Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Selvtillit kan defineres som å ha tillit til seg selv, sine evner og ferdigheter. Denne tilliten kan være begrunnet i en form for stabil tiltro til egne kapasiteter over tid, og som utvikles helt fra barndom av (mye likt et personlighetstrekk). Den kan også være mer spesifikt knyttet til bestemte situasjoner, oppgaver eller utfordringer.

Saken er at noen folk har altfor lav tillit til seg selv, sammenlignet med den kompetansen de har, mens andre har altfor høy tillit til egen kompetanse.

Vi snakker her om en feilvurdering av egen kompetanse, i den ene eller den andre retningen.

Tygg litt på disse to utsagnene:

«(…) feeling incompetent and being incompetent are two different things» (Young i Laursen, 2008)

«Confidence doesn’t equal competence» (Tulshyan & Burey, 2021).

Når du føler deg mindre kompetent enn du faktisk er

Det første utsagnet viser til forskjellen på å føle seg inkompetent uten å faktisk være det. Det er typisk for folk som lider av det såkalte bedragerfenomenet. Det er når du føler deg mindre kompetent enn du er. 

Derved forestillingen om å være en slags «bedrager»; du har forledet folk til å tro at du er dyktigere enn du føler at du er, og du frykter at dette ganske sikkert vil bli oppdaget og avslørt på et eller annet tidspunkt.

Bedragerfenomenet, også omtalt som et «syndrom» i media (ref. impostor syndrome), er utbredt. Det gjelder ikke minst blant høyt kvalifiserte folk, paradoksalt nok. Bedragerfenomenet er for eksempel allment kjent og omtalt blant andre av leger, legestudenter, akademikere og ledere.

En forklaring er at jo mer du kan, og jo mer kunnskap du har, jo mer innser du at det er veldig mye du (fortsatt) ikke kan. Dermed vil du kunne undervurdere det du faktisk kan, noe som fører til at du føler deg mindre kompetent enn du faktisk er. Hvis det er vanskelig å bedømme egne prestasjoner eller få tilgang til informasjon om andre, skaper dette også usikkerhet.

Dermed kan egenvurderingen du gjør ende opp med å ha lite med ditt faktiske talent eller din reelle kompetanse å gjøre, og i større grad være preget av egen perfeksjonisme eller et pessimistisk tenkesett.

Når du tror du er bedre enn du er

På den andre siden er folk som overvurderer egen kompetanse, og derfor har urealistisk og overdreven selvtillit. 

Dette kan ha flere forklaringer. Den mest åpenbare er kanskje at når du ikke kan så mye om noe, har du heller ikke forutsetninger for å vurdere hvor kompetent du faktisk er på det området.

Fenomenet blitt omtalt som Dunning-Kruger effekten. Det handler om å overvurdere seg selv på den ene siden, eller å underdrive egen manglende kompetanse på den andre. Begge deler fører til at du tror du kan mer enn du faktisk kan.

Narsissister som lurer både andre og seg selv

La oss se nærmere på de som har overdreven selvtillit som et mer generelt personlighetstrekk, nemlig folk med narsissistiske personlighetstrekk eller en urealistisk og grandios selvforståelse.

Narsissister tror stort sett at de er bedre enn de er. Dette kan faktisk føre til at de får ansvar og tillit langt ut over det kompetansenivået deres skulle tilsi. For vi liker å tro på folk som virker overbevisende og sikre i sin sak. Disse kan derfor få ufortjent gehør for meningene sine, og bli sett på som ledertalenter og effektive beslutningstakere.

Forskning har vist at narsissister typisk trer frem som ledere i gruppesituasjoner og at de oppfattes som effektive på kort sikt. Over tid, når folk blir kjent med dem, oppleves de imidlertid som mindre kompetente (O’Reilly & Chatman, 2020).

Når de flinke tror at andre er minst like flink

Hvis du selv lider av bedragersyndromet, kan det være lettere å bli offer for de selvsikre narsissistene. En tendens til å undervurdere seg selv, kan også føre til en tendens til å overvurdere andre. En studie blant unge voksne i India viste at manglende kunnskap om egne evner førte til undervurdering av egne prestasjoner og dermed også til beslutningsvegring og prokrastinering.

Studien fant dessuten at de samme personene som undervurderte sitt eget kunnskapsnivå, hadde en feilaktig oppfattelse av andres kompetanse. De overdrev vurderingen av andres kapasitet og ytelse og antok at andre hadde prestert minst like bra som dem selv, eller bedre, uavhengig av de faktiske prestasjonene.

Jobb med din egen selvtillit

Realistiske vurderinger av egen kompetanse og kapasitet er viktig for å unngå både under- og overvurdering av seg selv og andre. Samtidig er den situasjonsbestemte selvtilliten ferskvare som kan svinge, blant annet basert på hvor langt utenfor komfortsonen du går, og hvem du sammenligner deg med.

Dersom du har en tendens til å undervurdere deg selv, er det noe som bør jobbes med. Det vil gjøre det lettere for deg å hevde deg selv og stå støtt i situasjoner der din kompetanse er etterspurt. Det vil også gjøre det vanskeligere for andre å urettmessig ta den plassen du skulle hatt. Det er derfor i alles interesse at ikke feil folk mangler selvtillit.

Fem tips til hvordan du kan ta din egen selvtillit på alvor:

1. Bli bevisst hva selvtillit handler om, og i hvilken grad du har tendens til å over- eller undervurdere din egen kapasitet

2. Legg merke til og noter dine utviklingspunkter og fremskritt. Ofte legger vi ikke merke til de små fremskrittene vi gjør, og får derfor ikke registrert dem. Skaff deg gjerne en personlig journal der du noterer læringsopplevelser og fanger opp din egen faglige og personlige utvikling

3. Søk aktivt etter konstruktiv og positiv feedback. Spør samarbeidspartnere eller andre hva de setter mest pris på med dine bidrag, og hva de likte best med det du tilførte i spesifikke situasjoner. Sørg for at du får flere positive tilbakemeldinger enn negative. Hjernen har en tendens til å huske bedre det negative.

4. Vær varsom med hvem du sammenligner deg med, og bli en mer aktiv oppsøker av rollemodeller som bare er litt mer erfaren og kompetent på områder som er relevante for deg. Det vil gjøre sammenligningsgrunnlaget mer realistisk og relevant.

5. Praktiser styrkebasert selvledelse, selvomsorg og positivt selvsnakk. Bli oppmerksom på hvordan du snakker om egne prestasjoner og kapasiteter både i eget hode og overfor andre, ikke snakk deg selv unødvendig ned.

Referanser:

• Axelrod, R. H. (2017). Leadership and self-confidence. Leadership today: Practices for personal and professional performance, 297-313. https://www.researchgate.net/publication/318029583_Leadership_and_Self-Confidence
• Christopher, K. I., P, P., & Herbert, H. S. (2023). Presence or absence of Dunning-Kruger effect: Differences in narcissism, general self-efficacy and decision-making styles in young adults. Current Psychology, 1-12. https://doi.org/10.1007/s12144-021-01461-9
• Drake, I. (2023). Ledelsesutdanningens muligheter: Om å utvikle en realistisk lederselvtillit i samspill med andre. https://doi.org/10.23865/noasp.192.ch6
• O’Reilly, C. A., & Chatman, J. A. (2020). Transformational leader or narcissist? How grandiose narcissists can create and destroy organizations and institutions. California Management Review, 62(3), 5-27. https://doi-org.egms.idm.oclc.org/10.1177/0008125620914989

Les også:

Slik får dating-appene tak i pengene dine

Syv råd for å takle hersketeknikker