4 graders global temperaturøkning er ikke sannsynlig, men dessverre ikke utenkelig. Skulle så galt skje vil Norge oppleve noe som minner om Grønlands klima, ifølge Dag O. Hessen.

Klimaendringer: For å gjøre det som kreves, trenger vi kanskje å bli litt skremt

KRONIKK: Hverken verden eller menneskeheten går under, men vi står ved et vendepunkt, skriver professor Dag O. Hessen.

Verden er nå mer eller mindre offisielt inne i en ny tidsepoke, Antropocen. Denne menneskets tidsalder kjennetegnes ved at vi har satt vårt fotavtrykk på planeten, atmosfæren inkludert, på en måte som er nesten ufattelig.

Det er mye godt å si om mennesket, men vi har blitt for mange og for flinke på en måte som kan underminere livsgrunnlaget for kommende slekter av Homo sapiens og de millioner av andre arter vi deler planeten med. Det betyr ikke at verden går under, heller ikke menneskeheten, men vi står ved et vendepunkt.

Klima og natur henger sammen

I flere generasjoner har vi vent oss til at verden går framover, levestandarden blir bedre, kjøpekraften øker og så videre. Samtidig har det gitt en forventning om at denne linjen kan fortsette, men det kan den ikke. I alle fall ikke med en vekst som bidrar til økende nivåer av CO2 og stadig reduksjon av natur.

For dette dreier seg ikke bare om CO2, men også om tap av natur – natur som vi er avhengig av både for tilgang til mat og vann. Den samme naturen tar også hånd om halvparten av våre CO2-utslipp, primært gjennom plantenes fotosyntese på land og i hav.

Vi nærmer oss en situasjon hvor vi kan oppleve selvforsterkende effekter i klimasystemene, en type snøball-i-kram-snø eller domino-effekter, der det settes i gang prosesser som ikke lar seg stoppe.

I verste fall kan havstrømmer, havis, breer, skoger (som Amazonas), og permafrost også nå et vippepunkt hvor de går over i en annen, uønsket tilstand.

For is og bre innebærer dette en ustoppelig nedsmelting, for havstrømmer at de plutselig svekkes kraftig, og for skoger at de på grunn av hogst, tørke og brann bikker over til skogløse områder.

Hva er et vippepunkt?

Kjennetegnet på slike vippepunkter er en rask endring fra en tilstand til en annen, og at de er vanskelig å reversere. Det ubehagelige ved det er også at det er vanskelig å forutse når de inntrer, hvor den kritiske terskelen befinner seg. Dette er en annen type respons enn den gradvise og forutsigbare der endringene kan framskrives.

Vissheten om slike skumle, potensielle terskler bør i seg selv trigge politiske, samfunnsmessige, teknologiske og økonomiske endringer, eventuelt vippepunkter, som kan motvirke de klimatiske og økologiske vippepunktene.

I en helt fersk artikkel i Science har forskere analysert sannsynligheten for slike vippepunkter i tid og rom, og forsøkt å beregne de sannsynlige temperaturgrensene for når de kan inntre. De har endt opp med 15 potensielle, storskala vippepunkter i ulike deler av verden, noen i hav, noen på land.

Hvor og når kan vi forvente effektene?

Noen av disse vippepunktene er ubehagelig nær i tid og rom, og enkelte kan inntre allerede mellom 1,5 og 2 grader økning i global gjennomsnittstemperatur. Dette gjelder tap av korallrev på lavere breddegrader, nedsmelting av Grønlandsisen og opptining av permafrost (som gir økt avgassing av CO2, i verste fall også metan). Overraskende nok er også nedsmelting av isen i Vest-Antarktis blant disse lavthengende effektene.

En ny studie publisert ved CBA-senteret (Senter for biogeokjemi i antropocen, red.anm) viser at den globale oppvarmingen har vært spesielt stor i de områdene som inneholder de største lagrene av frosset karbon (Wang et al. 2022).

Nedsmelting av is tar lang tid, så effektene vil ikke være umiddelbare, men konsekvensene desto større. En nedsmelting av Grønlandsisen alene vil medføre en havnivåstigning på 7 meter. Vippepunktet for Amazonas (overgang fra regnskog til savanne) er anslått å ligge mellom 2-4 grader.

Kanskje trenger vi også å bli litt skremt for å bli tilstrekkelig motivert til de omstillinger som kreves.

Og heldigvis for oss er et vippepunkt for det vi i dagligtale kaller Golfstrømmen anslått å inntre først ved over 4 graders global temperaturøkning, noe som ikke er et sannsynlig scenario, men dessverre heller ikke utenkelig. Skulle så galt skje vil Norge oppleve noe som minner om Grønlands klima.

Kanskje vi trenger å bli litt skremt

Det sier seg selv at det er umulig å beregne slike vippepunkter nøyaktig, men siden man begynte å diskutere muligheten for slike storskala og brå endringer har både studier av fortidens klimaendringer, lange måleserier og stadig bedre modeller økt presisjonsnivået betraktelig.

Noen vil allikevel hevde at dette først og fremst er egnet til å skremme. Mulig det, selv om det er verdt å presisere at ingen av disse scenariene antyder et slags globalt vippepunkt for planeten eller menneskeheten, men de sier noe om hvilke ubehageligheter som kan vente rundt neste sving.

Kanskje trenger vi også å bli litt skremt for å bli tilstrekkelig motivert til de omstillinger som kreves.

Vippepunkter i samfunn og kultur

Begrepet vippepunkt (tipping point) er ikke nytt, og stammer fra Malcolm Gladwell bestselger «Tipping points; How little things can make a big difference» fra 2000. Gladwell beskriver hvordan velkjente raske endringer i samfunnet, alt fra moter til teknologi, ja også normer og rettsregler, kan undergå raske, ofte uforståelige og uforutsette endringer.

Faktisk var Gladwells bok en sentral inspirasjon for naturvitenskapelige analyser av slike fenomener, særlig i klimavitenskapen. Og det er kanskje slike raske endringer som må bli noe av løsningen nå som klimaklokken tikker og muligheten for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, ja selv 2, blir stadig mindre.

En nylig avholdt konferanse i Exeter, med Tim Lenton og Johan Rockstrøm i front (to av de sentrale forfatterne i Science-artikkelen), tok opp nettopp dette, de klimatiske vippepunktene på den ene siden og de holdningsmessige, kulturelle og teknologiske på den andre siden - og hvordan de siste kan bidra til å forhindre de første.

Hverken samfunnsmessige vippepunkter eller det grønne skiftet vil imidlertid være tilstrekkelig uten av vi også reduserer forbruk og utslipp.

Referanser:

Armstrong McKay, D.I. et al. 2022. Exceeding 1.5°C global warming could trigger multiple climate tipping points. Science Vol 377

You-Ren Wang, Dag O. Hessen, Bjørn H. Samset og Frode Stordal. Evaluating global and regional land warming trends in the past decades with both MODIS and ERA5-Land land surface temperature data. Remote Sensing of Environment 280: 113181

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS