Poredyret G. bulloides (i midten av bildet) spiser en vingesnegl (venstre) som er en annen type plankton som også lever i havoverflaten. Vingesneglen er fanget i de edderkoppspinn-liknende trådene som poredyret strekker ut av skjellet for å fange mat.(Foto: Sykes et al, 2024)
Ny studie av plankton kan endre vårt syn på fortidens klima
POPULÆRVITENSKAP: Plankton er organismer som driver med vanmassene i hav over hele verden. En ny studie fra Norskehavet viser at en bestemt art bruker to svært ulike strategier for å overleve.
Freya E Sykes, stipendiat ved Institutt for geovitenskap, UiT Norges arktiske universitet Adele Westgård, stipendiat ved Institutt for geovitenskap, UiT Norges arktiskeuniversitet
En stor utfordring
for oss som forsker på fortidens forandringer i havet er å pusle sammen endringer
i klima som fant sted før vår tid og hvordan de påvirket verdenshavene. Dette
er en viktig oppgave for vår forståelse av hvilke fremtidige klimaendringer vi
kan forvente som følge av global oppvarming.
Ettersom vi ikke kan
observere og måle klimaforandringer som skjedde før menneskets tid, må vi i
stedet ta i bruk verktøy som lar oss se tilbake i tid.
Å studere fossiliseplanktonskjell
er ett av disse verktøyene.
Poredyr sporer klimaendringer
Poredyr er ørsmå, encellede
plankton i rekken slimdyr. De fleste har et skjell som bygges med stoffer fra
havvannet poredyret lever i. Derfor har skjellet en kjemisk sammensetning som
reflekterer havforholdene poredyrene levde i.
Poredyr-skjell som
blir bevart som fossiler på havbunnen kan senere bli analysert av forskere.
Analysene av skjellets sammensetning gir et øyeblikksbilde av havforholdene på
tiden de levde. Poredyrene er dermed uvurderlige verktøy for å undersøke
fortidens klimaendringer.
Det finnes mange
arter av poredyr rundt om i verdens hav. Noen lever i spesifikke klimasoner og
temperaturer, mens andre tåler store endringer i havforhold og finnes i alt fra
nær tropiske- til nær polare strøk, slik som arten Globigerina bulloides.
En forskningsgruppe
ved UiT, ARCLIM, har blant annet forsket på G. bulloides fra
Norskehavet, dens livssyklus og toleranse for endrede havforhold.
Annonse
Live fast, die
young
Frem til nå har vi
antatt at livssyklusen til denne arten starter med unge individer av små tynne
skjell med pigger som lever nære havoverflaten. Når de blir eldre, blir
skjellet større og tyngre, og de lever dypere før de mister piggene, dør og
synker ned til havbunnen.
ARCLIMs forskning tyder imidlertid på at fossilene fra poredyrene
kan fortelle en enda mer kompleks historie enn tidligere antatt. Vi observerte
at poredyrene brukte to ulike strategier for å overleve.
Den ene strategien
innebærer rask vekst til store skjell, før de mister alle piggene og dør
tidlig. I motsetning til dette består den andre strategien i redusert vekst,
men forlenget levetid på opptil flere måneder, og at piggene bevares selv etter
at individet dør.
Dette betyr at noen
mindre skjell kan være eldre enn større skjell – i direkte motsetning til den rådende
teorien.
Dermed kan disse
mindre, lenge-levende poredyrene som bygger skjellet sitt over lengre tid fortelle
oss noe om havforholdene over flere måneder. De større individene som bygger
skjellene sine på kun få uker, vil i motsetning kun fortelle oss om forholdene
i havet i de ukene..
Foreløpig er det
uklart hvorfor poredyrene lever så ulikt, men én teori er at de venter med å
vokse under ugunstige forhold, og heller vokser når forholdene er bedre.
Annonse
Tilbake til
fremtiden
Å forstå de ulike
livsstrategiene er spesielt viktig i områder som Norskehavet, fordi
temperaturene kan variere mye over kort tid, opptil 8°C fra tidlig vår til sen
sommer.
Hvis vi som forsker
på fortidens forandringer i havet ignorerer disse ulikhetene, kan det medføre
unøyaktige beregninger av fortidens klimaforandringer.
Vi må forstå hvor
lenge skjellene har levd i miljøet for å kunne si noe om havforholdene, og i
forlengelsen av det, hvordan klimaet var for flere hundre tusen år siden.
Bedre forståelse av poredyrenes
livssyklus er derfor en avgjørende del av verktøyskassa som brukes til å
utvikle en presis oversikt over jordens klimahistorie. Kun med bedre forståelse av fortida kan vi
gjøre noe med framtidens klima.