Austdalsbreen er en av mange brearmer fra Jostedalsbreen. Breen kalver i Austdalsvatnet foran breen. Mange nye bresjøer vil formes når Jostedalsbreen smelter tilbake.

Nå vet vi hvor tykk Norges største isbre er

POPULÆRVITENSKAP: Nye detaljerte målinger av istykkelsen til Jostedalsbreen avslører at breen både er tykkere og tynnere enn vi trodde.

Publisert

Et nytt landskap med mange nye bresjøer vil dukke opp etter hvert som Jostedalsbreen smelter. Breen vil bli oppdelt i tre mindre iskapper.

Norge har mange fonner og breer. Jostedalsbreen er den klart største av dem (458 kvadratkilometer) og utgjør hele 20 prosent av Norges totale breareal. Breen har en mange brearmer med Nigardsbreen og Briksdalsbreen som de mest kjente. 

Mange av brearmene rykket fram på 1990-tallet som følge av en del år med mye vinternedbør, men siden år 2000 har de fleste brearmene minket og smeltet tilbake. Den globale oppvarmingen vil føre til at Jostedalsbreen vil fortsette å minke framover. 

Tykk og tynn is

Målinger av istykkelse er viktig for å vite hvor mye is det er i dag og for å kunne modellere hva som vil skje framover. I perioden 2018-2023 har vi derfor gjennom prosjektet JOSTICE gjort omfattende målinger med radar. 

De fleste målingene er gjort med snøskuter om våren når breen er dekket av et tykt snølag, mens noen av målingene er gjort til fots. Helikopter er brukt for å kunne måle bratte og oppsprukne brefall. Totalt har vi målt istykkelse langs nesten 1100 kilometer med profiler og de fleste brearmer av Jostedalsbreen er målt. 

Den globale oppvarmingen vil føre til at Jostedalsbreen vil fortsette å minke framover.

Den største istykkelsen ble målt i de øvre delene av Tunsbergdalsbreen, som er den lengste brearmen av Jostedalsbreen. Her var istykkelsen rundt 630 meter, den tykkeste is som er målt i Norge. Generelt var det tykkest is der breen er flat, og tynnere der det er bratt og ujevnt og hvor fjell allerede stikker opp. 

Områdene rundt Lodalsbreen i nord har is som er tynnere enn 50 meter, og ved Grensevarden i Sør er isen mindre enn 25 meter tykk. Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, kan vi på sikt forvente at Jostedalsbreen vil dele seg i en sydlig, en midtre og en nordlig iskappe. Den midtre delen vil fortsatt være den største breen i Norge.

Istykkelsen ble målt med radar. De fleste profilene ble kjørt med snøskuter, noen ble fløyet med helikopter, og noen få av målingene ble gjort til fots. Her gjøres målingene til fots på Austerdalsbreen med brefallene Odinsbreen og Torsbreen i bakgrunnen.

De detaljerte målingene med over 350 000 punkter av kjent istykkelse ble brukt til å modellere istykkelsen for hele breen i et 10 meter rutenett. Vi fant da at den gjennomsnittlige istykkelsen av hele Jostedalsbreen var drøyt 150 meter tykk.

Istykkelsen er målt over store deler av Jostedalsbreen. Områder med tynn is er funnet ved Grensevarden og Lodalsbreen. Den tykkeste isen er målt i øvre deler av Tunsbergdalsbreen. Innfelt figur viser tolking av radargram for å bestemme grensen mellom is og fjell og tykkelsen av isen. Her er isen over 600 meter på det tykkeste.

Et landskap i endring med nye bresjøer 

Hvordan ser det fremtidige landskapet ut når Jostedalsbreen en gang i fremtiden kan være helt borte? Det finner vi ved å trekke den modellerte istykkelsen fra dagens overflatehøyde. Kartet vi får avslører at landskapet under breen har mange fordypninger. 

Om breen forsvinner fra et område vil slike fordypninger fylles med vann og lage nye bresjøer. Noen av de eksisterende sjøene vil fortsette å vokse. Hvis noen av disse sjøene demmes opp av isen vil de være såkalte bredemte sjøer som kan tømmes plutselig i Jøkullaup.

Våre resultater viser at den største bresjøen vil være der Tunsbergdalsbreen ligger i dag. Vi har beregnet at om lag 14 prosent av dagens bre vil dekkes av bresjøer når Jostedalsbreen er helt smeltet vekk. 

Andre forskere i prosjektet JOSTICE bruker det nye datasettet av istykkelse til å lage modeller for hvordan Jostedalsbreen vil minke i takt med at den årlige middeltemperaturen øker. Selv om brearmene fortsetter å krympe, vil de tykkeste områdene av Jostedalsbreen bestå i mange år framover.

Referanser:

  • Andreassen, L.M., B.A. Robson, K.H. Sjursen, H. Elvehøy, B. Kjøllmoen, J.L. Carrivick. 2023. Spatio-temporal variability in geometry and geodetic mass balance of Jostedalsbreen ice cap, Norway. Annals of Glaciology. 1-18. doi:10.1017/aog.2023.70
  • Gillespie, M.K., L.M. Andreassen, M. Huss, S. de Villiers, K.H. Sjursen, J. Aasen, J. Bakke, J.M. Cederstrøm, H. Elvehøy, B. Kjøllmoen, E. Loe, M. Meland, K. Melvold, S.D. Nerhus, T.O. Røthe, E.N.W. Støren, K. Øst, J.C. Yde. 2024. Ice thickness and bed topography of Jostedalsbreen ice cap, Norway, Earth System Science Data. Artikkel akseptert for publikasjon. [preprint] https://doi.org/10.5194/essd-2024-167. 2024
  • NVE 2022. Jøkullaup. NVE Fakta 05/2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS