Norske bønder, som produsere trygg og sunn mat, fortjener bedre enn påstander om at kjøttproduksjon i Norge fører til pandemier, skriver innsenderne.
Norske bønder, som produsere trygg og sunn mat, fortjener bedre enn påstander om at kjøttproduksjon i Norge fører til pandemier, skriver innsenderne.

Feil om sammenhengen mellom husdyrproduksjon og pandemier

DEBATT: Her til lands er det ingen grunn til å bruke pandemier som et argument for redusert kjøttforbruk. Vi må basere kjøttproduksjonen på vitenskap og fakta, skriver Matprat.

Kjøttindustrien fornekter kunnskapen om kjøtt, pandemier og helse, skriver Tanja Kalchenko og Nina Johansen fra Pan Norge på Forskersonen.no.

Vi fornekter ikke vitenskap og fakta, Kalchenko og Johansen. Vi baserer alt vi sier og gjør på nettopp det. Dessverre virker det som at foreningen Pan Norge velger å overse alle fakta og sammenhenger som ikke passer inn i deres virkelighetsforståelse og kampsak. De forholder seg heller ikke til reelle muligheter og begrensninger for norsk matproduksjon.

Lite smitte fra dyr til mennesker

Vi ønsker å ha en konstruktiv dialog om matproduksjon, bærekraft, dyrevelferd og folkehelse, ettersom det er viktige temaer med stor betydning både for den enkelte, dyra og samfunnet.

Med sine generelle kildehenvisninger til «Preventing the next pandemic» og «Infectious Diseases and Meat Production», viser Pan Norge til sammenhenger mellom industrialisert husdyrproduksjon og pandemier som kan være viktige globalt, og som vi er enige i at ikke er bærekraftig. Det blir likevel misvisende å bruke rapporter som omhandler produksjoner med helt andre produksjonsvilkår og rammer enn de norske som direkte grunnlag for å hevde at vi i Norge må spise mindre kjøtt.

De samme kildene nevner også andre faktorer som drivere for pandemier, noe Kalchenko og Johansen unnlater å si noe om. Zoonoser er sykdommer som smitter fra dyr til menneske og omvendt. I følge fagansvarlig for zoonoser ved Veterinærinstituttet, Hannah Joan Jørgensen, er det «lite smitte fra dyr til mennesker her, selv om det finnes mange virus og bakterier som teoretisk sett kunne smittet. Sjansen for å få smitte fra dyr er mye større i en del andre land. Vi jobber kontinuerlig med å bedre dyrehelse, utrydde sykdommer og begrense smitte. Overvåkingen av dyrehelsen og mattryggheten i Norge er av stor betydning for folkehelsen. Det er også et poeng her at mennesker kan smitte dyr».

I Norge er det godt samarbeid mellom næring, myndigheter og forskningsinstitusjoner, lav antibiotikabruk og lav smitterisiko. Det drives systematisk forebyggende helsearbeid over tid, med strenge smittevernrutiner og små besetninger som ligger spredt i et kaldt klima.

Hva med veibygging, gruvedrift og ekspansjon av byer?

Her til lands er det ingen grunn til å bruke pandemier som et argument for redusert kjøttforbruk. I stedet bør vi, som Eystein Skjerve og Ole Alvseike påpeker i sine innlegg i denne debatten, konsentrere oss om hvordan husdyrproduksjon kan foregå best mulig, både av hensyn til dyr, mennesker og miljø. De som driver en viktig samfunnsoppgave, nemlig å produsere trygg og sunn mat hovedsakelig på norske ressurser, altså norske bønder, fortjener bedre.

Produksjon av 1 kilo plantevekster til mennesker gir 4 kilo uspiselig reststoff. Det er reststoff som husdyra kan omsette til kjøtt, egg og melk.

.

Det er heller ikke så enkelt at det er utelukkende industrialisert husdyrproduksjon som fører til pandemier. I følge Andrew Dobson og hans medforfattere i en artikkel publisert i Science, er veibygging, gruvedrift, tømmerdrift og ekspansjon av byer og bosettinger m.m, alle faktorer som fører til ødeleggelse av naturområder med økt risiko for overføring av virus.

Selv om Kalchenko liker å fremstille det annerledes, deler vi oppfatningen om at arealer som kan brukes til produksjon av mat direkte til humant konsum, bør brukes til dette. På resten av arealene er det svært god utnyttelse å produsere fôr til husdyr. Og med 45 prosent av det samlede norske arealet som kun egner seg til beite for drøvtyggere, vil det være meningsløst og ikke produsere kjøtt.

Initiativ for å fase ut soyaimport

Mesteparten av det norske kraftfôret er laget på norsk korn, og selv om importert sertifisert soya bidrar til at vi får utnyttet en større andel norsk fôrkorn, er vi enige i at vi bør basere kraftfôret mest mulig på norske fôrråvarer. Kalchenko og Johansen burde derfor glede seg over at det pågår en rekke initiativ for å øke norskandel og fase ut soyaimporten ved forskning på nye proteinkilder som tang, alger og treflis. De bør også notere seg at mesteparten av fôret som importeres er restråstoffer fra annen produksjon. Som Wilhelm Windisch viste under «Global Forum for Food and Agriculture – How to Feed the World in Times of Pandemics and Climate Change»? gir produksjon av 1 kilo plantevekster til mennesker 4 kilo uspiselig reststoff. Det er reststoff som husdyra kan omsette til kjøtt, egg og melk. Å fremstille det som at det er mat vi mennesker kunne spist er derfor ikke riktig.

Vi i Matprat støtter et kosthold i tråd med de norske kostrådene, selv om Pan Norge gjentatte ganger påstår at vi gjør noe annet. Et sunt kosthold betyr å spise balansert og variert. Den siste store norske kostholdsundersøkelsen viste at nordmenn flest får i seg for lite grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk. Men det er ingen motsetning mellom å spise egg, melk og kjøtt og å spise mer fullkorn, frukt, grønnsaker og fisk. Det er bruk for, og plass til kjøtt, egg og melk i et sunt kosthold.

Som henholdsvis lege og ernæringsekspert burde Kalchenko og Johansen begge vite at det er mengde og sammensetningen av hele kostholdet over tid som er av betydning for helsa vår, og ikke en enkeltmatvare som er kilde til helse eller uhelse. Det trekkes blant annet frem både i forrige rapport fra World Cancer Research Fund og kunnskapsgrunnlaget for de nye amerikanske kostrådene.

Powered by Labrador CMS