Jod er nødvendig – både for hjerneutvikling hos foster, skjoldbruskkjertel og stoffskifte. I vår kronikk på forskning.no var vi bekymret for helsen til barna til de 80 prosent norske gravide, som ikke får nok jod med kosten.

Vi mener at dette er myndighetenes ansvar, og vi lurte på om helseminister Bent Høie vil rydde opp i den norske jodkrisen. I stedet fikk vi svar fra direktøren i melk.no, Ida Berg Hauge, som benyttet anledningen til å fremme ku-melk – som om den var en del av løsningen.

De fire matvarene Berg Hauge bruker i sitt eksempel på hvordan man kan dekke jodbehovet, var en viktig del av norsk kosthold på 1950-tallet. Selv om disse fire inneholder rikelig med jod, representerer disse kun en promille av det matvaretilbudet vi har i 2020. De aller fleste matvarer blant meieri- og fiskeprodukter, inneholder så lite jod at det er vanskelig å dekke jodbehovet, spesielt når man er gravid eller ammer.

Det er derfor vi har jodkrisen i Norge, der 80 prosent av norske gravide, samt flere andre befolkningsgrupper, har et så lavt jodinntak at det har skapt bekymring.

Melk.no sitt eksempel står i sterk kontrast til det nordmenn faktisk spiser i 2020.

«Vanlig mat» dekker bare en fjerdedel av jodbehovet

Sjekker vi den offentlige matvaretabellen.no og sorterer etter jodinnholdet, ser vi at mesteparten av fiske- og meieriprodukter gir betydelig mindre jod enn de fire utvalgte produktene i melk.no sitt eksempel.

Norges sjømatråd skriver at «det som utgjør størstedelen av det faktiske sjømatkonsumet er bearbeidede produkter av annen fisk, som fiskekaker, fiskegrateng og fiskepinner.» Slike produkter har et langt lavere innhold av jod enn filet av torsk, lyr, kolje eller sei tilberedt fra bunnen og kjøpt i ferskvaredisken.

200 gram fiskekarbonader av mager fisk gir 50-100 mikrogram jod, og av fet fisk - enda mindre. Selv med fiskekarbonader til middag sju dager i uka, er risikoen for å få for lite jod fortsatt stor.

Dette gjelder også meieri, og man kan faktisk få mer jod fra en kopp kaffe enn fra to brødskiver med noen av de mest kjente typene av mager ost.

Berg Hauge skriver at helsenorge.no anbefaler tre porsjoner «jodrike meieriprodukter» daglig, men problemet er at mange magre meieriprodukter er langt ifra så jodrike som hennes eksempel, ifølge matvaretabellen.no.

To brødskiver med mager ost, sammen med et beger yoghurt fra «God morgen»-serien og et glass lettmelk gir 54 mikrogram jod - en tredjedel av dagsbehovet for en voksen og en fjerdedel dagsbehovet for en som ammer.

Videre er det verdt å merke seg at de offisielle kostholdsrådene ikke sier noe om tre porsjoner daglig – dette er noe de skriver på helsenorge.no, Helsedirektoratets nettsider for publikum. Kostholdsrådene sier kun at magre meieriprodukter bør være en del av kostholdet. Og denne oppsummeringen av 121 studier om melk og helse fra Harvard universitet fra 2020 viser at det ikke er belegg for å anbefale så mye som tre porsjoner meieriprodukter daglig, grunnet helserisiko.

Mange, spesielt unge, velger i dag havremelk fremfor ku-melk, blant annet fordi havremelk er mer bærekraftig. Heldigvis har produsenter av plantemelk tilpasset seg den globale trenden, og nå er det like mye jod og kalsium i havremelk som i kumelk.

Jod er myndighetenes, ikke forbrukernes ansvar

Det er utopi å forvente at nordmenn i 2020 vil spise slik de gjorde på 1950-tallet. Kjernen i problemet er at det er få matvarer i kosten som er gode jodkilder, og risikoen for jodmangel er stor.

Det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking, og dette er myndighetenes ansvar. Vi er derfor ikke enige med melk.no som velger å legge dette ansvaret på den norske forbrukeren. Det burde ikke være nødvendig å ta kosttilskudd, spise som på 1950-tallet eller sitte med kalkulatoren for å få i seg et næringsstoff man i nesten hele verden får tilført med jodberiket salt eller mat.

Tilstrekkelig jodberiking av salt og brød er eneste løsningen som vil gjøre det enkelt for nordmenn å sikre god helse. Tiden har allerede vist oss at melk bare er et blindspor i jodkrisen.