Men høydeforskjellen er ikke hva den en gang var. Mens gjennomsnittshøyden for kvinner og menn med lang universitetsutdanning (4 år eller mer) har holdt seg stabil, viser vår studie fra Tromsøundersøkelsen at resten av befolkningen har tatt igjen noe av høydeforspranget.

Forskjellene krymper

Siden 1979 har over 31 000 tromsøværinger i alderen 30-49 år fått målt høyden sin som en del av Tromsøundersøkelsen. Vår studie viser at de som ble født på 1930-tallet og hadde lang universitetsutdanning, i gjennomsnitt var rundt fem centimeter høyere enn de som fullførte sitt utdanningsløp med grunnskolen. Men denne høydeforskjellen ble gradvis mindre for hvert tiår.

Blant personer født på 1970-tallet, var forskjellen i gjennomsnittshøyde nærmest halvert og det er ikke fordi de med lang universitetsutdanning hadde krympet. Den reduserte høydeforskjellen skyldes heller at høyden hadde økt blant de med grunnskole, videregående eller kortere universitetsutdanning (inntil 4 år).

Kroppshøyde er avhengig av arv og miljø

Hvor høy vi blir bestemmes i stor grad av genene våre. Flere tidligere studier fra Norge og andre europeiske land har imidlertid vist at også miljø og oppvekstsvilkår spiller inn: Dersom levekårene til befolkningen bedres over tid, så kan dette gi utslag i form av økt kroppshøyde.

Derfor er ikke utdanningsnivået i seg selv det mest interessante funnet, men heller hva utdanningsnivået kan representere, nemlig forskjell i oppvekstsvilkår. Høydeforskjellen blant de som ble født på 1930-tallet kan ses i sammenheng med forskjeller i oppvekstsvilkår som igjen har innvirkning på oppnådd høyde i voksen alder. Oppvekstsvilkår hadde nok også en innvirkning på hvem som hadde mulighet til å ta høyere utdanning.

Vi kan anta at de som ble født på 1930-tallet og som fikk muligheten til å ta universitetsutdanning, sannsynligvis kom fra familier med høy utdanning og god inntekt. I perioden mellom 1930 og 1977 skjedde det endringer i samfunnet som kan bidra til å forklare utjevningen i gjennomsnittshøyde vi ser blant tromsøværingene.

Helsetilbudet og boforholdene til befolkningen bedret seg, og vi fikk en reduksjon i infeksjonssykdommer blant barn som hemmet vekst og dermed også høyde i voksen alder. Større deler av befolkningen fikk et bedre og mer næringsrikt kosthold som også har bidratt til økt gjennomsnittshøyde. Funn fra vår studie viser at gjennomsnittshøyden flater ut blant kvinner og menn i Norge født etter 1960, og det stemmer overens med andre studier.

Ingen regel uten unntak

Det er viktig å påpeke at selv om gjennomsnitthøyden i befolkningen flater ut, så kan man se økt høyde i grupperinger innad i befolkningen. Dette kan tyde på at høyden fortsatt øke innad i noen samfunnsgrupper dersom oppvekstsvilkårene ligger til rette for det. Det finnes selvsagt også individuelle forskjeller i høyde innad i alle utdanningsgruppene og fødselskohortene.

Så selv om de med lang universitetsutdanning har en høyere gjennomsnittshøyde på gruppenivå, finnes det både lave personer med universitetsutdanning og personer på høyde med basketballspillere hvis høyeste gjennomførte utdanning er grunnskole.

Henrik Ibsen målte 1,57 på strømpelesten, Edvard Grieg var bare 1,52. Napoleon, derimot, som har gått inn i historiebøkene som en liten mann med stormannsgalskap, var i virkeligheten høyere enn gjennomsnittet. Oppfattelsen av ham som lav, beror på en misforståelse. Frankrike og Storbritannia benyttet nemlig måleenheter som hadde likt navn, men ulik verdi.

Når britene oversatte den antatte høyden til Napoleon direkte uten å ta høyde for de ulike verdiene i måleenhetene og kombinerte det med noen svært effektive karikaturtegninger, beseglet det hans historiske ettermæle som kort av vekst.

Fortsatt sosiale forskjeller i høyden

Høydeforskjeller mellom ulike grupper i samfunnet er ikke et nytt fenomen. Det fantes på 1800 tallet også. Eksempelvis, har høydeforskjellen vært på opptil 22 cm mellom 16-årige gutter fra overklassen og arbeiderklassen i England. I dagens Norge er det fortsatt slik at både helsen og høyden din bestemmes av arv og miljø.

Selv om høydeforskjellene er mindre uttalt enn tidligere, har langt fra alle samme oppvekstsvillkår og levekår som igjen kan gi utslag i høyden man oppnår i voksen alder.

Funn fra vår studie viser en utjevning i høydeforskjellene mellom ulike samfunnsgrupper i Tromsø, men det er uvisst om denne utviklingen vil fortsette, slik at man klarer en sosial utjevning i høyde fremover.

LES OGSÅ:

Slik skiller akademikerkroppen seg fra andre kropper

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap