Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norske skoger kan i de fleste tilfeller hogges ned uten noen form for godkjenning. Dette fordi skogbruk ikke er dekket av plan- og bygningsloven, som alle andre må forholde seg til når de vil gjøre større endringer på egen eiendom.

De fleste skogene er private, men Friluftsloven gir folk rett til å bruke dem til rekreasjon. Det er det som kalles «allemannsrett». Flere medieoppslag har vist tydelig at folk er svært glade i nærskogen «sin», og at mange blir sjokkerte når den forsvinner uten forvarsel.

Det holder å vise til NRKs «Oppsynsmannen», som blant annet avdekket at det ofte blir hogd ulovlig, og hvordan planter og dyr blir skadelidende. Serien viste også at kommunene i liten grad har kontroll på hvilken og hvor mye natur som blir fjernet.

Færder kommune i Vestfold går nå foran som den første i Norge til å innføre meldeplikt for skogbruker når skog skal hogges. På denne måten ønsker kommunen å få oversikt over hva som hogges (og ikke hogges), følge med på områder med særlig verneverdi samt gi folk innsyn i – og mulighet til å si sin mening om – de store miljøendringene hogst medfører.

Må ikke bli byråkrati-labyrint

Skogbrukerne er motvillige og ønsker ikke innblanding i når og hvordan de skal hogge sine private skoger. Meldeplikt blir blant annet kalt «unødvendig byråkratisering» (ringblad.no) og lovligheten blir trukket i tvil (viken.skog.no). 

De hevder skogbruksnæringens egen kontrollfunksjon fungerer utmerket for å kontrollere at miljøregistrering gjennomføres og at natur- og kulturverdier ikke blir ødelagt når skogen hogges.

Vi lurer på hvorfor skogbruksnæringen er så negativ til et system som kan bygge opp tilliten mellom næringen, kommunen og innbyggerne. De frykter dette skal bli et uoverkommelig byråkratisk system, men slik trenger det ikke bli – og dette må være kommunens oppgave gjennom god dialog med relevante parter som skogbruksnæringen, naturvernorganisasjoner, turistforening og ansvarlige for kommunens folkehelsearbeid.

Hva folk er opptatt av

Vi har nylig forsket på hvordan folk opplever det når nærskogen forsvinner på grunn av flatehogst, og resultatene er presentert i tidsskriftet Health Promotion International. Vi intervjuet personer som har opplevd dette og fant fire ulike hovedtema de var opptatt av:

1. Trening/rekreasjon. De brukte skogen til trening, men først og fremt avkobling – for å «stresse ned». Noen kalte det å være i skogen for «selvmedisinering» når livet var vanskelig. For noen var skogen en viktig del av barndommen, og når «eventyrskogen» forsvant uten forvarsel, opplevde de tap av sted, identitet og tilhørighet. 

2. Uro for livet i skogen (økosorg). De kjente på uro for om skogbrukerne tok tilstrekkelig hensyn til klimaet og at dyr, insekter og planter skulle kunne fortsette å leve i skogen på en bærekraftig måte.

3. «Verdiløse» følelser: De opplevde at det ikke var greit å gi uttrykk for egne følelser for tapet av en skog andre eier, og at uttrykk for sorg rundt naturtap ble latterliggjort. Det var som om kun «harde fakta» som økonomi og klima ble akseptert som gyldige argument i debatten om skog og hogst.

4. Ønsket om å engasjere seg. De kjente på ønsket om å ta vare på nærskogen(e) for sin egen del og for hele befolkningen og naturens skyld. Problemet var at det var umulig å få skogbruksnæringen og offentlig myndigheter i tale. At næringen kontrollerer seg selv med tanke på ulovlig hogst, ble det satt et stort spørsmålstegn ved, og det ble beskrevet som at «bukken passer havresekken». Tilliten til at skogbruksnæringen og kommunen tar hensiktsmessig vare på livet i skogen var svært lav blant de som ble intervjuet.

Behov for konstruktiv dialog

Siden folk synes at det er vanskelig å få sagt sin mening om hvordan skog og natur blir tatt vare på, mener vi at en meldeplikt for hogst vil bidra til en mer konstruktiv dialog mellom de som hogger skogen, kommunen og innbyggerne.

Gjennom meldeplikt får kommunen bedre kontroll på naturforvaltningen i kommunen, og folk får tid til å forberede seg når hogst skal skje. De vil også få sjansen til å si hva de mener om hogsten og hvordan viktige verdier i skogen bør bli tatt vare på.

les også:

Hvor mye utbygging tåler vi – og naturen?

At skogbrukerne får anledning til å gi uttrykk for hvorfor og hvordan de vil hogge, og at de ikke har noe å skjule når det gjelder den planlagte hogsten, er kanskje det viktigste argumentet for meldeplikt. Gjennom en slik ordning vil skogbrukere og innbyggere få bedre forståelse for hverandres synspunkt.

Kommunenes plikt

Det er godt dokumentert at naturopplevelser er bra for helsa, og at skogen er den mest tilgjengelige form for natur folk kan bruke.

Gjennom Folkehelseloven er kommuner i stor grad ansvarlig for folkehelsearbeidet i Norge. Derfor er det rett og rimelig at kommunen er opptatt av hvordan skogen blir tatt vare på, selv om de ikke har noen juridisk rett til å bestemme når og hvor det skal hogges.

Kommunene har også en plikt til å gi innbyggere mulighet til å uttale seg om forhold som påvirker deres helse og levekår.

Kilde:

• Nesbakken S, Rønningen GE, Torp S. How loss of nature through clear-cutting forstry affects well-being. Health Promotion International. 2024;39doi:https://doi.org/10.1093/heapro/daae110

Aktuelt fra forskersonen:

Nå vet vi hvor tykk Norges største isbre er

Klimarisiko er ikke lenger noe vi skimter i det fjerne