Synlig lokalt engasjement og motstand mot hogst ved inngangen til en mye brukt nærskog i Østmarka i Oslo kommune. .(Foto: Espen Bratlie / Samfoto / NTB)
Mange blir sjokkerte når nærskogen hogges ned uten forvarsel
DEBATT: Flere medieoppslag har vist tydelig at mange er glade i nærskogen sin. Det er på tide å innføre meldeplikt for hogst.
SteffenTorpProfessor i helsefremmende arbeid, Universitetet i Sørøst-Norge
SolvorNesbakkenMaster i helsefremmende arbeid
Grete EideRønningenFørstelektor i helsefremmende arbeid, Universitetet i Sørøst-Norge
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Norske skoger kan
i de fleste tilfeller hogges ned uten noen form for godkjenning. Dette fordi skogbruk ikke er dekket av plan- og bygningsloven,
som alle andre må forholde seg til når de vil gjøre større endringer på egen eiendom.
De fleste skogene
er private, men Friluftsloven gir folk rett til å bruke dem til rekreasjon. Det
er det som kalles «allemannsrett». Flere medieoppslag har vist tydelig at folk
er svært glade i nærskogen «sin», og at mange blir sjokkerte når den forsvinner
uten forvarsel.
Det holder å vise
til NRKs «Oppsynsmannen», som blant annet avdekket at det ofte blir hogd
ulovlig, og hvordan planter og dyr blir skadelidende. Serien viste også at
kommunene i liten grad har kontroll på hvilken og hvor mye natur som blir
fjernet.
Færder kommune i
Vestfold går nå foran som den første i Norge til å innføre meldeplikt for
skogbruker når skog skal hogges. På denne måten ønsker kommunen å få oversikt
over hva som hogges (og ikke hogges), følge med på områder med særlig
verneverdi samt gi folk innsyn i – og mulighet til å si sin mening om – de
store miljøendringene hogst medfører.
Må ikke bli byråkrati-labyrint
Skogbrukerne er
motvillige og ønsker ikke innblanding i når og hvordan de skal hogge sine
private skoger. Meldeplikt blir blant annet kalt «unødvendig
byråkratisering» (ringblad.no) og lovligheten
blir trukket i tvil (viken.skog.no).
Vi lurer på hvorfor skogbruksnæringen er så negativ til et system som kan bygge opp tilliten mellom næringen, kommunen og innbyggerne.
De hevder skogbruksnæringens
egen kontrollfunksjon fungerer utmerket for å kontrollere at miljøregistrering
gjennomføres og at natur- og kulturverdier ikke blir ødelagt når skogen hogges.
Vi lurer på
hvorfor skogbruksnæringen er så negativ til et system som kan bygge opp
tilliten mellom næringen, kommunen og innbyggerne. De frykter dette skal bli et
uoverkommelig byråkratisk system, men slik trenger det ikke bli – og dette må
være kommunens oppgave gjennom god dialog med relevante parter som
skogbruksnæringen, naturvernorganisasjoner, turistforening og ansvarlige for
kommunens folkehelsearbeid.
1. Trening/rekreasjon. De brukte skogen til
trening, men først og fremt avkobling – for å «stresse ned». Noen kalte det å
være i skogen for «selvmedisinering» når livet var vanskelig. For noen var skogen en viktig del av
barndommen, og når «eventyrskogen» forsvant forvarsel uten, opplevde de tap av
sted, identitet og tilhørighet.
2. Uro for livet i skogen (økosorg). De
kjente på uro for om skogbrukerne tok tilstrekkelig hensyn til klimaet og at
dyr, insekter og planter skulle kunne fortsette å leve i skogen på en
bærekraftig måte.
3. «Verdiløse» følelser: De opplevde at det
ikke var greit å gi uttrykk for egne følelser for tapet av en
skog andre eier, og at uttrykk for sorg rundt naturtap ble latterliggjort. Det
var som om kun «harde fakta» som økonomi og klima ble akseptert som gyldige
argument i debatten om skog og hogst.
4. Ønsket om å engasjere seg. De kjente på ønsket om å ta vare på
nærskogen(e) for sin egen del og for hele befolkningen og naturens skyld.
Problemet var at det var umulig å få skogbruksnæringen og offentlig myndigheter
i tale. At næringen kontrollerer seg selv med tanke på ulovlig hogst, ble det
satt et stort spørsmålstegn ved, og det ble beskrevet som at «bukken passer
havresekken». Tilliten til at skogbruksnæringen og kommunen tar hensiktsmessig
vare på livet i skogen var svært lav blant de som ble intervjuet.
Behov for konstruktiv dialog
Siden folk synes
at det er vanskelig å få sagt sin mening om hvordan skog og natur blir tatt
vare på, mener vi at en meldeplikt for hogst vil bidra til en mer konstruktiv
dialog mellom de som hogger skogen, kommunen og innbyggerne.
Annonse
Gjennom
meldeplikt får kommunen bedre kontroll på naturforvaltningen i kommunen, og
folk får tid til å forberede seg når hogst skal skje. De vil også få sjansen
til å si hva de mener om hogsten og hvordan viktige verdier i skogen bør bli
tatt vare på.
At skogbrukerne
får anledning til å gi uttrykk for hvorfor og hvordan de vil hogge, og at de
ikke har noe å skjule når det gjelder den planlagte hogsten, er kanskje det
viktigste argumentet for meldeplikt. Gjennom en slik ordning vil skogbrukere og
innbyggere få bedre forståelse for hverandres synspunkt.
Kommunenes plikt
Det er godt
dokumentert at naturopplevelser er bra for helsa, og at skogen er den mest
tilgjengelige form for natur folk kan bruke.
Gjennom
Folkehelseloven er kommuner i stor grad ansvarlig for folkehelsearbeidet i
Norge. Derfor er det rett og rimelig at kommunen er opptatt av hvordan skogen
blir tatt vare på, selv om de ikke har noen juridisk rett til å bestemme når og
hvor det skal hogges.
Kommunene har
også en plikt til å gi innbyggere mulighet til å uttale seg om forhold som
påvirker deres helse og levekår.
Kilde:
Nesbakken S, Rønningen GE, Torp
S. How loss of nature through clear-cutting forstry affects well-being. Health Promotion International.
2024;39doi:https://doi.org/10.1093/heapro/daae110
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?