I en artikkel på NRK.no i juni presenteres funn fra den store helseundersøkelsen HUNT. Resultatene viser at andelen ungdom som rapporterer symptomer på angst og depresjon har doblet seg på ti år.

Samtidig vet vi at bruken av sosiale media har økt kraftig i denne perioden. Forskerne trekker derfor den konklusjonen at bruk av sosiale media er en viktig årsak til denne doblingen.

En slik kobling mellom framveksten av sosiale media og dårlig psykisk helse er ikke ny, og har hatt stor gjenklang i enkelte miljøer i USA. Men at to hendelser opptrer samtidig betyr ikke nødvendigvis at den ene forårsaker den andre. Så også med sosiale media og ungdoms psykiske helse. Vi vil med dette bidra til å rydde litt i det vi vet, og det vi tror.

Redselen for ubotelig skade på unge sjeler

La oss starte med et lite historisk tilbakeblikk: For hvert nytt medium som har blitt lansert de siste 150 årene har redselen for nær ubotelig skade på unge sjeler meldt seg. Ved pocketbokens inntog på 1800-tallet («Dime novels make lads murderers»), via fjernsynets hemming av en naturlig barndom på 60-tallet, til videospillenes medvirkning til skoleskytinger. Forskning har i all hovedsak ikke dokumentert slike sammenhenger, men hva vet vi om sosial mediebruk og psykisk helse?

Vi kan oppsummere forskningen slik: Sosial mediebruk og psykisk helse er som regel målt på samme tidspunkt, vi kan derfor ikke si hvorvidt bruk av sosiale media fører til dårlig psykisk helse, om dårlig psykisk helse øker mediebruken, eller om bakenforliggende faktorer som er felles for begge (for eksempel lav selvfølelse) er grunnen til at de tilsynelatende henger sammen. Det er ingen systematikk i forskningsfunnene. Noen finner at sosial mediebruk går sammen med god psykisk helse, andre med dårlig psykisk helse, mens noen ikke finner sammenhenger. Også en helt fersk sammenstilling av alle oppsummeringsstudier konkluderer med at sammenhengen er svak og funnene inkonsistente.

Dessuten: For å undersøke om det ene fører til det andre trengs studier som følger de samme deltakerne over tid (longitudinelle studier). Ta internettgaming for eksempel. Forskning har vist at mye internettgaming, dårlige sosiale ferdigheter og psykisk uhelse går sammen. Men skyldes dette at gaming fører til dårligere sosiale ferdigheter og psykisk uhelse?

Våre resultater viser at internettgaming ikke fører til mer psykisk uhelse, og at dårlige sosiale ferdigheter kan føre til mer internettgaming, istedenfor omvendt. (Se artikler her og her.)

De positive sidene har kommet i bakgrunnen

Når vi ser den bekymringen som råder er det ikke overraskende at forskning på sosiale media har fokusert på de negative konsekvensene. De positive sidene har dermed kommet i bakgrunnen.

Dessuten trenger vi å forstå konsekvensene av ulike typer sosial medieatferd. Vi må stille mer nyanserte forskningsspørsmål: Hvilken type bruk er særlig uheldig og hvordan kan sosiale media brukes på en måte som fremmer god psykisk helse? Hvem er særlig sårbare for de negative konsekvensene av sosial mediebruk? Hvem profiterer på sosial mediebruk?

Bare det siste året er det publisert studier som svarer på noe av dette.

Ungdom som opplever digitalt stress, som opplever seg overveldet av forventninger om å være tilgjengelig og responsiv, eller bekymrer seg for manglende anerkjennelse på nett, har for eksempel større risiko for å utvikle depressive symptomer enn dem som ikke opplever slikt stress.

En annen studie fant at samme type sosiale mediebruk påvirker jenter og gutter ulikt over tid: Jentene hadde økt risiko for depressive symptomer, guttene for nettmobbing.

Videre tyder en oppsummeringsartikkel på at det ikke er tid brukt på sosiale media i seg selv som øker risikoen for psykiske vansker, men opplevelsen av å være avhengig av digitale media.

Er du trygg er det mindre sannsynlig at sosiale medier fører til psykisk uhelse

Kort fortalt: Det er ingen enkle sammenhenger mellom sosial mediebruk og psykisk helse. Det handler om hvem du er (kjønn, personlighet, sosiale relasjoner på nett og ellers), hvordan du bruker sosiale media, hva du opplever på sosiale media (sosial tilhørighet? nettmobbing?) og hvordan du ellers har det i livet ditt.

Hvis du er trygg på deg selv, har mange venner og mestrer livet rimelig godt er det nok mindre sannsynlig at sosial mediebruk vil føre til psykisk uhelse enn hvis du er i en mer sårbar livssituasjon. På den annen side: Hvis du føler deg ensom og lite verdt kan fellesskap med andre på sosiale media kanskje forebygge psykisk uhelse.

Det er mye vi ikke vet

I årene som kommer vil vi undersøke dette videre. Målet er å bidra til mer kunnskap om sammenhengen mellom sosial mediebruk og psykisk helse.

Vi har selv vist at sosial mediebruk påvirker gutters og jenters selvbilde ulikt og at det har betydning hvordan sosiale media brukes: Jenter som ‘liker’ og kommenterer andres sosiale media-oppdateringer vurderer sitt eget utseende mer negativt over tid. Posting på egne profiler har ingen betydning. For guttene er det ingen sammenheng.

Til slutt vil vi gjerne komme med en oppfordring: Når du leser fete overskrifter som i korthet sier at sosial mediebruk skader ungdom, tenk på det vi har presentert over: Sammenhengen er kompleks, og det er mye vi ikke vet, men foreløpig er det ikke grunnlag for å hevde at sosial mediebruk er en viktig kilde til psykisk uhelse hos ungdom.

LES OGSÅ

Forskere fant ut at skjermbruken hadde nesten samme negative påvirkning på de unges livskvalitet som det poteter hadde - altså nesten ingenting

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap