Børge Ousland og Mike Horn brukte 87 dager på å krysse Polhavet, altså havet rundt Nordpolen. Planen var å gå over Nordpolen på ski, fra båt til båt, uten forsyninger.

Isen i Polhavet øker og minsker i utstrekning gjennom året, i takt med årstidene. I mars har isen sitt årlige maksimum, mens den i midten av september, etter et halvår med mye sollys, er på sitt minste.

Ousland og Horn startet ekspedisjonen i september mens isen var på sin årlige minimumsutbredelse. Mens de gikk inn i polarnatten økte isens utbredelse etter hvert som det ble kaldere og isen frøs til. Sjøisen fryser til gjennom hele vinteren, men den er også i stadig bevegelse og drift. Isen blir påvirket av vind spesielt, men også av havstrømmer under overflaten.

Måten isen beveget seg på, kan både ha gitt polfarerne framdrift og lagt til mangfoldige flere kilometer til den lange ruta. Med tall fra Meteorologisk institutt, har vi målt hvor stor innflytelse isens bevegelser hadde på ekspedisjonen.

Frie data om isdrift

Ved Meteorologisk institutt blir sjøisen i Polhavet overvåket ved hjelp av målinger gjort med satellitter som går i bane rundt jorda. Hver eneste dag lager vi ulike typer informasjon og kart som beskriver forholdene til sjøisen i Polhavet. Eksempler på hva vi produserer er informasjon om hvor iskanten ligger, hvor tettpakket isen er og hvordan den beveger seg, såkalt isdrift.

Du kan selv se og bruke disse dataene om isdrift. Du kan også velge kart tilbake i tid, lese mer om dataene eller laste dem ned til eget bruk.

Hvor mye hjelp eller motbør fikk polfarerne av isens bevegelser?

Så hvor stor innflytelse hadde isens naturlige drift på ekspedisjonen til Ousland og Horn?

I gjennomsnitt beveger polisen seg i omtrent samme retning som den planlagte ekspedisjonsruta: fra den Sibirske siden, tvers over Polhavet og ut gjennom Framstredet vest for Svalbard. Denne driften kalles den «transpolare drift», som du kan se på kartet lenger ned i artikkelen.

Må ta høyde for isdriften hver dag

Lengden til polfarernes rute er ikke nødvendigvis helt lik den tilbakelagte veien de har gått. Dette er fordi de går på en isflate i konstant bevegelse. Når isdriften har vært i samme retning som polfarerne ønsket å forflytte seg, har de fått hjelp av isdriften. Når den har vært i motsatt retning, har de måttet gå lenger enn de har forflyttet seg.

Når isen driver mot vest må polfarerne gå mer mot øst for å holde en ren nord-syd retning. Ved å ta høyde for isdriften hver dag gjennom hele ekspedisjonen kan vi gjøre et overslag på hvor mye av forflytningen som skyldes isens bevegelse og dermed et overslag på hvor mye polfarerne selv har gått på ski eller padlet over råker.

For hver dag har vi beregnet tre avstander:

1. Den totale daglige avstanden, basert på koordinatene som polfarerne har rapportert inn.
2. Den daglige avstanden isen har drevet.
3. Den daglige avstanden som polfarerne rent faktisk har gått.

Vi har laget en animasjon som viser disse tre ulike avstandene oppsummert i ti-dagers etapper.

Den blå linja tilsvarer polfarernes geografiske forflytning (avstand 1). Isens drift over de samme ti dagene vises med den grønne linja (avstand 2). Den gule linja viser polfarernes «egenbidrag» - det vil si den ruten de hadde gått dersom ikke isen beveget på seg i det hele tatt (avstand 3).

Fra animasjonen kan du se at på turen mot Nordpolen har polfarerne aktivt måttet justere retningen sin mer mot vest på grunn av isdrift mot øst. Og på vei sørover fra Nordpolen har det vært en del isdrift mot vest og polfarerne har justert ruten mot øst for å ende på det avtalte møtepunktet ved iskanten hvor de skulle bli hentet.

Ved hjelp av denne metoden beregner vi at Ousland og Horn har beveget seg en avstand på om lag 1500 kilometer. De har gått på et underlag av is som sammenlagt har drevet 600 kilometer under hele ekspedisjonen, dog ikke nødvendigvis i deres retning. Selv har polfarerne gått i overkant av 1300 kilometer for egen maskin. De har ikke fått så mye hjelp av isen som de kunne ha fått et annet år med en mere stabil transpolar drift.

Hvor ble det av kaffekjelen?

Hvis vi tenker oss at polfarerne glemte igjen en kaffekjele på startpunktet i september, hvordan ville den ha flyttet på seg i løpet av de tre månedene ekspedisjonen foregikk? Det kan du se på figuren nedenfor, hvor kaffekjelens plassering er merket med en lyseblå linje.

Isen er dynamisk, og isdriften varierer alt etter hvor man står. At de grønne og lyseblå linjene i figuren under er forskjellige illustrerer nettopp dette.