Hva som er korrekte historiske kilder, og hva som stammer fra gjenfortellinger i sagalitteraturen, er en viktig distinksjon i hvordan vi opplever vikinghistorien. Og akkurat dette kunne det sikkert vært mer av i denne serien, skriver innleggsforfatteren.(Foto: Viking Nilsson, hentet fra drakenhh.com)
Overdreven innvending, men god påminnelse fra Eldar Heide
DEBATT: Dokumentarer om vikinger og vikingtid produsert i andre land føles ofte som overdrevne sett med norske øyne.
Fredrik Færden, programinnkjøper,NRK
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Dette er et svar på et innlegg skrevet av Eldar Heide, som kan leses her:
Det er interessant å lese historiker Eldar Heides
betraktninger rundt den kanadiske dokumentarserien vi har kalt «På vikingtokt
til Amerika». Produksjonen er laget for et internasjonalt marked, og beskriver
byggingen og ekspedisjonene til «Draken Harald Hårfagre».
Farkosten er ment å
være en gjenskaping av et vikingskip, bygget for å bevise at den historiske
metoden å bygge åpne skip på kan gi skip som er i stand til å krysse
Atlanterhavet.
Skipet har også motor
Det er en interessant innvending fra Heide om bruken av ordet «vikingskip»,
men denne føles nok litt overdreven i dette tilfellet. Dette må sies å være en
populærvitenskapelig serie, drevet av de store dimensjonene rundt byggingen,
utprøving og de heftige seilasene.
Det er et skip bygget på 2000-tallet, som et
forsøk på å forstå hva som skulle til for å gjennomføre denne type reiser for
1000 år siden. Skipet har også sikkerhetsutstyr, som blant annet inkluderer en motor.
Men vi tror ikke at veldig mange stusser over at dette omtales som et
vikingskip.
Autentisitet har ikke vært målet
Så er det nok riktig at enkelte formuleringer kunne vært
spisset. Men vi opplever det ikke slik at målet har vært høyeste grad av
autentisitet i gjenskapingen. Som Marit Synnøve Vea sier innledningsvis:
«oppdraget var å gjenskape et av langskipene som er nevnt i sagaene».
Annonse
Første
episode skildrer også hvordan man har prøvd ut ulike prototyper, og valgt den
retningen som med moderne målinger viser seg å være den mest sjødyktige.
Deretter har man skalert denne konstruksjonen opp. Så vet vi i dag, som Heide
skriver, at saga-litteraturen ikke nødvendigvis er den mest presise for å
beskrive de reelle forholdene under vikingtiden.
Nyttige betraktninger
Draken Harald Hårfagre er
konstruert rundt en idé om hva som kunne vært mulig å gjøre med den teknologien
som var tilgjengelig, og altså delvis med sagaene som kilde.
Eldar Heides betraktninger er nyttige, og verdt å ta til
etterretning. Vi som kjøper internasjonalt innhold for NRK kommer ofte borti
utfordringer i produksjoner med temaer som er oss nære. Og dokumentarer om
vikinger og vikingtid produsert i andre land føles ofte som overdrevne sett med
norske øyne.
I dette tilfellet mener vi at serien er såpass bredt fortalt, som
i tillegg til den ekspedisjonsbaserte røde tråden byr på verdifull historisk
kontekst. Derfor har vi valgt å kjøpe inn og publisere serien, og den har nådd
et bredt publikum, som forhåpentlig har gitt både opplevelse og innsikt. Så
tenker vi nok også at Heides betraktninger kunne styrket fortellingen, dersom
produsentene hadde gått opp dette sporet i større grad.
Hva som er korrekte
historiske kilder, og hva som stammer fra gjenfortellinger i sagalitteraturen,
er en viktig distinksjon i hvordan vi opplever vikinghistorien. Og akkurat
dette kunne det sikkert vært mer av i denne serien. Heides innlegg er en god
påminnelse om det.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?