Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den grønnkledde operasjonssykepleieren fant fram stetoskop, bandasje og plaster, men vi lekte ikke sykehus. Elefanten slet med pusten, men fikk det mye bedre da den fikk oksygenmaske over snabelen. Og på operasjonsstua ble bamsen Henry klargjort til operasjon etter en sykkelulykke.

Skummelt sykehusmiljø

Ved sykdom og sykehusinnleggelser følger det ofte usikkerhet, uforutsigbarhet, frykt, engstelse, ubehag og smerte. Dette kan gi dårlig helse både hos barna og foreldrene. Barn kan oppleve sykehusmiljøet som fremmed og skremmende. Teknisk utstyr, uvant lys og ukjente lyder kan forårsake stress. I tillegg blir barnet kanskje avkledd og undersøkt av fremmede uten at det helt forstår hva som foregår.

Barns helse blir også berørt når noen i familien blir syke. Mamma til fireåringen blir syk eller skadet og skal innlegges på sykehuset. Når barn ikke vet eller forstår hva som skjer, kan hodet fylles av bekymring og kaos. Hvordan kan dette barnet trygges på at hvitkledde, grønnkledde eller rødkledde voksne ikke er farlige, men vil ta godt vare på mamma?

Klønete og usikre ansatte

Ny forskning viser at når barnas psykososiale behov blir ivaretatt på en god måte av alt helsepersonell de møter, vil det gi bedre fysiske, psykologiske og atferdsmessige utfall på sikt både for barna og foreldrene. Likevel har ikke alltid helsepersonell kompetansen de bør ha i møte med barn. Noen kan føle seg klønete og usikre på hvordan de skal snakke med barn om alvorlige ting.

– Nå skal bamsen få mat gjennom denne slangen, sa sykepleierstudenten og holdt opp en pose med intravenøs næring.

– Er det en kobra-slange? spurte gutten på fire år.

Barn leter etter ord

En fireåring har normalt et ordforråd på rundt 2000 ord, og ved femårsalder har ordforrådet økt til 4000 ord. Barn leter ofte etter forklaringer når noen har blitt skadet eller syke. Noen ganger konstruerer de forklaringer og sammenhenger som ikke er riktige, som for eksempel at det er deres skyld at mor eller far er blitt syk.

Derfor arrangerer studentene ved bachelorutdanningene ved NTNU i Gjøvik Bamsesykehus. Her øver de på kommunikasjon og samhandling med barn. Målet er at de som helsepersonell kan møte barn på en trygg og god måte.

Bamse på båre

Rødkledde paramedisinstudenter hadde på forhånd vært på besøk i barnehagene og viste frem utstyr fra ambulansen. Gjennom lek ble barna kjent med oksygenmasker, sprøyter, stetoskop og bandasjer, og de lærte å ringe 113 hvis ulykken var ute. Noen dager senere kom 120 barnehagebarn i følge med voksne til Bamsesykehuset på NTNU. Her ble de møtt av hvitkledde sykepleierstudenter.

Første post på Bamsesykehuset var ambulansen. Bamsene ble lagt på pasientbåren og ungene tok plass i førersetet. Etter kjøretur med blålys og sirener møtte barna sykepleierstudentene. Bamsene ble lagt i sykehussenger og fikk behandling for sine skader og sykdommer. Her ble det ved hjelp av barna plastret store haier og lyttet på hjertet til både bamsene og barna med stetoskop.

I en spørreundersøkelse etter Bamsesykehuset sa studentene at:

• 98 prosent var svært fornøyde eller fornøyde med den kompetansen de tilegnet seg i samhandling med barn i bamsesykehuset.
• 96 prosent ble mer bevisst på egne kommunikasjonsferdigheter i samtaler med barn.

Studentene erfarte at det er viktig å lytte til det barna var opptatt av og å vise tålmodighet. Videre ble studentene mer bevisste på lekens betydning for å skape trygghet i møte med barn. Eksempelvis erfarte studentene hvor lett det var å få kontakt med barna når de blåste opp hansker og tegnet smilefjes på.

Les også:

Murstein varer (nesten) evig. Likevel er de klimaverstinger

Hvordan påvirker influensere deg, egentlig?