17. januar gjentar Margunn Bjørnholt sine påstander om at mødre som saboterer samvær er en myte.

Dette har hun også påstått i en tidligere artikkel på forskning.no produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som er Bjørnholt sitt arbeidssted.

Motsatt konklusjon

Siden Bjørnholt nevner lobbyvirksomhet fra fedrerettighetsaktivister, er det verdt å nevne at disse fedrerettighetsaktivistene opplever at deres arbeid for en mest mulig likestilt familiepolitikk og lovgivning historisk, ironisk nok, har møtt hardest motstand fra kvinnelige likestillingsorganisasjoner, som Norsk Kvinnesaksforening som Bjørnholt selv ledet fra 2013 til 2016.

Bjørnholt gjentar at det ikke finnes forskning som støtter det hun kaller en myte. Samtidig fremgår det ikke hvilke fakta Bjørnholt bygger sine påstander på ut over egne konklusjoner fra en kvalitativ studie av 16 mødre fra et materiale med 37 intervjuer med 28 kvinner og 9 menn.

Da er det verdt å nevne Anita Skårstad Storhaug ved NTNU sin doktorgradsavhandling om Barnevernets Forståelse av Farskap, der hun kommer til nøyaktig motsatt konklusjoner av de Bjørnholt har gjort.

Advokater opplever samværshindring

Undertegnede er leder i organisasjonen MannsForum Det er tydelig at vi i MannsForum lever i en annen virkelighet enn Bjørnholt. Det gjør også et flertall av advokatene i en spørreundersøkelse gjennomført av TV2 og Advokatforeningen: 92 prosent oppgir at de «ofte» eller «av og til» opplever samværshindring i forbindelse med foreldretvister.

Jeg har personlig snakket med mange titalls foreldre som ikke får se barna sine fordi den andre forelderen forhindrer samvær, og da også mødre som forteller at de har vært innom mange, også kvinneorganisasjoner, uten å få forståelse for hva de opplever, og at det først er når de kontakter oss i MannsForum at de møter noen som forstår dem og har kunnskap om hva de opplever.

Spesielt interessant er det at den dynamikken vi ser i disse sakene har mange likhetstrekk med det Bjørnholt i sin studie beskriver at kvinnene har opplevd. At etaters manglende evne til å avsløre denne dynamikken kan betraktes som systemsvikt, er vi heller ikke uenig i. I motsetning til Bjørnholt, så ser vi i MannsForum at dynamikken hun beskriver rammer begge kjønn. Vi ser at begge kjønn opplever at en av partene fordreier virkeligheten til egen fordel, akkurat slik Bjørnholt beskriver.

Dette er selvsagt like ille uavhengig av kjønnet til den som opplever dette. Den anerkjente psykologen Grethe Nordhelle har også uttalt seg om dette temaet til media en rekke ganger. Som jeg kommer tilbake til, er det mye som tyder på at svært mange flere fedre enn mødre opplever denne dynamikken.

Søksmål mot NAV

Det siste året har det vært mye fokus på samværssabotasje. MannsForum, med støtte fra flere jussprofessorer som har uttalt seg til TV2, mener at NAV sin praksis, som økonomisk belønner den som saboterer samvær, er i strid med loven. MannsForum har derfor valgt å gå til et massesøksmål mot NAV på bakgrunn av dette. Per i dag står det rundt 80 personer bak dette søksmålet. De fleste fedre, men også noen mødre.

Disse rundt 80 samværsforeldrene kan dokumentere at de enten har en avtale med bostedsforelder eller at en norsk rettsinstans har gitt dem medhold i at samvær er til barnets beste. Samtidig opplyser bostedsforelder til NAV at barna tilbringer mindre tid hos samværsforelder enn det denne ønsker og som har blitt avtalt eller bestemt av retten.

Men det er all grunn til å tro at disse 80 bare er toppen av isfjellet.

Langt flere fedre enn mødre treffer ikke sine barn

Bjørnholt påstår at det ikke finnes faglig støtte for at samværssabotasje finner sted, men å finne indikasjoner på omfanget er ikke vanskelig om man ønsker å finne det ut.

I henhold til tall fra SSB-rapporten «Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?» ser man at det er cirka 10 ganger mer sannsynlig at en samværsfar ikke ser sitt barn i løpet av et år sammenlignet med en samværsmor. Kombinert med at det er cirka 8 ganger flere bostedsmødre enn bostedsfedre, så gir dette at opptil 12.000 fedre og 150 mødre ikke ser sine barn i løpet av et år. Dette vil si at for hver mor som ikke ser sitt barn i løpet av et år så er det rundt 80 fedre som opplever det samme.

Samtidig viser en undersøkelse fra NOVA at blant fedre som ikke så sine barn i løpet av en måned, så var det kun 8 prosent som hadde valgt dette av egen vilje. Det at mor ikke ville var årsak i 35 prosent av tilfellene.

At Bjørnholt allikevel velger å gjenta sine påstander om at samværssabotasje ikke er utbredt, kan derfor vanskelig tolkes som annet enn at hun rett og slett ikke ønsker å se realiteten i øynene.

Rammer begge kjønn

Vel så viktig som vold mellom foreldrene er vold mot barnet. Bjørnholt sine uttalelser kan oppfattes som en ensidig fremstilling av menn som overgripere/voldsutøvere og kvinner som ofre. En rapport fra NOVA viser at mødre utøver mer mild vold mot egne barn enn fedre og like mye grov vold, men totalt sett er forskjellene små.

Å påstå at dynamikken Bjørnholt beskriver, med falske beskyldninger og omsnuing av virkeligheten, stort sett bare rammer kvinner blir skivebom. Den rammer begge kjønn og langt ifra bare der mødre sliter med en voldelig far.

Av hensyn til de tusenvis av barn som ikke får se en av sine foreldre, og som kanskje i tillegg bor med den minst egnede omsorgspersonen, så vil jeg anbefale at Bjørnholt ser på samværssabotasje i sin neste studie. Slik kan den faglige kunnskapen hun etterlyser bli etablert, men det kan kanskje hende at hun ikke vil like resultatene hun får?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap