Nina Johansen og Tanja Kalchenko fra PAN Norge, tidligere Helsepersonell for plantebasert kosthold, skriver i sitt innlegg 13. juli om den norske jodkrisen. Grupper av befolkningen i Norge, særlig kvinner i fertil alder, gravide og ammende, får ikke i seg nok jod i forhold til deres daglig anbefalte inntak.

Jod bidrar blant annet til normal forbrenning hos voksne, utvikling av sentralnervesystemet hos foster og normal vekst hos barn. Derfor er det svært viktig at særlig gravide og ammende får i seg nok jod, slik at barnet også får nok.

Det er få kilder til jod i det norske kostholdet, og meieriprodukter og hvit fisk er de største kildene. Inntaket av disse matvaregruppene har imidlertid sunket de siste tiårene, og det antas å være grunnen til at mange nå ikke får i seg nok jod.

Vi er ikke enige med Johansen og Kalchenko i at kosttilskudd og beriking av matvarer er den eneste løsningen på jodkrisen.

Og det er viktig å påpeke at kostrådet om tre porsjoner magre meieriprodukter om dagen ikke er et påfunn fra meieriindustriens side, men er en konkretisering av Helsedirektoratets kostholdsråd for magre meieriprodukter, som ble publisert som en direkte konsekvens av Jodrapporten fra 2016.

2 av 3 meieriprodukter anbefales å være melk, syrnet melk eller yoghurt, da dette er gode kilder til jod.

Å bøte på et mangefullt kosthold med kosttilskudd er ikke veien å gå

Mat skal ikke bare gi nytelse, men også påfyll og byggeklosser til kroppen. Dessverre har mange i dag et kosthold som ikke er det mest gunstige for kroppen.

Det kan enten være i form av for mye sukker, salt eller energi, eller for lite grønnsaker, fiber eller andre næringstette matvarer slik som melk og fisk, som kan resultere i at man får for lite av noen av disse byggeklossene. Jodmangelen vi ser hos mange i dag er et eksempel på dette.

Helsedirektoratets kostråd er utformet slik at dersom man spiser etter kostrådene, vil en frisk person kunne få i seg alle næringsstoffene de trenger, uten behov for kosttilskudd. Unntaket er vitamin D. Grupper av befolkningen, slik som for eksempel gravide, har i tillegg egne råd om for eksempel tilskudd av folsyre.

Det er imidlertid mulig, også for gravide, å få i seg nok jod gjennom kosten. Og et kosthold med magre meieriprodukter og fisk i tråd med kostrådene vil gi både mor og barn positivt påfyll langt utover bare jod. Men da trenger gravide for det første å vite at jod er viktig i svangerskapet og hvordan man kan få i seg nok.

Kostrådene trenger et kollektivt løft

En landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i april 2022, viste at gravide og ammende ikke får den informasjonen de trenger om jod av helsepersonell.

83 prosent av kvinnene som hadde fått barn i løpet av de siste tre årene oppga at de hadde fått informasjon om at folsyre er viktig i svangerskapet av fastlege, jordmor eller helsesykepleier. For jod var tallet kun 34 prosent.

Vi er enige i at det er naivt å gjenta de samme rådene gang på gang, uten at noe skjer. Derfor trenger vi en dugnad rundt kostrådene. Ikke bare for gravide, men for hele befolkningen. Og ikke bare for jod, men for alle faktorer ved et sunt kosthold som henger i en tynn tråd jo lengre vekk vi beveger oss fra det som er anbefalt.

Vi vet at det å følge kostrådene har mange fordeler både på folkehelse- og individnivå.

Vi trenger en kollektiv framsnakking av verdien av et sunt og variert kosthold. I tillegg trenger vi strukturelle tiltak som legger til rette for et slikt kosthold.

Enkelt? Nei, men dersom vi stadig skal bøte på et mangelfullt kosthold med kosttilskudd er det ikke godt å si hvor det vil ende.

Ja, noen vil kunne trenge kosttilskudd. Ikke alle klarer eller ønsker å øke inntaket av enkelte matvaregrupper. Men kosttilskudd bør ikke være en rask og enkel løsning når det å spise sunt og variert blir for vanskelig for folk.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap