Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Etter Emmanuel Macrons gjenvalg i 2022, har livets slutt («la fin de vie») blitt et av hans viktigste politiske prosjekter. I mai skal nasjonalforsamlingen behandle et lovforslag om å tillate dødshjelp for uhelbredelige og døende pasienter. Kan et fransk ja vekke liv i den norske debatten?

Et borgerpanel for aktiv dødshjelp

Forslaget om å tillate dødshjelp er et resultat av en, for nordmenn, demokratisk nyvinning. 185 franskmenn ble valgt ut ved loddtrekning til å sitte i et borgerpanel for å ta stilling til om det var behov for å endre det juridiske rammeverket rundt livets sluttfase. 

I sluttrapporten fra april 2023 tok panelet til orde for å tillate dødshjelp. Avgjørelsen er i tråd med folkeviljen: Meningsmålinger viser at et stort flertall er tilhengere av en form for aktiv hjelp til å avslutte livet.

Også i Norge er et flertall for dødshjelp: 70 prosent av nordmenn ønsker å legalisere aktiv dødshjelp. Det er et demokratisk paradoks: En overveldende majoritet av nordmenn er for dødshjelp, men standpunktet er ikke representert av noen partier på Stortinget.

Paradokset kan forklares av at interessene til en intens minoritet trumfer interessene til en passiv majoritet. Det kan også skyldes at det er upopulært for politikere å minne velgerne på deres dødelighet.

At flertallsmeningen ikke er representert på Stortinget, er en grunn til å prøve et borgerpanel også i Norge. Et borgerpanel vil ta det politiske initiativet vekk fra partier som ikke vil bli sett som dødens budbringer. Et borgerpanel passer også godt siden dødshjelp reiser dype etiske spørsmål og går på tvers av politiske skillelinjer.

Det franske lovforslaget

Lovforslaget som ligger på bordet i Frankrike vil tillate dødshjelp til voksne som er i stand til å ta avgjørelsen selv. For å kunne motta dødshjelp, må man lide av en uhelbredelig sykdom som er livstruende på kort eller mellomlang sikt, og der smertelindring ikke er et godt alternativ.

Dersom helsepersonell avgjør at kriteriene er tilfredsstilt, vil pasienten få en dødelig dose medikament som vedkommende tar selv. Hvis helsen ikke gjør det mulig å ta dosen selv kan en få hjelp til å innta medikamentet av en lege eller sykepleier eller en «frivillig tredjeperson» pekt ut av den syke.

Selv om ordet «selvmord» ikke nevnes i lovforslaget, er den franske løsningen en form for «legeassistert selvmord». Navnet peker på at den primære måten dødshjelpen gis er at legen skriver ut en dødelig dose medikamenter med hensikten å assistere pasientens selvmord, snarere enn at legen tar livet av pasienten selv.

At en lege og sykepleier likevel kan gi pasienten giftbegeret, gjør at ordningen også kan regnes som «eutanasi». I Oregon, som har hatt legeassistert selvmord siden 1997, er det ikke lov for en lege eller en sykepleier å administrere dødshjelpen. Det er derimot normen i Belgia, Nederland, Luxemburg og en del andre jurisdiksjoner. Der kan pasienten be om at legen skal ta livet av dem.

les også:

Få barn eller leve til du er 130 år, hva velger du?

De franske vilkårene likner imidlertid mer på Oregon-modellen. I Oregon er det et krav om at pasienten må ha en dødelig sykdom som gir dem mindre enn seks måneder igjen av livet. I det franske forslaget må man ha en dødelig sykdom som er forventet å ta livet av pasienten på kort og mellomlang sikt, hvor mellomlang sikt forstås som at en har måneder igjen.

I Benelux-landene trenger ikke pasienten være nær døden for å få innvilget dødshjelp. De må imidlertid lide uutholdelig, ikke ha realistiske utsikter til bedring og ha et konsistent ønske om å dø.

Det er satt av god tid til å diskutere lovforslaget, først i en egen kommisjon og deretter i åpne plenumsdebatter i den franske nasjonalforsamlingen, før teksten etter planen skal voteres over 11. juni. Mest sannsynlig vil det komme flere endringsforslag, men det forventes likevel at loven til slutt vil bli vedtatt ettersom det er flertall for aktiv dødshjelp både på den franske venstresiden og i presidentens eget parti.

Høyresiden er derimot splittet. Leder i gaullist-partiet Les Républicains Éric Ciotti er selv i tvil om hva han skal stemme, mens Marine Le Pen, som er parlamentarisk leder for det høyrepopulistiske Rassemblement national, ønsker å prioritere bedre smertelindring fremfor å «hjelpe folk med å dø». Begge partiene har fristilt sine folkevalgte, slik at de kan stemme ut ifra samvittigheten.

Argumenter for og imot aktiv dødshjelp

Å ta stilling til aktiv dødshjelp krever at man må gå inn i en rekke etiske spørsmål. Det bør ikke være tvil om at noen ganger er livet verre enn døden. Når livet er dominert av lidelse, en ikke har realistiske utsikter til bedring og innstendig ønsker å slippe, er det ofte en lettelse for pasienten når døden inntreffer.

Det er større uenighet om vi bør framskynde døden. Mange mener det er galt å drepe, selv når drapet skjer på bestilling fra pasienten og døden er ønsket.

Et annet ankepunkt er legens rolle. Mange leger ser sin jobb som å hjelpe og ikke skade og er derfor mot dødshjelp. På den annen side, hvis legers primære forpliktelse er å helbrede når de kan, og ellers forhindre lidelse og respektere pasientens autonomi, taler det for å tillate dødshjelp.

Et annet hensyn er hvilke samfunnsmessige virkninger en lovendring vil få. Hvis dødshjelp er en mulighet, kan det være at flere vil føle at de bør avslutte livet for ikke å være til byrde. På den annen side, skal vi nekte folk som lider uutholdelig og innstendig ønsker å dø en verdig vei ut av livet, på grunn av spekulasjoner om mulige samfunnsvirkninger? Dødshjelp reiser mange spørsmål.

Aktiv dødshjelp i Norge – et spørsmål om tid?

I Norge er dødshjelp forbudt. Dersom det franske lovforslaget blir vedtatt, kan det være med på å vekke liv i den norske debatten igjen. Det trenger vi og spesielt den delen av det norske folk som mangler politikere som fører deres sak og de mange som skulle ønske en mer verdig avslutning på livet enn det som er mulig i dag.

Ukens episode av Frankrike forklart handler om aktiv dødshjelp. Hør episoden her.

Les også:

Jeg er friskmeldt, men jeg er ikke frisk

Følelsene rundt et fysisk og et virtuelt kyss kan være nokså like