… «jævla n****» … «Hvordan kan du be en hvit mann om å gå ut», ropte fotballkjendisen Bernt Hulsker til dørvakten Jwan Rasho mens han forsøkte å få Hulsker ut av baren fordi Hulsker var for full.

«SHUT THE FUCK UP» … «Du er for mørkhudet til å være her», sa komikeren Atle Antonsen til forfatter Sumaya Jirde Ali etter å ha snakket engelsk til henne og fått til svar at hun snakker norsk.

De to ovennevnte hendelsene førte i 2022 til store diskusjoner om rasisme i den norske offentligheten og i sosiale medier. Bernt Hulsker ble dømt til betinget fengsel for hatefulle ytringer for sine kommentarer til dørvakten. Antonsens sak ble henlagt. Begge kjendisene forklarte at de forsøkte å være morsomme, og at de ikke er rasister.

les også

Hvit uvitenhet og berettigelsens rasisme

Måten sakene ble diskutert på, og de ulike forståelsene av rasisme som kom til syne, viser at det fortsatt er behov for mer informert kunnskap om temaet. Mange som utøver rasisme, ser ikke på seg selv som rasister. Kjendisenes uttalelser tyder også på mangel på kunnskap om mekanismer som fører til rasisme og konsekvenser den har for de av oss som opplever det.

Black lives matter synliggjorde rasisme i Norge

Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) i 2020 og Stop Asian Hate-bølgen (SAH) aktualiserte diskusjonen om rasisme i store deler av verden. BLM og SAH bidro til å synliggjøre erfaringer rasisme i Norge, og behovet for forskning på temaet.

Etter BLM har det kommet flere studier og samfunnsvitenskapelige undersøkelser av rasisme. Mange av disse er inspirert av både antirasistiske sosiale bevegelser, og nyere teorier om rasisme, ofte fra USA og UK.

Begreper som strukturell rasisme, mikroaggresjoner, interseksjonalitet og kritiske hvithetstudier setter et kritisk søkelys på vante forestillinger om rasisme. Rasisme er nemlig ikke noe som bare ekstremister driver med, det er ikke et tilbakelagt stadium av historien, og det er ikke noe som skjer andre steder. Rasisme er noe som angår oss alle, her og nå.

Noen av oss merker det daglig på kroppen, og må stadig kjempe for å håndtere rasismens konsekvenser. Andre av oss ser ikke rasisme med mindre vi blir gjort oppmerksomme på hvordan den ofte arter seg, og hvilke konsekvenser den har.

Vi må finne de fruktbare teoriene

Et relevant faglig spørsmål er hvordan teorier som oppstår ett sted (for eksempel USA) kan brukes for å forstå andre steder (for eksempel Norge). Her er det en balanse mellom å la seg inspirere av ny teori, og å kritisk vurdere om det passer i vår sammenheng.

Vi mener at denne oversettelsesprosessen ikke kan gjøres abstrakt. Vi må prøve ut nye teorier på norske forhold i konkrete studier, og vurdere teorienes fruktbarhet. Målet er hverken å importere eller forkaste Amerikansk teori ukritisk, men å utvikle et fagspråk for å forstå rasisme på norsk.

Strukturell rasisme i Osloskolen

I et temanummer av det vitenskapelige tidsskriftet Norsk sosiologisk tidsskrift har vi, sammen med en rekke forskerkollegaer, satt søkelyset på nettopp de mekanismene som fører til rasisme og konsekvenser de har for de av oss som opplever det i Norge. Funnene fra de ulike norske studier viser at rasisme kommer frem i ulike former basert på blant annet nasjonal tilhørighet, religion, språk og hudfarge.

Rasisme uttrykkes også ulikt avhengig av hvilken arena som undersøkes, slik som skole, idrett eller i hverdagen. Studiene viser også at rasisme kan oppleves ulike basert på kjønn og klasse.

For eksempel viser Bjordal at fritt skolevalg i Oslo fører til at der majoritets- og minoritetselever konsentreres i ulike skoler. Dermed oppstår «hvite» og «brune» skoler.

Samtidig etableres det et statushierarki mellom skoler der «hvite skoler» blir sett på som en tryggere og bedre skole å gå på, mens «brune skoler» blir betraktet som uattraktive. Det er et uttrykk for norske forme for strukturell rasisme.

Rasisme mot Norges nasjonale minoriteter

Et annen funn viser hvor stor og omfattende rasismen er mot to av Norges nasjonale minoriteter: romer og romanifolk/tatere. Solvor Lauritzen legger frem et rammeverk som viser de mange måtene rasisme rettet mot romer og romanifolk/tatere, kalt antisiganisme, fremtrer på.

Lauritzen viser hvordan antisiganisme ikke er tilfeldige holdninger hos enkeltindivider, men er tett knyttet til norsk nasjonsbygging og institusjonsbygging.

Rasisme i idrett

Prisca Massao og Bente Skogvang viser i sin studie at norsk idrett både reproduserer og utfordrer ideer om hvithet og nasjonale identiteter i Norge. Mange svarte norske idrettsutøvere opplever at rasisme påvirker deres utvikling av norsk identitet.

Svarte idrettsutøvere blir presentert som ikke helt norske nordmenn i norske medier. Hvite idrettsutøvere blir presentert som normen. Samtidig utfordrer norske svarte idrettsutøvere som gjør det bra, idealer om den hvite norske idrettsutøver.

I tillegg møter de mange stereotypier og fordommer på bakgrunn av andre idrettsutøveres feiltrinn. Noen opplever for eksempel å mistenkes for doping.

Rasisme mot adopterte, etterkommere og innvandrer fra Øst-Asia

Med utgangspunkt i intervjuer av nordmenn med opprinnelse fra Øst-Asia (adopterte, etterkommere og innvandrere) viser Solveig Hessaa-Szwinto hvordan studiens deltakere opplever rasistisk, seksualisert og hatefull tilsnakk. Mange har erfart rop eller tilsnakk av følgende typen:

«Jævla guling!» «Spiser du hund?» «Ching chong!» «Hvor mye koster du?»

Slik rasisme finner sted på ulike arenaer som skolen, jobb, på gata og andre offentlige steder. Rasismen disse informantene erfarer bidrar blant annet til svekket selvfølelse, utfordringer med å utvikle identitet og tilhørighet og barrierer i arbeidslivet.

• Les også: Å ta avstand fra rasisme er ikke det samme som å bekjempe den

På tross av kunnskapen som skapes i dag om temaet, er det likevel mange mennesker som fortsatt ser på rasisme som noe overdrevet. Noe som ikke skjer i Norge. Nye forståelser av rasisme blir avfeid som en amerikansk tendens.

Vi håper å bidra til økt forståelse av rasisme. Forhåpentligvis kan et faglig norsk rasismespråk hjelpe flere å sette ord på sine egne erfaringer – både som mottakere og avsendere av rasisme. Slik kan forskning bidra til et mer effektivt antirasistisk arbeid.

LES OGSÅ:

Er du over gjennomsnittlig høy, har du trolig også gått på universitetet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap