Månen vil om få dager skli inn over solskiven og skape en delvis formørkelse, som kan ses i hele landet. Her fra solformørkelsen i 2017 fra USA.
Månen vil om få dager skli inn over solskiven og skape en delvis formørkelse, som kan ses i hele landet. Her fra solformørkelsen i 2017 fra USA.

Snart kan du se den største sol­formørkelsen i Norge siden 2015

POPULÆRVITENSKAP: Årets solformørkelse vil stå lavt i sør, som kan gi muligheter for fine fotomotiver med både fjell og litt skyer i forgrunnen.

Tirsdag den 25.oktober inntreffer en astronomisk begivenhet som er synlig fra hele landet: sol og måne møtes på himmelen midt på dagen. Dermed oppstår det en solformørkelse, noe som helt enkelt forklares med at månen skygger for sola. Månen vil delvis skli inn over solskiven, og det vi da kan se fra jorda er avhengig av hvor på jorda vi er.

Jo lenger nord og øst du befinner deg, desto mer er det å se av denne formørkelsen. I Tromsø forsvinner 56 prosent av sola. Andelen er 43 prosent i Trondheim og 39 prosent i Oslo. Kirkenes og Vadsø er helt oppe i 63 prosent. Formørkelsen er den største siden mars 2015 som var total på Svalbard, og rundt 90 prosent fra Fastlands-Norge.

Sola vil ved årets formørkelse stå lavt i sør, noe som kan gi muligheter for fine fotomotiver med både fjell og litt skyer i forgrunnen.

Benytt sjansen og få med barna

Solformørkelsen denne gangen opptrer på et veldig gunstig tidspunkt, mellom klokka 11 og 13. Den er maksimal litt over klokka 12. Så hvis været blir bra, er det vel verdt å benytte sjansen til å se dette naturfenomenet.

Skoler kan forberede elevene til en spesiell naturfagstime. Forhåpentligvis har noen solformørkelsesbriller liggende siden forrige solformørkelse for å beskytte øynene. Barn bør ha tilsyn av voksne. Vi kjenner til at dette fenomenet kan gjøre stort inntrykk på nysgjerrige barn som blir fasinert av både stjerner og fysikk.

Formørkelsen kan også observeres gjennom tynne skyer, noe som av og til gjør brillene unødvendig. Sola er ikke farligere under en formørkelse enn ellers. Ved tykke skyer vil det uansett bli mulig å se formørkelsen via nettet.

Totale formørkelser

Total solformørkelser, der månen blokkerer hele solskiven og dagen plutselig blir som natt, er en dramatisk naturopplevelse. Temperaturen faller og det blåser opp i takt med at måneskyggen nærmer seg. Hele naturen reagerer: fuglene slutter å synge og blomstene lukker seg.

Under den totale formørkelsen kan man se solas ytre deler, det som kalles koronaen, utfolde seg mens sterke stjerner kommer til syne selv om det er midt på dagen.

Så titter solstrålene plutselig fram igjen, og tingene vender gradvis tilbake til det normale. Sist dette skjedde på det norske fastland var sommeren 1954, og den neste kommer ikke før i år 2097 helt nord i Finnmark.

Fra solformørkelsen i Tromsø 20. mars 2015.
Fra solformørkelsen i Tromsø 20. mars 2015.

Stjerner kan også bli formørket

Fenomenet med formørkelser er også oppdaget innen andre områder i astronomien. For lenge siden la astronomene merke til at noen av stjernene vi ser om natta også kunne bli delvis formørket og endre sitt lys. Slike stjerner ble kalt variable stjerner.

Spesielt stjernen Algol i stjernebildet Perseus ble vesentlig svakere med en fast periode på litt under 3 dager. I dag vet vi at Algol er en dobbeltstjerne der en sterk stjerne har en svakere stjerne som kretser rundt ganske nær. Når den svake stjerna passerer foran den sterke stjerna, faller lysstyrken i rundt 10 timer.

Den norske amatørastronomen Sigurd Einbu (1866-1946) er kjent for å ha kartlagt og utforsket over 100 variable stjerner. Einbu var lærer, organist, småbruker og forfatter og bygde sitt stjerneobservatorium på Dombås, hvor han systematisk observerte variable stjerner i nesten 40 år, og publiserte resultatene i vitenskapelige tidsskrifter.

Dette imponerte fagmiljøet ved Universitetet i Oslo så mye at Stortinget tildelte han stipend som statslønnet astronom. Einbu gjorde mye for å skape interesse for stjernehimmelen og spre kunnskap i astronomi. I dag er det registrert tusenvis av lysvariable stjerner som deles inn i flere ulike typer.

På toppen av La Palma 2000 meter over havet ligger teleskopene på rette og rad. Det nordiske optiske teleskopet til venstre i bildet og professor Steinar Thorvaldsen i front.
På toppen av La Palma 2000 meter over havet ligger teleskopene på rette og rad. Det nordiske optiske teleskopet til venstre i bildet og professor Steinar Thorvaldsen i front.

Okkultasjoner

Vår måne kan under sin bevegelse over stjernehimmelen også formørke planeter og andre stjerner enn sola. Slike fenomener kalles okkultasjoner. Alle stjernene vi kan se om natta er veldig langt borte, og blir dermed veldig små. Men selv i de beste teleskoper blir lyset fra stjerna smurt utover til en flekk.

Følger vi månens bevegelse i forhold til stjernehimmelen, ser vi at den bruker omtrent en time på å flytte sin egen diameter. Når den skarpe månekanten når fram til ei stjerne, kuttes lyset vekk fra stjerna, men ifølge lysets bølgenatur, vil ikke lyset forsvinne helt plutselig. Vi kan ved slike formørkelser observere et bølgemønster like før stjerna forsvinner.

Universitet i Tromsø bygget for flere år siden et stjerneobservatorium i Skibotndalen, og dette ble i begynnelsen brukt til å studere okkultasjoner av stjerner. Størrelsen på en del kjempestjerner ble funnet ved å studere formen på bølgemønstrene. Metoden ble også testet for å studere tette dobbeltstjerner, såkalte kontaktbinære stjerner.

Nå er mye av den optiske delen av den astronomiske forskningen i Norge flyttet til det Nordiske Teleskopet, som ble bygget som et felles nordisk prosjekt på øya La Palma, med fjell over 2000 meters høyde. Stedet som tilhører Kanariøyenene, har veldig gode observasjonsforhold og er blitt et europeisk senter for store teleskoper.

Fotomuligheter

Vi vil nok ikke oppleve at naturen mørkner merkbart under årets solformørkelse, siden en betydelig del av sola vil være synlig ved månen. Som tidligere år regner vi med at hendelsen vil bli godt dokumentert av mange naturfotografer. Men husk solfilter foran kameralinsen, og solformørkelsesbriller foran øynene.

Neste delvise solformørkelse vi kan se fra Norge er 29. mars 2025 (den blir på mellom 30 og 40 prosent) og neste totale solformørkelse i våre nærområder blir over Grønland, Island og Spania den 12. august 2026.


Referanser

Gunnar Bentdal (red): "En Himmelrommets fyrvokter" Sigurd Einbu. Snøhetta forlag, 2012.

Steinar Thorvaldsen (red): Skygger blant stjernene. Temanummer. Ottar nr. 1, 2004.

Du kan se direktesending av formørkelsen fra nettstedet timeanddate.no :

LIVE Stream: Partial Solar Eclipse October 25, 2022 (timeanddate.com)

LES OGSÅ:

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Powered by Labrador CMS