Vi som er lege og master i samfunnsernæring vet at et sunt kosthold er svært viktig for helsen og ikke kan erstattes av kosttilskudd. Vi er fullt ut enige i prinsippet om at mat bør være hovedkilde til næring, noe det også er.

Les også:

Den norske jod-krisen: Kosttilskudd og amming er den beste måten å få nok jod

• LES OGSÅ: Vi bør tilstrebe et kosthold som gir oss de næringsstoffene vi trenger

Men det finnes næringsstoffer som det er vanskelig å få nok av uten kosttilskudd eller kunstig beriking.

Også Tine SA skriver på sine nettsider: «Et sunt og variert kosthold gir i de fleste tilfeller nok næringsstoffer. I enkelte tilfeller kan det likevel bli for lite.»

Norsk meieriindustri har også, i tråd med helsemyndighetenes anbefaling, i over 60 år beriket fôret til melkekyrne med jod (i tillegg til andre næringsstoffer), og i flere år tilsatt vitamin D direkte i flere meieriprodukter.

Usant fra melk.no

Derfor er det ikke sant, slik talskvinne fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no Thea Myklebust-Hansen, sier, at dersom man spiser etter kostrådene, er det ikke behov for kosttilskudd eller kunstig beriking.

Vi savner også en forklaring på hvorfor det er OK å tilsette jod i fôret til kyrne, men ikke OK å berike matvarer som spises av mennesker direkte med jod.

Myklebust-Hansen fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter sier at 3 meieriprodukter daglig er viktige jodkilder. Sjekker vi den offentlige matvaretabellen.no, ser vi at to glass melk/kefir og to skiver ost gir til sammen kun en tredjedel av dagsbehovet for jod for en vanlig voksen, og kun en fjerdedel av dagsbehovet for en gravid eller ammende.

Det er ikke rart at 80 prosent av norske gravide får i seg for lite jod. Dette belyser vi i en annen debatt på forskning.no

Flere eksempler på når kosttilskudd og beriking er løsningen

Staten anbefaler å berike melkeprodukter med vitamin D, noe Tine SA gjør. Alle norske spedbarn får vitamin K i form av sprøyte, og alle små barn, med unntak av dem som får morsmelkerstatning, bør få tilskudd vitamin D i form av dråper.

Alle gravide anbefales tilskudd av folat, og ganske mange gravide har behov for tilskudd av jern, i tråd med nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.

Tran har vært vanlig tilskudd av vitamin D. Brunost berikes med jern, og barnegrøt – med mange vitaminer og mineraler. Slik sikrer staten inntak av viktige næringsstoffer allerede fordi kostholdet ikke gir nok.

Staten bør også ta ansvar for jod

Staten bør også iverksette beriking av salt som brukes av matindustrien. 75 prosent av saltinntaket i norsk kosthold kommer ikke fra saltbøsse, men med brød, andre bakevarer og kjøttprodukter.Man behøver dermed ikke spise mer salt for å få nok jod.

Norge har, i motsetning til blant annet Danmark, Sverige, Finland og mange andre land, valgt å kun berike med jod fôret til kyrne. Det har til og med generelt vært forbudt for norsk matindustri å bruke jodberiket salt.

Siden 2016 har også Nasjonalt råd for ernæring i Norge anbefalt å iverksette jodberiking av salt og matvarer. Inntil dette gjøres i Norge, mener vi at kosttilskudd er det beste alternativet, noe som også er anbefalt av WHO.

Meieriprodukter – en av hovedkildene til både miljøgifter og mettet fett

Noen ganger kan det også være sunnere med kosttilskudd enn mat. 65 prosent av Norges befolkning er enten overvektige eller lider av fedme. Ost og smør er noen av de mest kaloririke matvarene – i tillegg tilfører disse matvarene svært lite jod og gir mye mettet fett – fettypen 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye av.

Samtidig er meieriprodukter, sammen med fet fisk, den viktigste kilden til miljøgifter i det norske kostholdet. Den ferske rapporten ved Vitenskapskomiteten for mat og miljø, VKM, sier følgende:

«Den norske befolkningen eksponeres i gjennomsnitt for mer dioksiner og dioksinlignende PCB fra mat enn tålegrensen.» «Matvaregruppene som bidrar mest er fet fisk, melk og meieriprodukter og kjøtt.»

I motsetning til miljøgifter er det ingen ulemper med beriking eller kosttilskudd.

Jo, «tre om dagen» ER meieriindustriens pr-kampanje

Myklebust-Hansen fra melk.no sier at tre om dagen ikke er meieriindustriens påfunn. Men det er nettopp det det er. Selve 3 om dagen er en kjent internasjonal markerdsføringskampanje. I Norge ble denne lansert av meieriindustrien allerede i 2014 – før myndighetene.

Melk.no har lenge framsnakket melk som jodkilde i Norge, noe melk.no vant stor markedsføringspris for. På meieriindustriens toppmøte - International Dairy Federation World Dairy Summit – fikk melk.no endog prisen for «beste merkenøytrale kommunikasjonskampanje», som deles ut av International Milk Promotion (IMP) group der en rekke generiske meierikontorer fra hele verden er med.

Etter hvert ble staten påvirket til å anbefale 3 om dagen, med jod som begrunnelse.

Jodberiking av kraftfôret til kyrne er ikke sunnere enn direkte beriking av matvarer og salt. Det eneste en «dugnad» rundt meieriindustriens pr-kampanjer kan bidra til - i tillegg til økt salg av melk - er opprettholdt jodmangel hos gravide.

LES OGSÅ:

Hvorfor lærer ikke ernærings­studenter om evolusjon?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap