Samværssabotasje er noe mer enn «en myte», skriver Eivind Meland.

Hvordan skal vi håndtere fiendtlighet mellom foreldre?

DEBATT: Myter og forskning om partnervold nok en gang.

Margunn Bjørnholt gjentar påstander om at samværssabotasje er en myte i et nytt innlegg på Forskersonen.no

Hun hevder at det ikke finnes dokumentasjon i forskning på at dette er et samfunnsproblem. Som andre har påpekt på Forskersonen kjenner ni av ti norske familieadvokater godt til problemstillingen. Det gjør også ansatte i familievernet. I en undersøkelse omtalt av TV2 svarte 89 prosent at de i løpet av siste halvår hadde hatt én eller flere saker der den ene forelder hadde stoppet samværet mellom den andre forelderen og felles barn.

Samværssabotasje har bare indirekte vært gjenstand for forskning i Norge. De tallene som SSB har lagt fram (mellom 26.000 og 46.000 barn uten kontakt med far i en gjennomsnittsmåned) inneholder også andre årsaker til kontakt-brudd enn sabotasje. Men det faktum at et flertall av disse fedrene ønsket mer kontakt med sine barn gir et tydelig vitnesbyrd om at samværssabotasje er noe mer enn «en myte». Tap av fedre-kontakt er også godt kartlagt i studier blant ungdom i Sogn og Fjordane. Forekomsten av kontakt-tap øker fra 5 prosent ved 11 års alder til 12 prosent ved 17 års alder, viser denne studien.

Balansert syn på familievold

Konflikten internasjonalt om hvordan vi kan håndtere foreldre-fiendtliggjøring har tilspisset seg de siste årene. Bjørnholt siterer fra EDVAW-plattformen, som har et ensidig fokus på vold mot kvinner. De avviser slik fiendtliggjøring som et uttrykk for strukturell diskriminering av voldsutsatte kvinner. Det Internasjonale Rådet for Delt Foreldreomsorg (ICSP) har et mer balansert syn og anbefaler at vi retter oppmerksomhet mot alle typer familievold samtidig som vi arbeider for barnets rett til omsorg fra begge foreldre etter skilsmisse.

Det er det vanskelig å få til med Bjørnholts utgangspunkt om at likestilt foreldreskap er en trussel mot voldsutsatte kvinner og barn. Det er heller ikke lett når Bjørnholt lukker øynene for at foreldrefiendtliggjøring representerer en form for partnervold og en risiko for barna. Hun viser til et spesialnummer av et tidsskrift der redaksjonen har invitert forskere som er kjent skeptiske til foreldrefiendtliggjøring og som ser det som problematisk i forhold til vold mot kvinner.

Det kan ikke forundre noen at disse forskerne uttrykker seg med motstand mot fenomenet og ser det som problematisk i forhold til delt omsorg. Selv om foreldrefiendtlighet ikke er undersøkt i Norge er det kartlagt i USA og Canada. Forekomsten er høy og rammer et ikke ubetydelig antall barn, ifølge denne studien.

Emosjonell kontroll utøves av begge kjønn

Selv om foreldrefiendtliggjøring ikke aksepteres av alle som arbeider i dette feltet, får det økende anerkjennelse. Bufdir har gitt ut en egen veileder om hvordan vi skal forstå samværsvegring.

Her omtales to typiske mekanismer for at en omsorgskompetent forelder settes på sidelinjen: Barnet kan bli bærer at den ene forelders bitterhet og forelderen kan utøve undertrykkende emosjonell kontroll (coersive control) mot barnet. Det sistnevnte begrep er vel kjent i volds- og traumeforskningen og kan utøves av omsorgspersoner av begge kjønn. Resultatet kan bli at barnet påtar seg voksenansvar (parentifisering) og utsettes for «rollediffusjon».

I en metastudie hvor en identifiserte grunnleggende mekanismer som kunne forklare barns helsetap i kjølvannet av konflikt mellom foreldre, var rollediffusjon og parentifisering vesentlige forklaringsmekanismer.

Delt fast bosted som rettsnorm

Det er ikke vesentlig for meg hvilke begreper vi bruker hvis vi kan enes om hva som er akseptabel og ikke akseptabel omsorgsatferd. Politikere og myndighetsorganer må kunne stole på offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og direktorater med spesialkompetanse. Her er NKVTS og Bufdir på åpenbar kollisjonskurs.

Vi skal i løpet av året revidere vår barne- og familielov. Det er synd om Bjørnholts fortolkning av egne forskningsfunn blir brukt som argument mot å innføre delt fast bosted som rettsnorm i Norge slik det praktiseres med stort hell i Belgia, Arizona og Kentucky. En slik lovendring er godt underbygget i forskning. 110 internasjonalt ledende forskere har sluttet seg til Richard Warshaks konsensus-rapport om delt og likeverdig omsorg mellom foreldre etter skilsmisse.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS