Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Indikasjonene på sammenhengen mellom mobilbruk og psykisk helse i ungdomsbefolkningen vokser betydelig. Vi står overfor en pandemi vi ikke kan overse. I korte trekk ser vi alvorlig forverring av barn og unges psykiske helse og livskvalitet fra 2012 og frem til i dag. 

Dette sammenfaller med utbredelsen av smarttelefoner og bruk av sosiale medier (SoMe). Vi mener at tydelig politisk styring og policy-utvikling kreves for å møte denne pandemien. Standpunktet vi argumenterer for er sterkt forankret i kunnskap og forskning fra samfunnsfagene.

Så hva er egentlig problemet?

Det handler om forholdet mellom en hel generasjon av unge mennesker og den ubegrensede og avhengighetsskapende tilgangen til SoMe gjennom mobiltelefonen. 

• Les også: Bruken av sosiale medier kan ha stor betydning for at flere unge får angst og depresjon

Gjennom telefoner med algoritmer bakt inn i gratis SoMe-apper har de store internasjonale teknologiselskapene ukritisk og uregulert fått tilgang til unge menneskers hjerne under utvikling, og blitt den mest lukrative bransjen internasjonalt.

Bruk av SoMe sammenfaller med psykisk uhelse

I en grundig gjennomgang av empiriske data fra hele verden viser forskerne Twenge og Rauch at en betydelig forverring av barn og unges psykiske helse sammenfaller med framveksten av SoMe og tilgjengelighet av smarttelefoner fra rundt 2012. 

les også:

Bruken av sosiale media er neppe grunnen til at flere unge får angst og depresjon

Data fra Norge og en lang rekke land viser at en voksende andel barn og unge i alle sosiale lag, opplever betydelige symptomer på depresjon, angst og andre helseproblemer. Antall barn og unge som oppsøker psykisk helsetjenester, antall resept på antidepressive medisiner og antall henvisninger til spesialisthelsetjenester har alle økt betydelig. 

Forskere argumenterer med at dette skyldes tilgang til smarttelefon og SoMe som blant annet stjeler barns oppmerksomhet, holder dem våkne og forstyrrer utvikling av gode, stabile relasjoner. Ingen har greid å etablere noen alternativ teori, men like fullt er det i enkelte fagmiljøer lav terskel for å så tvil om sammenhengen.

Tidlig bruk forverrer situasjonen

En nylig forskningsrapport fra anerkjente Sapien Labs gjennomgår internasjonale data fra 28.000 ungdommer. Her finner de at psykisk helse forverrer seg jo tidligere barn begynner å brukesmarttelefon. 

På den andre side viser resultatene at de som begynner å bruke smarttelefoner senere i livet har bedre psykisk helse som ungdom og voksen. Jenter og unge kvinner rammes hardere enn gutter og unge menn, noe som gjenspeiler kjønnsforskjeller i bruken av teknologiene; jenter bruker SoMe i større grad enn gutter.

Fremstilt som omstridt

På tross av disse resultatene, blir forskningsfeltet framstilt som omstridt i media. Flere forskere som studerer risikofaktorer og psykisk helse på individnivå har vært kritiske til sammenhengen mellom smarttelefon, SoMe og forverringen av psykisk helse hos unge. 

Resultater fra en lang rekke studier som har sett på bruken av smarttelefon og SoMe med individdata har underbygd en argumentasjon om at sammenhengen er alt for svak, eller for sprikende til å være noe å bekymre seg over. 

Problemet er at slike individbaserte studier ikke tar hensyn til det som skjer på populasjonsnivå. Den kollektive effekten av SoMe alle er utsatt for, forsvinner i skyggen til forskningen som kun undersøker individuell sårbarhet.

Forskning på befolkningsnivå

Forskere som studerer helse på befolkningsnivå, viser til at årsakene til endringer i folkehelsen som vi har observert, har sin forklaring på populasjonsnivå – altså endringer i sosiale forhold som alle i befolkningen blir påvirket av. 

SoMe har i stor grad erstattet og endret det sosiale livet hos barn og unge, og påvirker derfor alle, uavhengig om man bruker det lite eller mye. Det er dette som kalles for «nettverkseffekter» som fanger de unge i en kollektiv felle de ikke kan distansere seg fra. Forskningen viser til en rekke studier som understøtter nettopp denne effekten. 

Skeptikere peker på at mye forskningen på «nettverkseffekter» ikke måler sammenhengen direkte – slik man kan gjøre med eksperimentelle eller observasjonelle studier på individnivå. Vi er enig i dette, men hele poenget er at når alle i en befolkning er påvirket av et fenomen, i denne konteksten SoMe, er utfordringen knyttet til at det ikke finnes noen kontrollgruppe å måle opp mot. 

Sammenhengen mellom samfunnsforhold og enkeltindividers helse er kompleks, sammensatt og ikke mulig å påvise i reduksjonistiske studier med data på individnivå der man måler effekten av en eller noen risikofaktorer og individuell helse.

Hva kan gjøres?

Det er et behov for å tenke nytt både på system og individnivå. Harvardsosiologen Shoshana Zuboff trekker frem at det er behov for regulering av «Big Tech». Hun peker på at ideen om selvregulering i industrien ikke har fungert. Det kreves både lovendringer, normendringer og et bredt sett med tiltak for å håndtere utviklingen. 

Det jobbes allerede med slik politikkutvikling både i regjeringen og i EU. Det er først og fremst politisk vilje og gjennomføringskraft det står på. Tilgangen til helseskadelig teknologi må håndteres på samme måte som tilgangen til andre helseskadelige produkter som tobakk og alkohol. 

Røykeloven og alkohollovgivningen møtte også stor kritikk i sin tid men har hatt stor betydning for folkehelseutviklingen.

Det foregår en stille pandemi i de nye generasjonene og en støyende diskusjon i forskermiljøene. En voksende litteratur ser sammenhengen mellom bruk av smarttelefon, SoMe og psyke. 

Det er på tide at samfunnet tar utfordringene på alvor og at politikere tar grep slik at vi i fellesskap kan slå armene rundt og ruste opp våre kommende generasjoner.

Referanser

• Dahl, T., Foldnes, N,. (2024) Det er alvorlige feil og mangler i forskningen på sosiale medier. Aftenposten. 21.01.
• Folkehelseinstituttet (2024) https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=. Lest 24.5.2024.
• Haidt, J., (2024a). The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness. Penguin Press: New York.
• Haidt, J., (2024b). End the Phone-Based Childhood Now - The environment in which kids grow up today is hostile to human development, The Atlantic.
• Haidt, J., Rausch, Z., & Twenge, J. (2024). Social media and mental health: A collaborative review. Unpublished manuscript, New York University. tinyurl.com/SocialMediaMentalHealthReview (Lest 24.5.2024)
• Hellevik, O., & Hellevik, T. (2021). Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, (2), 104-128.
• Keyes, K. M., & Platt, J. M. (2024). Annual Research Review: Sex, gender, and internalizing conditions among adolescents in the 21st century–trends, causes, consequences. Journal of child psychology and psychiatry, 65(4), 384-407.
• Krokstad, S., Weiss, D. A., Krokstad, M. A., Rangul, V., Kvaløy, K., Ingul, J. M., ... & Sund, E. R. (2022). Divergent decennial trends in mental health according to age reveal poorer mental health for young people: repeated cross-sectional population-based surveys from the HUNT Study, Norway. BMJ open, 12(5), e057654.
• Orben A, Przybylski AK (2019). The association between adolescent well-being and digital technology use. Nature Human Behaviour. 3(2):173.
• Sapien Labs (2023). Age of First Smartphone/Tablet and Mental Wellbeing Outcomes, Sapien Labs Report.
• Sivertsen, B., Johansen, F. M. S., Lønning, K. J., Råkil, H., & på Vestlandet, S. Tittel: SHoT 2023 Tilleggsundersøkelse om psykiske lidelser blant studenter.
• Twenge, J.M. (2017). IGen: why today's super-connected kids are growing up less rebellious, more tolerant, less happy-- and completely unprepared for adulthood (and what this means for the rest of us). Atria: New York, NY.
• Twenge, J.M. (2023). Generations: The Real Differences Between Gen Z, Millennials, Gen X, Boomers, and Silents - and What They Mean for America's Future. Atria: New York
• Twenge, J., Haidt, J., Lozano, J., & Cummins, K.M., (2022). Specification curve analysis shows that social media use is linked to poor mental health, especially among girls. Acta Psychologica 224 (2022)
• Zuboff, S., (2019). The Age of Surveillance Capitalism: The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power. Public Affairs: New York

Les også:

Lite søvn har sammenheng med psykiske plager hos ungdom

 Er gen Z den fortapte generasjonen?