Å få nok jod er essensielt, spesielt for gravide og ammende. Jod er nødvendig for vekst av hjernen og psykomotorisk utvikling hos foster og barn, samt for stoffskifte. For lite jod hos mor kan derfor gå ut over barns utvikling.

I mange år har vi visst at 8 av 10 norske gravide og ammende får i seg for lite jod. Og nylig kom nok en studie med interessante funn: Babyene som kun fikk morsmelkerstatning (MME) hadde fått nok jod, mens, slik en overskrift på forskning.no lyder, barna som fullammes har for lite jod.

Kosttilskudd og amming

Siden morsmelkerstatning inneholder nøye tilmålte mengder av jod, kan det virke som at morsmelkerstatning fremfor amming er løsningen. Her vil vi rope: Det er det ikke! Morsmelk har en ellers nærmest perfekt balanse av næringsstoffer og helsebringende stoffer som barnet har stor nytte av både på kort og lang sikt.

Den beste løsningen per i dag er derfor å bruke kosttilskudd før den planlagte graviditeten og ved amming. Slik vil babyen få det som er best for helsen – morsmelken – og sikrer seg tilstrekkelig med dette viktige sporstoffet – jod. På sikt må staten, og ikke gravide, ta ansvar for norsk jodkrise.

Rådet om kosttilskudd er viktigst, men kommer i skyggen

Et slikt tilskudd bør anbefales før planlagt graviditet, slik som folattilskudd. Helsedirektoratet anbefaler allerede jod-tilskudd til gravide og ammende som ikke får nok jod gjennom kosten. Men vi mener dette rådet har kommet i skyggen av blant annet meieriindustriens markedsføringskampanje «Tre om dagen». Nå er vi redde for at rådet om kosttilskudd kan komme i skyggen av morsmelkerstatning.

Vi har tidligere pekt på at melkeråd ikke er egnet til å rette opp situasjonen, men tvert imot er med på å opprettholde den norske jodkrisen. Når 8 av 10 norske kvinner, som åpenbart har hørt melkerådet minst 1000 ganger før, ikke klarer å få nok jod, er det naivt å tro at det hjelper å gjenta det samme rådet en gang til.

Ernæringsrådet skriver følgende i sin rapport om jod: «Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Det er altså nærmest umulig for gravide/ammende å få nok jod med maten – derfor er kosttilskudd og jodifisering av salt den beste løsningen.

Hvorfor er det så vanskelig å få nok jod uten kosttilskudd?

Jod er et næringsstoff som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Nordmenn er utsatte for jodmangel fordi jordsmonnet her, som i flere andre europeiske land, er spesielt jodfattig. Dette er geofysiske forhold som vi mennesker ikke kan endre på.

Det vi, eller staten, kan gjøre, er å berike mat med jod. Helt siden 1950 tallet har Verdens helseorganisasjon derfor anbefalt at myndighetene i slike land skal tilsette en adekvat mengde jod i saltet for å sikre at befolkningen får nok jod.

Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Ukraina og mange andre land har, i motsetning til Norge, har fulgt denne anbefalingen, og jodberiking av salt og andre matvarer har lenge vært en vanlig praksis over hele verden.

Jodmengden i norsk husholdningssalt er mikroskopisk sammenlignet med så å si alle andre land i Europa og det finnes få naturlige gode kilder til jod i det norske kostholdet.

For lite jod i norske matvarer

Problemet er at aller fleste matvarer blant både meieri- og fiskeprodukter, ifølge den offentlige matvaretabellen.no inneholder for lite jod til å dekke jodbehovet, spesielt når man er gravid eller ammer.

Dersom man spiser lite/ingen saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk eller yoghurt daglig, er det sannsynlig at man trenger tilskudd av jod. Behovet for jod er enda høyere for gravide og ammende og man må drikke hhv 1.2 og 1.4 liter med kumelk (eller jodberiket havremelk) for å dekke behovet dersom man ikke også spiser hvit fisk flere ganger i uken.

Jod i fisk – kun få typer fisk

Mager hvit saltvannsfisk som torsk, lyr, kolje og sei er omtrent de eneste virkelige jodrike matvarene.

Andre typer fisk som laks og sild, samt brorparten av bearbeidede fiskeprodukter som fiskekaker, fiskegrateng og fiskepinner, som utgjør en stor del av sjømatkonsumet i Norge, inneholder lite/mindre av næringsstoffet.

Tang og tare er også svært rik på jod, men det er ikke lett å måle hvor mye jod man får med de enkelte sjøplantene. Forskning.no har en fersk artikkel om tang og tare fra Havforskningsinstituttet. Behovet for jod er mellom 150 og 600 mikrogram per dag for voksne, og mindre for barn, og derfor er det lett å få for mye.

For lite jod i melk til å dekke jodbehovet

Kumelk inneholder jod i stor grad fordi maten til kyrne er kunstig beriket med jod. De aller fleste meieriprodukter på det norske markedet gir likevel altfor lite jod. Unntaket er melk og yoghurt, men disse må man drikke i mengder som tydeligvis blir altfor store for åtte av ti norske kvinner.

Så store mengder melk kan også gå på bekostning av andre matvarer med viktige næringsstoffer. En oppsummering av 121 studier om melk og helse fra Harvard universitet fra 2020 viser dessuten at det ikke er belegg for å anbefale så mye som tre porsjoner meieriprodukter daglig, grunnet helserisiko. 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, ifølge statens Handlingsplan for bedre kosthold. Hovedkilden til dette fettet er meieriprodukter.

Forskning er bra, men det er på tide med god kommunikasjon og handling

Klar og tydelig kommunikasjon om jodtilskudd for kvinner som kan bli gravide og som ammer, er viktig inntil videre. Dette er enkel, tilgjengelig og billig, og skissert av nasjonale retningslinjer.

Det er ellers på tide å endre norsk jod-strategi og iverksette adekvat jodberiking av salt og enkelte matvarer, slik både WHO og ernæringsrådet har anbefalt i mange år.

LES OGSÅ:

Fødende kvinner i Norge under pandemien: Lite helsepersonell på vakt, mangelfull oppfølging, partner ekskluderes

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap