Hva som er korrekte historiske kilder, og hva som stammer fra gjenfortellinger i sagalitteraturen, er en viktig distinksjon i hvordan vi opplever vikinghistorien. Og akkurat dette kunne det sikkert vært mer av i denne serien, skriver innleggsforfatteren.

Overdreven innvending, men god påminnelse fra Eldar Heide

DEBATT: Dokumentarer om vikinger og vikingtid produsert i andre land føles ofte som overdrevne sett med norske øyne.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dette er et svar på et innlegg skrevet av Eldar Heide, som kan leses her:

Det er interessant å lese historiker Eldar Heides betraktninger rundt den kanadiske dokumentarserien vi har kalt «På vikingtokt til Amerika». Produksjonen er laget for et internasjonalt marked, og beskriver byggingen og ekspedisjonene til «Draken Harald Hårfagre». 

Farkosten er ment å være en gjenskaping av et vikingskip, bygget for å bevise at den historiske metoden å bygge åpne skip på kan gi skip som er i stand til å krysse Atlanterhavet. 

Skipet har også motor

 Det er en interessant innvending fra Heide om bruken av ordet «vikingskip», men denne føles nok litt overdreven i dette tilfellet. Dette må sies å være en populærvitenskapelig serie, drevet av de store dimensjonene rundt byggingen, utprøving og de heftige seilasene. 

Det er et skip bygget på 2000-tallet, som et forsøk på å forstå hva som skulle til for å gjennomføre denne type reiser for 1000 år siden. Skipet har også sikkerhetsutstyr, som blant annet inkluderer en motor. Men vi tror ikke at veldig mange stusser over at dette omtales som et vikingskip.

Autentisitet har ikke vært målet

Så er det nok riktig at enkelte formuleringer kunne vært spisset. Men vi opplever det ikke slik at målet har vært høyeste grad av autentisitet i gjenskapingen. Som Marit Synnøve Vea sier innledningsvis: «oppdraget var å gjenskape et av langskipene som er nevnt i sagaene». 

Første episode skildrer også hvordan man har prøvd ut ulike prototyper, og valgt den retningen som med moderne målinger viser seg å være den mest sjødyktige. Deretter har man skalert denne konstruksjonen opp. Så vet vi i dag, som Heide skriver, at saga-litteraturen ikke nødvendigvis er den mest presise for å beskrive de reelle forholdene under vikingtiden. 

Nyttige betraktninger

Draken Harald Hårfagre er konstruert rundt en idé om hva som kunne vært mulig å gjøre med den teknologien som var tilgjengelig, og altså delvis med sagaene som kilde.

Eldar Heides betraktninger er nyttige, og verdt å ta til etterretning. Vi som kjøper internasjonalt innhold for NRK kommer ofte borti utfordringer i produksjoner med temaer som er oss nære. Og dokumentarer om vikinger og vikingtid produsert i andre land føles ofte som overdrevne sett med norske øyne. 

I dette tilfellet mener vi at serien er såpass bredt fortalt, som i tillegg til den ekspedisjonsbaserte røde tråden byr på verdifull historisk kontekst. Derfor har vi valgt å kjøpe inn og publisere serien, og den har nådd et bredt publikum, som forhåpentlig har gitt både opplevelse og innsikt. Så tenker vi nok også at Heides betraktninger kunne styrket fortellingen, dersom produsentene hadde gått opp dette sporet i større grad. 

Hva som er korrekte historiske kilder, og hva som stammer fra gjenfortellinger i sagalitteraturen, er en viktig distinksjon i hvordan vi opplever vikinghistorien. Og akkurat dette kunne det sikkert vært mer av i denne serien. Heides innlegg er en god påminnelse om det.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS