Stein, is, romskip eller støvdott? Det er mange teorier om ‘Oumuamua.
Stein, is, romskip eller støvdott? Det er mange teorier om ‘Oumuamua.

Vil bruke nytt superteleskop til å avsløre om 'Oumuamua er en støvdott

POPULÆRVITENSKAP: Det er lansert mange teorier om 'Oumuamua. UiO-forskere vil bruke James Webb-teleskopet for å slå fast om det faktisk er en kjempestor hybelkanin.

I 2017 ble det første interstellare objektet av noe størrelse observert i vårt solsystem. Siden den ble observert på Hawaii, fikk den det polynesiske navnet 'Oumuamua, som betyr «speider» eller «gjest fra det fjerne». Den er på størrelse med en stor oljetanker og fjerner seg nå fra jorden på sin hyperbolske bane, noe som betyr at den aldri vil komme tilbake igjen.

Blant mysteriene som knytter seg til 'Oumuamua er en akselerasjon som ikke kan forklares ved tyngdekrefter alene, samtidig som den mangler en synlig komethale som kunne forklart denne ekstra akselerasjonen.

Dette har ført til en rekke vidt forskjellige forklaringsmodeller, en av dem at det dreier seg om et romskip fra en fremmed sivilisasjon, eller et solseil som noen har bygget. Andre har foreslått at 'Oumuamua er et isfjell av frosset hydrogen eller nitrogen, eller at det dreier seg om vann-is innkapslet i stein.

UiO-forskere med hybelkanin-teori

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) foreslo i 2019 at det kunne dreie seg om en ultraporøs støvdott, som var dannet i en komethale et sted nær en annen stjerne, en slags kosmisk hybelkanin.

Ideen var at massetettheten da ville kunne være så lav at solens strålingstrykk ville forklare tilleggsakselerasjonen.

Det var artikkelforfatter Eirik Grude Flekkøy, samt Jane X. Luu og Renaud Toussaint som introduserte denne teorien.

Optisk og infrarødt bilde av en ‘Oumuamua-modell. Modellen representerer et fraktalt støv-aggregat, en kosmisk hybelkanin.
Optisk og infrarødt bilde av en ‘Oumuamua-modell. Modellen representerer et fraktalt støv-aggregat, en kosmisk hybelkanin.

James Webb vil kunne avsløre hemmeligheten

I vår siste artikkel, som kom på trykk i Astrophysical Journal letters i januar, peker vi på en mulighet for å skille mellom de ulike modellene ved hjelp av det nye James Webb-romteleskopet, i det tilfellet en ny 'Oumuamua-lignende gjest kommer nær nok jorden. Denne muligheten baserer seg på en kombinasjon av optiske og infrarøde observasjoner.

De optiske observasjonene vil kunne si noe om rotasjonstilstand og form, mens de infrarøde vil kunne måle overflatetemperaturen. De forskjellige modellene, isfjell, stein eller vår kosmiske hybelkanin har så ulike termiske egenskaper at de vil ha svært ulike overflatetemperaturer.

Sende romskip etter 'Oumamua?

Særlig gjelder dette når man ser på objektets nattside. Is vil være så kald at den ikke vil være observerbar i det infrarøde spekteret overhodet, mens en kosmisk hybelkanin vil være gjennomskinnelig for varmestråling på en helt annen måte enn stein.

Siden James Webb-teleskopet allerede er på plass i sin bane utenfor jorden, vil ikke observasjonene kreve annet enn eksisterende utstyr. Alternativet, som har blitt foreslått fra flere hold, er å sende et romskip etter neste interstellare gjest eller etter 'Oumuamua selv.

Sist blant disse forslagene er det såkalte Lyra-prosjektet der man tenker seg å sende et romskip etter 'Oumuamua, med ankomst i 2050.

Denne artikkelen ble først publisert på UiOs side for forskningsnyheter om realfag og teknologi titan.uio.no.

Referanser:

Eirik G. Flekkøy og Joachim F. Brodin: Discerning between Different Oumuamua Models by Optical and Infrared Observations. The Astrophysical Journal Letters, 2022. DOI 10.3847/2041-8213/ac4b62

Jane X. Luu mfl.: Oumuamua as a Cometary Fractal Aggregate: The "Dust Bunny" Model. The Astrophysical Journal Letters, 2020. DOI 10.3847/2041-8213/abafa7

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS