Det er gode grunner til å legge om til et mer plantebasert kosthold, ifølge kronikkforfatterne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Kjøtt eller plante-erstatninger? Konklusjonen er klar
KRONIKK: Ny, omfattende studie har sammenlignet helseeffekter av kjøttprodukter og plantebaserte erstatninger.
TanjaKalchenkolege
NinaJohansenMaster i samfunnsernæring
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Hva er best for helsen din: kjøttprodukter eller
plantebaserte kjøtterstatninger? Det er et spørsmål som mange lurer på,
spesielt i en tid der flere og flere velger å redusere eller kutte ut kjøtt fra
kostholdet sitt.
Nå har en omfattende studie publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet gitt et tydeligere svar
på dette. Studien har sett på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og
multimorbiditet – det vil si forekomst av flere kroniske sykdommer samtidig.
Forskerne bak studien brukte data fra drøyt 266.700 personer fra sju
ulike land, som var en del av den store og pågående kohortstudien EPIC. Disse
personene ble så fulgt i elleve år for å se om de fikk hjertesykdom, kreft
eller type 2 diabetes.
EPIC-studien
er et stort forskningsprosjekt i Europa som følger en gruppe mennesker over
(prospektiv kohortestudie) tid for å undersøke hvordan kostholdet vårt kan
påvirke risikoen for å utvikle kreft og andre sykdommer som hjerte- og
karsykdommer
Forskjell på ultraprossesert mat
Studien avdekket at et høyt konsum av
ultraprosessert mat ser ut til å være forbundet med høyere risiko for sykdom.
Men det interessante er at da de analyserte ulike matvarer separat, oppdaget de
at de ulike undergruppene av ultraprosessert mat hadde svært ulik effekt på
helsen.
Mange plantebaserte kjøtt- og melkeerstatningsprodukter kategoriseres som ultraprosessert mat, men kan være næringsrike og sunne
Noen undergrupper av ultraprosessert mat
var mer skadelige enn andre. Disse var hovedsakelig animalske produkter og brus
med kunstig eller naturlig sukker. Derimot var det ikke tegn til skadelige
helseeffekter forbundet med for eksempel ultraprosesserte frokostblandinger,
brød eller plantebaserte erstatninger for kjøtt og meieri.
Det er bred enighet om at utfordringen med
ultraprosessert mat er at den ofte har høyt innhold av salt, usunt fett eller
sukker, og lavt innhold av næringsstoffer. Men heller ikke dette stemmer
alltid.
Annonse
Mange av de vegetariske
erstatningsproduktene er næringsrike. Mattilsynet analyserte i 2022, i samarbeid
med Havforskningsinstituttet 25 av de mest solgte plantebaserte
middagsprodukter og drikker/melkeerstatninger.
De konkluderte med at det er lite uønskede stoffer i slike produkter og at de inneholder omtrent like mye protein som i
tilsvarende kjøttprodukter, litt mindre fett og mer fiber.
Ultraprosessert mat er et begrep som
har skapt mye debatt og forvirring. Det kommer fra NOVA-klassifiseringen, som
er et system for å sortere matvarer etter hvor mye de er industrielt behandlet:
fra uprosessert og minimalt prosessert til ultraprosessert. Både
innholdsstoffene og prosesseringsmetodene vektlegges når man klassifiserer
matvarer som ultraprosessert.
Som mange har påpekt er det er urimelig at
matvarer som påvirker helsen så forskjellig har havnet i den samme ultraprosesserte
kategorien. Noen undergrupper av ultraprosessert mat har nøytral eller en mulig
beskyttende effekt for å utvikle sykdom, mens andre kategorier er assosiert med
negativ helseeffekt. Klassifiseringen er derfor unyansert og skaper mye forvirring.
Mange plantebaserte kjøtt- og
melkeerstatningsprodukter kategoriseres som ultraprosessert mat, men kan være næringsrike og
sunne (for eksempel at de er rike på fiber og har god proteinkvalitet).
Det er viktig å ta i betraktning at kjøtterstatningene
ofte erstatter bearbeidete kjøttprodukter, som er klassifisert som
overbevisende kreftfremkallende. De frarådes derfor å spises selv i små
mengder, på regelmessig grunnlag.
Disse utgjør omtrent 50 prosent av kjøttinntaket. Det
i seg selv gjør det verdt å legge om kostholdet til mer plantemat, selv med
innslag av bearbeidede produkter en gang i blant.
Annonse
Tanja Kolchenko er leder i foreningen Mat for helsen, som fremmer økt inntak av plantekost og mindre kjøtt. Kolchenko driver også bloggen Vegetarlegen og er styremedlem i Dyrevernalliansen.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?