie vi har publisert i Tidsskrift for Velferdsforskning viser mulighetene KI kan ha for å hjelpe unge. 

Vi undersøkte hvordan 123 unge (16 til 20 år) vurderer svar fra KI på spørsmål relatert til unge og mental helse. Spørsmålene kom fra den offentlige informasjonsportalen ung.no. 

Svarene kom fra to kilder: (1) ChatGPT (GPT-4) og (2) fagpersoner hos ung.no. De unge ble bedt om å vurdere hvem som gav best svar: KI eller fagpersonen? 

De unge var ikke kjent med kildene. Det var en blindtest. Resultatene utfordrer våre antakelser om hvem, eller hva som gir god informasjonsstøtte. 52 prosent foretrakk svar fra ChatGPT. 19 prosent likte best svar fra fagpersoner. 29 prosent vurderte begge svarene som like gode.

Hvorfor foretrekker unge oftere ChatGPT?

Tre faktorer peker seg ut:

1. Struktur: ChatGPTs svarte ofte kort, oversiktlig, og brukte hjelpemidler, som punktlister. Dette gjorde informasjonen lettere å forstå.

2. Anerkjennelse: Mange unge opplevde at ChatGPT ga svar som gjør at en føler seg «sett og hørt». ChatGPT formulerte svar som de unge opplevde som empatiske og støttende.

3. Informasjonsverdi: Selv om fagpersonenes svar ofte var grundige, kunne de fremstå som mindre konkrete og handlingsrettede, sammenlignet med ChatGPT. Dette kan imidlertid også reflektere begrensinger som fagpersoner ved ung.no har til å gi konkret helsehjelp.

Det er viktig å understreke at vår studie kun ser på de unges subjektive oppfatninger av svarene, ikke hvilke svar som faktisk hjelper. Fagpersoner fra ung.no er også underlagt en del begrensninger som ikke gjelder for ChatGPT.

Funnene våre er likevel svært interessante. 

KI kan spille en nøkkelrolle

Vi har ikke nok fagpersoner til å dekke unges behov for psykisk helsehjelp hverken i dag eller i fremtiden. Situasjonen er spesielt utfordrende i mindre sentrale strøk, der tilgangen på psykologer, helsepsykepleiere og lavterskeltilbud er begrenset. 

I møte med unges psykiske helseutfordringer trenger vi alle verktøyene vi kan få. Her kan KI spille en nøkkelrolle.

ChatGPT og andre KI-systemer endrer utviklsomt måten vi samhandler med teknologi på, og kanskje gjelder dette særlig unge. Ifølge SSB bruker hele syv av ti unge ChatGPT og MYAI, ofte som en hjelper og støtte til dagligdagse ting. De lener seg på erfaringene KI besitter. 

KI kan svare på spørsmål døgnet rundt, til og med midt på natten, når behovet for støtte kanskje er størst. KI blir aldri sliten, syk og opplever ikke stress. Forskning har vist at KI er gode til å gi sosial støtte til unge, og at enkelte til og med etablerer vennskap til KI-baserte chatboter.

KI kan gi støtte og hjelp til millioner av mennesker som trenger det. Dette representerer en form for bærekraft som er vanskelig å ignorere i en tid der det offentlige hjelpeapparatet allerede er presset. KI kan ikke erstatte mennesker på alle områder, men være en støttespiller som gir råd og informasjon når mennesker ikke strekker til.

Effektivt samarbeid

Vi bør tenke grundig gjennom hvordan KI og fagpersoner skal samarbeide. Det er viktig å avdekke risikoene ved KI. KI kan tilby presisjon, struktur og kontinuerlig tilgjengelighet. Mennesker er bedre på kontekstforståelse, skjønn og har en dypere relasjonell forståelse. Sammen kan KI og fagpersoner møte unge med utfordringer på en bedre og mer effektiv måte.

Et samarbeid mellom KI og fagpersoner kan frigjøre ressurser. Fagpersoner kan da fokusere på de mest komplekse tilfellene, mens KI gir svar på mindre sensitive spørsmål, samt hjelpe til å styrke og effektivisere fagpersoner. Det vil gi en bedre opplevelse for brukerne, og sikre at ressurser utnyttes effektivt.

Hvor går vi herfra?

Vi står ved et veiskille, ikke bare knyttet opp mot helseinformasjon, men i mange sektorer innen helsevesenet og samfunnet forøvrig. Vi trenger derfor mer kunnskap og forskning om hvor mye ansvar vi skal gi KI. Når kan vi stole på at KI er bra nok i møte med mennesker som trenger hjelp, og i hvilke situasjoner kan KI være bedre enn mennesker?

Svarene er ikke enkle. Unge vil sannsynligvis bruker KI mer i fremtiden. Det offentlige må på banen. Vi må være bevisst at det også er kommersielle krefter i spill, hvor KI er en ny måte å hjelpe mennesker på, men også en ny måte for big tech til å tjene penger. Det offentlige må derfor ha gode alternativer til kommersielle tjenester. 

Vi må fremover sikre at KI brukes riktig i samarbeid med fagpersoner, og vi må få mer kunnskap om hvordan dette samarbeidet skal foregå.

Aktuelt fra forskersonen:

Disse ti artiklene ble mest lest på Forskersonen i 2024

Psykologiseringen av ME-pasienter synliggjør psyko­logiens umodenhet