Innsektene forsvinner med skremmende fart, og halvparten av verdens fugler kan stå i fare for å sulte ihjel, skriver Erik og Sverre Tunstad.
Innsektene forsvinner med skremmende fart, og halvparten av verdens fugler kan stå i fare for å sulte ihjel, skriver Erik og Sverre Tunstad.

Halvparten av verdens fugler kan sulte i hjel

KOMMENTAR: Når vi utrydder mange nok arter, risikerer vi at verdens økosystemer kollapser – med ukjente, men ganske sikkert dramatiske følger.

World Wide Fund for Natures (WWF) nye Living Planet Report resulterte i både dramatiske medieoppslag og kritikk. WWF ble beskyldt for å «trikse » med statistikken, blant annet i Minerva.

Det er ingen grunn til bekymring, fikk vi høre, det eneste vi trenger å gjøre, er å ta litt ekstra vare på de nokså få dyrene som sliter.

Men dette er feil.

Vi kverner naturen i stykker.

De som mente WWF «trikset», fant støtte i en artikkel skrevet av Leong og kolleger i 2020. Da forskerne fjernet de få, ekstremt dårligste populasjonene i WWFs rapport, fant de at resten fremsto som stabile.

Dette er ett av stedene kritikerne tar feil. Tar vi vekk ekstremt dårlige tall, må vi nemlig også fjerne de ekstremt gode, slik Murali og kolleger gjorde i sin artikkel fra 2022.

Gjør vi det, ser vi at også det store gross av dyrepopulasjoner sliter.

Insektene forsvinner

Hvis vi nå kan rydde dette til side, og heve blikket: Utover statistisk rusk, finnes det noen grunn til å påstå at det biologiske mangfold ikke forsvinner? Eller for å være litt mer kranglete i formen; har skeptikerne sett seg rundt?

Og har de studert litteraturen?

FNs naturpanels (IPBES) siste rapport sier at naturen forfaller. Verdens naturvernunions (IUCN) rødliste forteller at 41 prosent av amfibier er truet og videre: 37 prosent av haier, 33 prosent av koraller, 27 prosent av pattedyr, 21 prosent av reptiler og 13 prosent av fugler.

Dette reflekteres i verdens samlede vekt av biologisk materiale (biomasse), hvor vi mennesker og våre husdyr utgjør 960 gram per kilo pattedyr på global basis.

Dette er en farlig utvikling. Biologisk mangfold er ikke bare en nytelse – det er det som holder klodens økosystemer sammen. Når vi utrydder mange nok arter, risikerer vi at de kollapser – med for oss ukjente, men ganske sikkert dramatiske følger.

Uansett hva vi mener om WWFs bruk av statistikk, vi står altså overfor en katastrofal utryddelse av hele vårt biologiske mangfold.

For oss som er økologer og entomologer (innsektsvitere) og de siste årene har jobbet med problemtatikken rundt utryddelsen av insekter, er det mest naturlig å se situasjonen derfra.

Det er de siste 15 årene publisert en mengde rapporter som konkluderer med at insektene forsvinner med skremmende fart. Enkelte populasjoner er blitt redusert med sjokkerende 97 prosent på 23 år, veldig mange andre er blitt redusert med godt over 50 prosent.

Halvparten av alle fugler kan sulte ihjel

Hva vil det bety om insektene, ikke forsvinner, men reduseres i antall individer og arter? For det første, vil omtrent halvparten av alle fugler sulte ihjel i løpet av noen dager. De lever av insekter, og disse er borte. Deretter vil bakterier og smitte spre seg, siden insektenes renovasjon også er borte.

Med tiden vil vi finne at maten også forsvinner – selv om vi nok vil overleve, dog med et kjedeligere kosthold. Plantene blir nemlig ikke lenger pollinert av insektene. Deretter vil mye av verdens skjønnhet forsvinne – blomsterplanter vil gradvis måtte vike for andre, mindre vakre planter som ikke er avhengige av insektenes befruktning.

Og til sist vil den virkelige krisen inntreffe: Økosystemene vil slutte å virke som de skal. Hva som skjer da, aner vi ikke.

Skal vi våge å tvile?

Så kan man fremdeles velge å tvile. Og skeptikere har rett i at vi ikke har full oversikt. De fleste undersøkelser er foretatt i rike, vestlige land. Hvordan står det til i resten av verden?

Det lille vi har av tilsvarende undersøkelser fra tropiske områder, peker samme vei som våre. Og ta deg en titt sydover – regnskogene forsvinner – hvor tror du de mange millioner tropiske artene overlever nå?

Man kan også innvende at vi ikke har forsket lenge nok til å være sikre. Kan de fallene vi ser idag være en del av en naturlig svingning som vi ikke har data nok til å gjenkjenne? Ja – det går an å håpe, men er det fornuftig å satse på at populasjonstfall på mellom 40 og 98 prosent egentlig bare er naturlige krusninger?

Og om forskningen ikke er god nok, eller har vært utført lenge nok; la oss si at vi ender med et populasjonsfall av mer moderat størrelse. Selv et fall på fem eller ti prosent per tiår vil være å regne som en katastrofe. Forskjellen er bare at jorda ikke ligger livløs om tjue år, men om 100.

Hva skal vi gjøre?

Kritikerne har forøvrig helt rett når de minner oss om at vi snart er åtte milliarder mennesker på jorda, og at alle disse har rett til verdige liv. Dette er et poeng vi selv har lagt vekt på i mange tidligere artikler. Men denne erkjennelsen bør ikke skremme oss fra å se at vi har et gigantisk problem ventende, rett rundt svingen.

Biomangfoldet forsvinner på grunn av klima, og kan bare i begrenset grad reddes gjennom «klimamøter». Det som truer mangfoldet, er det samlede presset av åtte milliarder menneskers daglige gjøren og laden.

Naturen forsvinner av fysiske årsaker – landbrukets omgang med sprøytemidler og vår fysiske ødeleggelse: nedhugging av skog, asfaltering, drenering, utbygging – vi kverner naturen i stykker.

Vi kan selvsagt ikke regne med at kloden skal være uberørt av vår tilstedeværelse. Vi er nødt til å akseptere at arter dør ut. Men vi kan redusere avgangen, for eksempel ved rett og slett å vise større varsomhet.

For å få til dette, må vi allokere alt vi har av ledig kapital, til å fysisk verne så mye natur som det er mulig å få vernet. Og vi må foreta alvorlige omveltninger innen landbruket – hvilket heller ikke er noen liten utfordring, befolkningsveksten tatt i betraktning.

Det kommer ikke til å bli enkelt, men det er mulig.

Uansett hva vi mener om WWFs bruk av statistikk, vi står altså overfor en katastrofal utryddelse av hele vårt biologiske mangfold. Det er her vi må sette fokus. Det er veldig langt unna noe vi skal «følge nøye med på», slik enkelte politikere liker å si - vi må handle, raskt!

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS