I den nasjonale klimadebatten tar spørsmål om oljestans, karbonprising og vindmøller stor plass. Men disse store og viktige spørsmålene angår de færreste av oss i det daglige. Og selv om folk andre steder i verden opplever akutte klimakatastrofer, utløser ikke det en sterkt nok vilje hos mange nok nordmenn til å endre adferd.

Det er mye enklere å få med folk på å løse hverdagsproblemene deres framfor verdensproblemer.

Gitt at kommunikasjon skal bidra til å redusere utslipp, så må den bidra til å endre handlinger. Her presenterer vi fem påstander som det er verdt å reflektere rundt når kommuner, direktorat, aksjonsgrupper, lokale bedrifter og så videre skal bygge kommunikasjon rundt tiltak og klimaplaner. Etterfulgt av råd for hverdagen. Rådene er dels basert på egne og andres erfaringer, dels på gjeldende kommunikasjonstrender og dels på forskning.

Ikke snakk om klima hele tiden

Selv om et tiltak bidrar til å redusere klimautslipp, er ikke dette aspektet det aller viktigste for en stor andel av oss. Mange kjører el-bil bare fordi de er billigere. Vi installerer varmepumpe og etterisolerer fordi strømmen er dyr. Vi spiser grønnsaker fordi det er godt.

Det nye flotte tilbudet en rusinstitusjon gir, er viktigere enn at bygget er av massivtre og har skyhøy Breeam-score. Et nytt sykkelskur ved fergekanten handler for mange mer om helse og frisk luft enn å redde klima.

Færre biler på veien kan handle mer om trygg skolevei enn å redusere klimautslipp. Begrensinger på arealbruk kan være vel så mye om å ta vare på de vakreste naturstedene folk bruker.

Ved å kommunisere flere grunner til å være med på det som er klimasmart, kan du utløse en større begeistring rundt utslippsreduserende tiltak og adferd. Da Lofoten skulle lage en klimastrategi, involverte og kommuniserte de med alle mulige sektorer.

Mange av tiltakene handlet om å løse helt andre problemer, men felles for dem var at alle bidro til å redusere utslippene. Og det bringer oss over til neste punkt:

Alt er en klimasak

Skrev ikke vi nettopp at man ikke skal snakke om klima hele tiden? Samtidig har veldig mange saker en klimaside. Transport, mat og bygg er åpenbare, men kommunikasjon rundt omstilling kan også skje i det små. Å få med folk på små endringer kan åpne veien for større endringer siden.

Å forbedre et lokalsamfunn handler om en rekke store og små endringer. Veldig mange av disse kan øke eller redusere utslipp. Ingen flytter til et nytt sted fordi er der så voldsomt flinke til å kutte klimagassutslipp.

Men mange flytter til steder hvor det er godt å bo. Eller vil være med på tiltak som gjør bygda eller bydelen bedre. Om disse samtidig reduserer utslipp er jo det en fin bonus. For enkelte. (Se punktet over.)

Det må ikke gjøre vondt

«Folk dør i av flom i Pakistan og dersom du ikke straks slutter å spise kjøtt og fly til syden og begynner å sykle til jobben, så vil enda flere dø til neste år! Har du ikke skjønt noen verdens ting?!»

Blir du skikkelig gira og motivert nå? Noen blir sikkert det, men ikke mange nok.

Hvis kommunikasjonen din om klima alltid har ett mørkt bakteppe, så kan dette bli tungt både for avsender og mottaker. Vi vet at folk generelt motiveres mer av (egne) muligheter enn av å unngå (andres) tap. Vi vet også at folk er mer redd for å tape enn de gleder seg over muligheten til å vinne. Så hvordan utnytter vi best disse to egenskapene hos folk flest?

De som klarer å engasjere og begeistre folk så mye at de blir med på endringer klarer ofte å knytte kommunikasjonen til et målbilde folk synes er attraktivt. Det kan handle om utviklingen av lokalsamfunnet, nye muligheter eller arbeidsplasser, enklere hverdag, renere nærmiljø og så videre.

Igjen er vi tilbake til å løse hverdagsproblemer og skape verdens beste sted å bo. Grønn næringsutvikling som skaper nye arbeidsplasser, bedre folkehelse og god stedsutvikling gjør jo ikke vondt. Det motiverer.

Du må finte ut det nasjonale klimatrollet

Hvis du gjennom kommunikasjonen din legger klodens og nasjonens utfordringer på den enkeltes skuldre, havner man fort opp i de polariserte diskusjonene som er vanskelige å håndtere.

De store nasjonale diskusjonene rundt økte avgifter, diverse forbud og avvikling av oljeproduksjonen egner seg godt til polarisering. Polarisering er det store nasjonale klimatrollet som spiser lokalt engasjement til frokost.

Jo nærmere du kommer kommunikasjon rundt den delen av løsningen akkurat du sitter på, der du er, jo lettere er det å isolere dine budskap fra det nasjonale klimatrollet. Snakk om de lokale utfordringer og fordeler, om hvorfor akkurat dere skal løse akkurat denne utfordringen.

La folk få lov til å ha holdningene sine i fred

Det er fristende å ta folk til inntekt for ønsket om å leve så klimavennlig som mulig hvis de blir med på tiltakene eller forslagene dine. Ikke gjør det. Ikke fall for fristelsen å tillegge alle som er med på omstillingen det samme motivet, nemlig at dette er noe de gjør for å «redde klima.»

Hvis du kjører elbil fordi utslippene er lavere, kjører andre elbil fordi det er billigere. Selv om du sykler til jobb fordi det er klimariktig, sykler andre for å gå ned noen kilo.

Ikke ta andres handlinger til inntekt for dine beveggrunner. Kos deg heller med at stadig flere endrer adferd og la folk få ha sine beveggrunner i fred. Hold kommunikasjonen rundt dette.

Vi kjenner folk som identifiserer seg langt unna miljøbevegelsen, men som likevel kjører el-bil, sparer på strømmen og ferierer uten store utslipp. Å fortelle disse menneskene at dette er noe de gjør «for klima» at de støtter miljøbevegelsen eller at de, skrekk, burde identifisere seg med oss andre «klimavennlige», kan få dem til å gå fullstendig i vranglås.

Husk at noen av menneskene tar valg som bryter med sosiale normer i miljøene de tilhører. Applauder dem for det. Ikke forvent at de også skal bryte med holdningene til den samme gruppen. Da blir kostnaden ved å kjøre el-bil fort veldig høy.

LES OGSÅ:

Klimaendringer: For å gjøre det som kreves, trenger vi kanskje å bli litt skremt

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap