Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De nye nordiske ernæringsanbefalingene, NNR2023, har blitt kritisert fra flere hold for å mangle solid kunnskapsbasert forankring, og for å være gjennomført med lav grad av åpenhet. 

Rune Blomhoff, leder for NNR2023 og medlem i Nasjonalt råd for ernæring, har ved flere anledninger påpekt at de norske kostrådene skal tilpasses hva som kan dyrkes og produseres i Norge.

Nå er de nye foreslåtte rådene publisert, men det er ikke blitt gjort noen justeringer for å anbefale matvarer som faktisk kan produseres her til lands.

Foreslåtte kostråd gir mer energi fra nøtter enn rødt kjøtt

Helsedirektoratet har nå sendt kostrådene på høring, men ønsker ikke tilbakemelding på mengdeanbefalingene, bare ordlyden. Det er altså bestemt at det er anbefalt å spise 20-30 gram nøtter per dag. 

Komitemedlemmet Erik Arnesens egen forskning er også brukt som kilde til formuleringen om at et «inntak av nøtter og frø har vist en omvendt dose-respons sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdommer, spesielt koronar hjertesykdom».

les også:

Kjøtt eller plante-erstatninger? Konklusjonen er klar

Et daglig inntak av 20-30 gram nøtter høres kanskje lite ut, men nøtter, mandler og lignende er svært energitette matvarer. Da ender man opp med et råd der mer av energien i kostholdet vårt skal komme fra nøtter enn rødt kjøtt.

Nøtter er ikke bestandig bra

For alle animalske matvarer fra landbruket er det foreslått en maksanbefaling, men ikke for nøtter. Det gir inntrykk av at animalske matvarer er farlige, mens det heller er nøtter som burde hatt en maksgrense. Man bør nemlig ikke overdrive inntaket av nøtter, fordi de kan inneholde tungmetaller og farlige muggsopper (aflatoksiner).

Alle nøtter importeres til Norge. Kontroll med nivået av giftige stoffer er først og fremst et ansvar hos produsenten og importøren. Norske myndigheter tar denne faren på alvor, og Mattilsynet skriver at aflatoksiner kan være kreftfremkallende og kan skade genene. Det er ikke satt noen nedre grense for innhold som ikke kan innebære en helsefare.

Det kan være aflatoksin i en hel rekke typer nøtter, og man bør begrense inntaket av pistasjnøtter, paranøtter og peanøtter. Hasselnøtter og mandler er også utsatt. Folkehelseinstituttet skriver videre at man ikke vet i hvilken grad aflatoksin påvirker den norske befolkningen og at det er ønskelig med en reduksjon i eksponeringen.

Næringsrikt kosthold med norske råvarer ga gode helseeffekter

Mange matvarer kan ha både gunstige og ugunstige helseeffekter, og Arnesens forskning viser at ved å spise en gitt mengde nøtter og mandler, kan du senke risikoen for hjerte- og karsykdom (LHL-sykdom) med 25 prosent. Nedgangen i LDL-kolesterol var på 0,13 mmol/L. 

LDL-kolesterol er det kolesterolet som er bundet til LDL-molekylet. Dette omtales ofte som “det dårlige kolesterolet” fordi for mye av det kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Til sammenligning er det gjort en stor studie med human intervensjon (designet som en randomisert kontrollstudie - gullstandarden for å etablere årsakssammenhenger), som viste langt større positiv effekt på risikoen for LHL-sykdom. 

Resultatene viste at et næringsrikt, norsk kosthold med relativt store innslag av kjøtt eller ost var bedre enn normalkostholdet til deltagerne. Svinekjøtt utmerket seg spesielt positivt da det gjaldt risikomarkører for LHL-sykdommer, med en reduksjon for LDL-kolesterol på 0,35 mmol/L. Altså betydelig bedre effekt enn det som oppgis for nøtter og mandler.

Er det ikke rart at denne studien ikke vies noe oppmerksomhet i de nye kostrådene, selv når resultatet er i tråd med en rekke andre studier som har vist at å spise kjøtt i et ellers sunt kosthold gir gunstige helseeffekter?

Tredobling av nøttekonsum

Dersom rådet om nøtter blir stående, vil det i praksis bety at Norge anbefales å importere 45 000 tonn nøtter årlig, som er en tredobling fra dagens konsum. Overvåkning av giftstoffer er krevende, da det kan være stor variasjon innen et parti nøtter, og befolkningen er anbefalt selv å følge med på kvaliteten.

Norsk matproduksjon er underlagt strenge regler hva gjelder toksikologi (gift). Opprinnelsesland er viktig, da matvarer fra Norge gjennomgående har lavere nivå av plantevernrester, mugg og gift enn importerte matvarer.

Færre husdyr vil gi lavere selvforsyning

Disse kostrådene er uforenlige med at regjeringen har en målsetning om 50 prosent selvforsyning. Nøtter dyrkes ikke i Norge, og ut fra et selvforsyningsperspektiv er det derfor problematisk med en slik anbefaling.

Husdyrene som produserer rødt kjøtt er de som i størst grad nyttiggjør seg gras og norsk fôrkorn. Dette dyrkes i dag på hele 94 prosent av norsk landbruksareal, fordi denne jorda er dårlig egnet til andre matvarer. 

I dagens kosthold kommer 30 prosent av kaloriene fra rødt kjøtt og melk. Med de nye kostrådene reduseres det til 13 prosent (effekt av lavere mengde og magrer produkter).

Bønder kan ikke dyrke matvarer det ikke er avsetning for. Om de nye kostrådene blir fulgt, synker selvforsyningen og norskandel i kostholdet, tusenvis av norske gårdsbruk vil bli nedlagt, og det er beregner at om lag 30 prosent av dyrket mark vil bli overflødig og gå ut av drift. Disse konsekvensene er utredet i en rapport fra NIBIO.

Norske råvarer og god helse kan kombineres

Risikoen for sykdom ved å spise rødt kjøtt er så godt som ikke-eksisterende. Det er faglig uenighet om at inntaket av kjøtt og annen animalsk mat i kostholdet bør reduseres. Det er derimot svært stor sjanse for at lavere nivå av animalske proteiner i kostholdet vil gi mer fedme og uhelse i befolkningen.

Som forskningen fra NMBU (og flere) viser, er det fullt mulig å ha et kosthold med høy norsk andel, samtidig som helsen blir betydelig forbedret. En styrke ved studiet fra NMBU er at maten er basert på råvarer, med alle nødvendige næringsstoffer, og i mindre grad industrielt framstilte matvarer.

Dette viser at det er fullt mulig å anbefale et kosthold med mat fra norsk landbruk og matkultur, som samtidig gir bedre helse. Denne oppfordringen sender jeg herved videre til Helsedirektoratet.

Norsvin SA er et avlsselskap, med utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk som sine viktigste oppgaver.  Norsvin SA har hovedkontor på Hamar, med underavdeling på Ås, og har til sammen rundt 90 ansatte.

Les også:

Fallende IQ og flere psykiske helseplager: Er gen Z den fortapte generasjonen?

Kan debatten om dødshjelp vekkes til live i Norge?