Studier har vist at ungdom sover for lite. I tillegg har en stor andel av ungdom psykiske plager, i form av symptomer på angst og depresjon. Vi ville derfor undersøke mulige sammenhenger mellom nettopp søvnlengde og psykiske plager hos ungdom.

For å gjøre dette samlet vi inn data på ungdommer fra 15 til 18 års alder over to runder. Ungdommene var elever i henholdsvis 1. og 3. klasse på videregående skole.

Ungdommene som deltok i vår studie sov i gjennomsnitt 7 timer per natt. 28 prosent av dem sov 6 timer eller mindre per natt. Dette er urovekkende lite søvn, siden ungdom anbefales å sove 8-10 timer per natt.

Noe av årsaken til at ungdommene får lite søvn er at døgnrytmen deres endres på en måte som holder dem våkne til sent på døgnet, ofte til etter midnatt. Skolen starter gjerne tidlig, og dermed får de for lite søvn.

Psykiske plager hos ungdom

I en annen studie vi gjennomførte på de samme ungdommene fant vi en høy forekomst av psykiske plager (symptomer på angst og depresjon), spesielt hos jenter. Hele 27 prosent av jentene og 11 prosent av guttene opplevde psykiske plager over grensen for hva som anses som et emosjonelt ubehag i hverdagen. Det er i samsvar med annen forskning på ungdom i Norge, og verden ellers.

Det er imidlertid mange faktorer som påvirker psykiske plager hos ungdom. Det kan være alt fra genetikk til sosiale faktorer og barndomsopplevelser. I vår studie har vi altså sett på hvordan endringer i søvnlengde henger sammen med psykiske plager.

Lenger søvn gir mindre psykiske plager

Ungdom som i snitt sov lenger hadde færre psykiske plager. Og motsatt, de som sov kortere hadde flere psykiske plager. Dette gjaldt for ungdommer i både første og tredje klasse på videregående skole, jenter såvel som gutter.

Tilsvarende var økt søvnlengde over to år (fra første til tredje klasse vgs) forbundet med færre psykiske plager over samme tidsperiode. Også dette gjaldt for begge kjønn.

30 minutter mer søvn hadde en positiv effekt på ungdommenes psykiske helse. Teoretisk sett kan en økning av søvnlengden på mer enn 30 minutter gi en større effekt på den psykiske helsen, spesielt for ungdommene som sov lite i utgangspunktet.

En annerledes metode innen forskning på søvn

De fleste som har forsket på sammenhengen mellom søvn og psykisk helse over tid har undersøkt hvorvidt søvnlengde på et tidspunkt er forbundet med psykisk helse på et senere tidspunkt. Med denne metoden undersøker man om søvnlengden ved 16 år alder har sammenheng med psykisk helse ved 18 års alder.

Imidlertid foreligger det forskning som tyder på at effekten av søvnlengde på psykiske plager er kortvarig. Mange vil kjenne igjen at de blir slitne og irriterte dagen etter en natt med dårlig søvn, men at dette går fort over.

Tilsvarende vil en periode med dårlig søvn, for eksempel ved 16 års alder, kunne gå utover den psykiske helsen i samme periode man sover dårlig. Og en periode over uker og måneder med for lite søvn vil videre kunne gå utover den psykiske helsen i denne perioden.

Siden effekten av søvnlengde på psykiske plager kan være ganske kortvarig, ønsket vi ikke å undersøke om søvnlengde ved 16 års alder hadde sammenheng med psykiske plager ved 18 års alder. Grunnen til det er at det er for lang tid mellom de to tidspunktene.

Det vil være mange faktorer som påvirker den psykiske helsen ved 18 års alder som er viktigere enn hvor lenge man sov som 16-åring, inkludert hvor lenge ungdommen sover når de er 18 år.

Leseren kan spørre deg selv: er den psykiske helsen min i dag påvirket av hvor lenge jeg sov for to år siden, eller er den mer påvirket av hvor mye jeg har sovet i de siste ukene?

Fordi effektene av søvnlengde sannsynligvis er kortvarige, undersøkte vi heller om endring i søvnlengde over to år hadde sammenheng med endring i psykiske plager over de samme to årene. Det svarer på spørsmålet om endret søvnlengde over tid har sammenheng med endring i psykiske plager over tid.

En annen fordel med vår metode er at den tar hensyn til individuelle forskjeller i søvnbehov. Det er nemlig slik at det er forskjeller i hvor mye søvn vi trenger. Noen klarer seg kanskje med 7,5 timer per natt, mens andre kan trenge 9 timer.

I tråd med annen forskning og relevant for folkehelse

Resultatene våre er i tråd med eksperimenter som har gjort for å undersøke sammenhengen mellom søvnlengde og psykisk helse hos ungdom. Det er blant annet gjort noen studier hvor skolestarten en utsatt en time, for å se på effekten det hadde på søvnlengde og psykisk helse hos ungdom.

Siden ungdommene i studien vår i gjennomsnitt sov 7 timer per natt, og at over en fjerdedel av dem sov 6 timer eller mindre per natt, vil de fleste også med fordel kunne sove lenger, med tanke på anbefalingen om at ungdom bør sove 8-10 timer per natt.

I tillegg til potensialet for å bedre den psykiske helsen vil lenger søvnlengde også være bra for den fysiske helsen. For lite søvn er assosiert med blant annet hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og slag.

Referanser

• Are pro-inflammatory markers associated with psychological distress in a cross-sectional study of healthy adolescents 15–17 years of age? The Fit Futures study.
• Two-year changes in sleep duration are associated with changes in psychological distress in adolescent girls and boys. The Fit Futures study

LES OGSÅ:

Utdanningene svikter i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettig­heter

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap