Norsk penning preget i Magnus Lagabøtes navn preget ca. 1275-1280. Forsiden er forsynt med kongens portrett og baksiden et stort kors omgitt av innskriften SIT NOMEN D[OMINI] BENEDICT[UM] (Herrens navn være lovet). Mynten er funnet med metallsøker på Eidsvoll i 2011.
Norsk penning preget i Magnus Lagabøtes navn preget ca. 1275-1280. Forsiden er forsynt med kongens portrett og baksiden et stort kors omgitt av innskriften SIT NOMEN D[OMINI] BENEDICT[UM] (Herrens navn være lovet). Mynten er funnet med metallsøker på Eidsvoll i 2011.

Kan vi stole på resultatene fra metallsøkerfunn av middelaldermynt?

POPULÆRVITENSKAP: Detektorister har bidratt med mange interessante myntfunn i Norge. Funn fra hele landet gir nye perspektiver på Norgeshistorien i middelalderen. Men hvorfor finner de en større andel av utenlandske mynter enn alle andre?

Publisert

Før metalldetektoren gjorde sitt inntog i Norge i 1980- og 1990-årene omfattet myntfunnene fra høymiddelalderen så å si utelukkende norsk mynt, over hele landet.

I norske kirker er det funnet hele 10 286 mynter fra perioden 1050–1319, hvorav 99 prosent er norske mynter og 1 prosent stammer fra utlandet. Når det er funnet store mengder med mynt i det vi kaller depotfunn, eller skatter om du vil, har bare 3 prosent vært fra utlandet.

Men detektorfunnene ser helt annerledes ut. Over halvparten av myntene metallsøkerne rapporterer om fra samme periode, er fra utlandet.

Tallene baserer seg på en gjennomgang av alle kjente norske myntfunn som nylig ble publisert i boken Norske myntfunn 1050-1319: 24 000 mynter fordelt på 371 funn.

Hvorfor rapporterer detektoristene mye større andeler utenlandske mynter enn det som opptrer i alle andre funnsammenhenger?

I samarbeid med Viking

Dette er en populærvitenskapelig utgave av en fagfellevurdert artikkel i det arkeologiske tidsskriftet Viking. Du kan lese originalartikkelen her.

Overraskende fravær av norsk mynt

Detektorister i Østfold har funnet 14 mynter, hvorav elleve er engelske, to tyske og bare én norsk. Tilsvarende tall for Vestfold er 22 mynter, hvorav 18 engelske, én bysantinsk og tre norske. Østfold og Vestfold er ikke enestående i norsk sammenheng. I flere fylker rapporteres det utelukkende om funn av utenlandsk mynt: Oslo, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark.

Fraværet av norsk mynt er overraskende. Ut fra det vi vet om utbredelsen av norsk mynt skulle vi forvente et annet funnbilde.

Spørsmålene er mange: Hvorfor er det gjort flere enkeltfunn av norske mynter i Troms enn i Østfold og Vestfold til sammen? Hvorfor er det ikke dokumentert metallsøkerfunn i Sogn og Fjordane når det er funnet over 3000 mynter i kirker i samme område? Det er rapportert langt færre funn av norske middelaldermynter med metalldetektor i Vestfold enn i Gudbrandsdalen, Ottadalen, og på Dovre? Hva gjør at detektoristene på Nordkalotten i større grad finner mynter enn detektoristene i Agder-fylkene – For ikke å snakke om i Hedmark, Akershus og Østfold?

Hva gjør at det ikke er gjort detektorfunn av norske mynter i Bergen og Oslo når vi vet at disse byene var arenaer for myntbruk i stor stil? Bergen fremstilles ofte som Skandinavias største by i høymiddelalderen.

Den engelske kongen Edward the Confessor (1042-1066), sølvpenning bøyd og med feste til hempe. Funnet med metallsøker i Manvik i Brunlanes 2010.
Den engelske kongen Edward the Confessor (1042-1066), sølvpenning bøyd og med feste til hempe. Funnet med metallsøker i Manvik i Brunlanes 2010.

Seleksjon og spørsmål om verdi

Gamle mynter er ettertraktete samlerobjekter, og verdien på forskjellige mynter varierer stort. En engelsk sterling fra Henrik III (1216–1272) og Edward I-III (1272–1377) kan ha en markedsverdi på mellom 250 og 500 kroner. En norsk penning fra Magnus Lagabøte (1263–1280), Eirik Magnusson (1280–1299), hertug Håkon (1284–1299) og Håkon V Magnusson (1299–1319) omsettes fra 10 000 til 50 000 kroner, eller mer. Den som finner en engelsk sterling og en norsk penning, vil i utgangspunktet ha betydelige økonomiske incentiver for å legge den norske til side og levere inn den engelske til arkeologiske myndigheter.

Dette misforholdet i verdi har vi forsøkt tatt høyde for i utmåling av finnerlønn til metallsøkere i mange år. Utbetaling av finnerlønn for myntfunn i Norge har i store trekk ligget opp mot gjeldende markedsverdi, eksempelvis blir funn av norske middelalderpenninger typisk belønnet med kr. 5 000-10 000,-, noen ganger også mer. I en del tilfeller har finnere blitt belønnet med summer som ligger over markedsverdi.

At metallsøkere ikke har fått finnerlønn på flere år har bakgrunn i at Riksantikvaren har valgt å utsette finnerlønnsutbetalinger i påvente av nye retningslinjer.

Utgravningene i Fjære kirke utenfor Grimstad i Aust-Agder fant sted som ledd i en restaurering av kirken i 1939. Undersøkelsene omfattet utelukkende apsiden der det ble funnet 94 mynter sammen med biter av glassmaleri. Samlet sett er 83 mynter fra middelalderen, mens 11 er post-reformatoriske. Funnene omfatter åtte norske penninger fra Eirik Magnusson som denne preget i årene ca. 1285-90. Funnet med tradisjonell arkeologiske metoder.
Utgravningene i Fjære kirke utenfor Grimstad i Aust-Agder fant sted som ledd i en restaurering av kirken i 1939. Undersøkelsene omfattet utelukkende apsiden der det ble funnet 94 mynter sammen med biter av glassmaleri. Samlet sett er 83 mynter fra middelalderen, mens 11 er post-reformatoriske. Funnene omfatter åtte norske penninger fra Eirik Magnusson som denne preget i årene ca. 1285-90. Funnet med tradisjonell arkeologiske metoder.
Her ser du et kart over funn av mynter som stammer fra årene fra 1050 og 1319.
Her ser du et kart over funn av mynter som stammer fra årene fra 1050 og 1319.

Kartet stemmer ikke med terrenget

Status på forskning om mynt- og pengehistorien i middelalderen er tuftet på et par hundre år med vitenskapelige studier som for stor grad hviler på systematiske registreringer av myntfunn. Metalldetektoren utgjør en ny teknologi som har økt tilfanget av myntfunn. Sammensetningen av disse funnene avviker så mye fra tidligere funn at de er vanskelig å tolke. Kartet stemmer ikke med terrenget.

Nye perspektiver basert på nye oppdagelser av funn og sammenstilling av funnmønstre er spennende. Detektorfunnene bidrar sterkt til å fornye forståelsen av norsk mynthistorie i middelalderen: Stadig dukker det opp funn på nye steder og i hittil ukjente sammenhenger.

Vårt spørsmål er om nye interessante funn avspeiler middelalderens myntbruk og økonomiske forhold, eller om det er strukturelle forhold knyttet til moderne metallsøkervirksomhet og forvaltningspraksis som gir overraskende resultater?