Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Menneskelig kreativitet er evnen til å finne på noe nytt, inkludert å løse problemer på overraskende eller nyskapende måter.

Kreativitet er avgjørende for utformingen av originale ideer med uventede og verdifulle resultater. Vi skiller mellom kombinatorisk og transformativ kreativitet.

Kombinatorisk kreativitet skaper originale ideer ved å modifisere og kombinere allerede kjente ideer. Transformativ kreativitet oppstår når nye perspektiver og problemstillinger muliggjør radikalt nye ideer som er mer enn en modifikasjon eller kombinasjon av eksisterende ideer.

Nyskapning krever transformativ kreativitet

Kreativitet er sentral i kunsten. Et bilde malt med kjente teknikker i en etablert stil er et resultat av kombinatorisk kreativitet, mens et maleri i en ny stil gjerne malt ved hjelp av nye teknikker krever transformativ kreativitet.

Kunstnere med utstrakt transformativ kreativitet er sjeldne. Eksempler er Michelangelo med takmaleriet i det sixtinske kapell og Picassos kubisme.

Det trenger ikke å være noen forskjell i kvaliteten på kunsten frembrakt av kombinatorisk og transformativ kreativitet, men transformativ kreativitet resulterer gjerne i kunstverk som overrasker, sjokkerer eller begeistrer langt utover det som er vanlig for kombinatorisk kreativitet.

Kreativitet er ikke mindre viktig innen områder basert på regler og logisk tenkning, som matematikk og teknologiske fag. Tallteori og kaosteori er resultater av transformativ kreativitet innen matematikk, mens dampmaskinen og transistoren er eksempler på transformative teknologiske oppfinnelser.

Det gjelder generelt at banebrytende resultater ikke oppstår ved logisk tenkning alene, det trengs transformativ kreativitet for å utvikle nye problemforståelser og teknikker for problemløsning.

Et gjennombrudd oppstår gjerne når det er en konflikt mellom eksisterende måter å forstå et problem på. Behovet for å løse konflikten og fjerne usikkerheten leder så til radikalt nye ideer om hvordan problemet løses.

Et eksempel fra fysikken er relativitetsteorien til Einstein som løste konflikten mellom Maxwells elektromagnetisme og Newtons bevegelseslover.

Kunstig intelligens kan kun oppnå kombinatorisk kreativitet

Målet til fagfeltet kunstig intelligens (KI) er å lage datasystemer med menneskelignende intelligens.

Dagens KI-systemer trenes på store datamengder, typisk fra internettet, og etter avsluttet trening kan systemene svare på mange typer spørsmål ved å kombinere informasjon inkludert i designet eller tilegnet under treningen.

Ifølge forskerne Andrea Roli, Johannes Jaeger og Stuart A. Kauffman kan ikke KI-systemer oppnå transformativ kreativitet. Hovedårsaken er at KI-systemenes funksjonalitet er begrenset av eksisterende menneskelig forståelse.

Både designet og treningsdataene til et system introduserer konsepter og kategorier som bestemmer hvordan det svarer på spørsmål, men KI-systemet kan ikke oppdage eller skape nye ideer som ikke springer ut av disse fastsatte konseptene og kategoriene.

Systemet kan kun frembringe nye ideer ved å modifisere eller kombinere kjente ideer allerede inkludert i designet eller introdusert under trening.

Med andre ord, KI-systemet har bare kombinatorisk kreativitet. Det kan ikke oppnå menneskers banebrytende transformative kreativitet.

Selv om vi ikke kan lage KI-systemer med transformativ kreativitet, er det mulig å lage KI med kombinatorisk kreativitet. Leserne kan selv prøve KI-systemet Dall·e 2 fra OpenAI.

Systemet skaper bilder i samme stil som for eksempel Matisse, van Gogh, eller Warhol, men det kan ikke lage bilder i en radikalt ny stil.

ChatGPT er et annen mye omtalt KI-system fra OpenAI med kombinatorisk kreativitet. Systemet svarer på spørsmål innen mange områder. Alle svar er ikke riktige, noen er mer eller mindre fri fantasi, men både ChatGPT og Dall·e 2 illustrerer at vi kan forvente KI-systemer med betydelig kombinatorisk kreativitet i fremtiden.

Kombinatoriske kreativitet fra kunstig intelligens kan bistå menneskelig transformativ kreativitet

I fremtiden blir hvordan vi utnytter den kombinatoriske kreativiteten til fremtidige KI-systemer viktig. Et samfunn hvor KI-systemer tar over menneskers kreative arbeid blir fattigere på kunstneriske opplevelser og vil ha mindre teknologisk fremgang fordi systemene mangler transformativ kreativitet.

For å unngå en slik utvikling, trenger vi KI-systemer som lar mennesker utvikle flere og bedre transformative ideer. KI-systemene må understøtte en gjentakende prosess hvor mennesker utforsker mange potensielt gode ideer, velge ut de mest lovende og forfiner dem gjentatte ganger.

Den store beregningskapasiteten til fremtidige KI-systemer vil gjøre det mulig å utforske flere kombinatoriske ideer enn i dag. For eksempel kan systemene skape mange variasjoner av bilder og tekster.

Fordi KI-systemene har tilgang til mer eksisterende kunnskap og ideer enn hva brukerne besitter vil systemene lage uventede forslag. Disse overraskende forslagene kan igjen inspirere transformative ideer hos brukerne.

Fremtidige KI-systemer trenger interaktive brukergrensesnitt som presenterer ideer ved hjelp av plot, flytdiagrammer, nettverk, bilder, 3D modeller, video og lyd. Et fleksibelt brukergrensesnitt lar brukerne se problemer og utfordringer på nye måter og oppdage sammenhenger som ikke bare er modifikasjoner av kjente ideer.

Et tidlig eksempel på et slikt system er den nylig annonserte kombinasjonen av Wolfram Mathematica og ChatGPT. Mathematica er et system for avanserte tekniske beregninger med et kraftfullt og fleksibelt grafisk brukergrensesnitt.

Fremtidige KI-systemer med stor beregningskraft og avanserte brukergrensesnitt vil hjelpe mennesker å utvikle transformative ideer i omfattende kreative prosesser. Systemene vil gjøre det mulig for mennesker å løse problemer og utfordringer innen kunst, kultur og vitenskap som krever utstrakt kombinatorisk og transformativ kreativitet.

les også

Hvordan setter vi fart på urban gruvedrift i Norge?