Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Sosial utjevning er et viktig prinsipp for barnehager og skoler i Norge. I en ny studie fant vi likevel store forskjeller allerede i barnehagen mellom barn av foreldre med høy utdanning og inntekt og barn av foreldre med lav utdanning og inntekt, og forskjellene økte utover skoleløpet.

Studien bruker data fra 243 barn fra barnehagealder til 8. trinn. Vi kartla deres utvikling i barnehagen og 1. trinn med barnevennlige oppgaver på nettbrett, og hentet data gjennom lærerrapport. Vi brukte dessuten kartleggingsdata fra 1., 5. og 8. trinn. Det ga oss mulighet til å studere barnas sosiale, kognitive og akademiske utvikling over tid.

Forskjeller som bekymrer 

Barna fra familier med lav utdanning og inntekt viste svakere selvregulering og et mer begrenset ordforråd i barnehagen og 1. trinn. Også innen matematikk fant vi store forskjeller. Videre hadde de mer utfordrende atferd og vansker i pedagogiske aktiviteter sammenlignet med barn fra familier med høy utdanning og inntekt. 

Dette er bekymringsfullt siden disse ferdighetene er grunnleggende for lek og trivsel i barnehagen. Dessuten er tidlig utvikling innen disse områdene viktig for videre læring i skolen.

Barna fra familier med lav inntekt og utdanning skåret svakere på viktige forløpere for lesing i barnehagen og 1. trinn, og også på senere kartlegging av lesing i 5. og 8. trinn. På samme måte så vi at forskjeller innen matematikk var til stede i barnehagen, og at disse forskjellene økte utover utdanningsløpet. 

Skolen har dermed ikke klart å redusere eller bremse forskjeller hos barn knyttet til familiebakgrunn, men forskjellene har tvert imot økt.

Både arv og miljø spiller en rolle 

Men er det egentlig så rart at barn fra familier med lav utdanning og inntekt viser svakere utvikling i tidlig alder? Er det ikke bare et uttrykk for felles gener? Jo, mye tyder på at gener spiller en rolle for sosiale forskjeller. 

For eksempel kan lærevansker hos foreldre påvirke barna både gjennom genetisk overføring, og ved at foreldrene kan slite med å hjelpe barna med lekser. Hvorfor skal da barnehager og skoler arbeide for sosial utjevning? Svaret på dette er at all utvikling hos barn påvirkes av både gener og miljø. For barn med ulike risiko, blir det da ekstra viktig med gode leke- og læringsmiljø.

Det var spesielt innen tidlig matematikk, selvregulering, atferd og å følge med på pedagogiske aktiviteter at barna fra familier med lav utdanning og økonomi hadde utfordringer. Barna kan fremstå som mer impulsive og vise vansker med å konsentrer seg i lek og pedagogisk aktivitet. 

Det kan se ut til at svak selvregulering er en viktig grunn for at barn fra familier med lav utdanning og inntekt sliter videre i skoleløpet, selv om vårt datasett var for lite til å påvise en slik sammenheng i statistisk forstand. Men, nylig kom det ut en stor internasjonal oppsummerings-studie som nettopp viser at svak selvregulering (eksekutive funksjoner) i tidlig alder er en av årsakene til at barn fra familier med lav utdanning og inntekt sliter videre i skoleløpet. Det er derfor grunn til å tro at dette også gjelder i Norge.

Må ha to tanker i hodet samtidig 

Flere norske studier viser tydelige forskjeller mellom barn fra familier med lav versus høy utdanning og inntekt. Vår studie skiller seg ut ved at vi så på forskjeller allerede i barnehagen, og at vi fant forskjeller innen tidlig selvregulering, språk og matematikk. Men hva kan denne kunnskapen brukes til?

Det er viktig å presisere at disse gruppeforskjellene ikke omfatter alle barn. Dette er gjennomsnittskårer, og det vil være store variasjoner innad i gruppene. Når det gjelder barnehagens arbeid, så må vi holde to tanker i hodet samtidig. 

Først må vi huske at når barn er urolige og ukonsentrerte så er det ikke av vond vilje, men det skyldes deres utviklingsnivå. Derfor må barna ikke få utfordringer som krever mer enn det de håndterer. Lange pedagogiske opplegg med stillesitting er ikke egnet for små barn generelt, og særlig ikke for barna vi her snakker om. 

Den andre tanken som er minst like viktig, er at vi ikke må gi opp barn med ulike former for risiko! Gode strukturer og et sensitivt personale i kombinasjon med engasjerende lek og aktivitet tilpasset barnas utvikling kan stimulere selvregulering, språk og matematikk. Dette er viktig for barnas samspill med andre barn i barnehagen, og for tilhørighet og læring i skolen.

Må heie på hverdagsheltene! 

For å unngå at sosiale forskjeller øker, må også skolens arbeidsmåter tilpasses slik at alle får lære ut ifra sine forutsetninger. Blant annet er det viktig at de første trinnene på skolen preges av fellesskap, lek og aktivitet. Her finnes det også en unik mulighet på SFO.

Det er også avgjørende at utdanningsmyndigheter og alle vi andre tenker på hva vi kan bidra med for å rekruttere nok dyktige og engasjerte unge voksne til å bli barnehagelærer, lærer eller medarbeider på SFO. Vi må heie på de som allerede jobber med og for barn og unge hver dag både i barnehage, skole, og SFO. 

Å støtte barns sosiale og faglige utvikling, og gi dem muligheter, må vel være det mest meningsfulle som finnes, og det forteller også mange om. La oss alle bidra til å bringe dette viktige budskapet videre!

Referanser:

• Ding, X., Li, S., Zhang, X., & Shi, J. (2024). The mediating role of executive function between socioeconomic status and academic achievement: A meta-analytic structural equation model. Learning and Individual Differences, 110, 102418.
• Størksen, I., Lenes, R., & ten Braak, D. (2024). Betydningen av mors og fars inntekt og utdanning for kognitiv, sosial og akademisk utvikling i barnehagen og videre læring. Nordisk Barnehageforskning, 21(3).

Les også:

En time daglig aktivitet i grunn­skolen – hvorfor er vi ikke der ennå?

Da kobraen ble operert på bamsesykehuset