Jeg sitter på flyet fra Japan til Finland. Mange japanere inkludert meg selv har munnbind på under flyturen. Det hjelper mot tørrhet i halsen. Snart lander flyet i Helsinki. Jeg må passe på å ta av munnbindet. Jeg vil ikke at folk skal tro at jeg har en alvorlig sykdom eller noe.

Turister som kommer til Japan blir overrasket over at mange japanere går med munnbind hele tiden, også utenfor pollensesongen. Mange av dem tror vi bruker munnbind for å forhindre smitte fra og til folk med forkjølelse og influensa, og nå for tiden spesifikt mot koronaviruset. Andre tror at vi bruker munnbind mot luftforurensning, slik de gjør i Kina, men akkurat dette tror jeg neppe særlig mange japanere har i tankene.

Det stemmer at japanere går med munnbind for å forhindre smitte og også for å beskytte seg mot kulde. Men det fins en hel del andre grunner.

Munnbind kan skjule mye

I Japan er det forventet at kvinner skal ha på seg sminke når de er på jobb og på handletur, så en god del japanske kvinner bruker munnbind simpelthen for å skjule sitt usminkete ansikt – på den måten kan man spare tid i travle morgentimer. Noen hevder at ansiktet ser mindre ut når man har munnbind på, og mange unge jenter som ønsker seg mindre ansikt, slik europeere har, går derfor med munnbind. Atter andre kvinner bruker munnbind for å skjule rynker, for å bevare fuktighet i ansiktet, og for å beskytte seg mot ultrafiolette stråler.

I likhet med kvinner, bruker også japanske menn munnbind av skjønnhetsmessige årsaker. Munnbind kan skjule et ubarbert ansikt og dårlige tenner. Noen bruker det for å dekke over dårlig ånde. Munnbindet er på mange måter blitt en del av det daglige antrekket for mange japanere, menn som kvinner, unge som gamle.

Føler seg ikke vel uten munnbind

Flere og flere leger observerer et fenomen de kaller «munnbind-avhengighet», og det gis ut bøker og vitenskapelige artikler om forskning på fenomenet. Dette betegner dem som ikke føler seg vel uten å få dekke ansiktet sitt med munnbind. Det rammer spesielt unge kvinner i 20- og 30-årene som ofte mangler selvtillit på grunn av utseendet. Mange av disse makter ikke å gå ut uten munnbind og har det på seg hele tiden, bortsett fra når de spiser og drikker.

På den annen side kan folk med sosial angst ofte føle seg bedre når de dekker ansiktet med munnbind, fordi de opplever færre blikk fra andre. Eksperter mener at folk som er munnbind-avhengige kan skape en slags buffer mellom seg selv og andre ved å ha munnbind på ansiktet og dermed gjøre det vanskelig for andre å lese deres følelser og tanker. Ved å dekke til størstedelen av ansiktet, kan de gjøre seg mer anonyme og dermed unngå blikket fra andre. De kan da bli værende i sin egen, beskyttede verden og føle seg tryggere.

4,3 milliarder munnbind til privat bruk

Det sies at japanere begynte å bruke munnbind i Meiji-perioden (1868-1912), først av fabrikkarbeidere som beskyttelse mot støv. Under spanskesyken i 1918-1920 ble de tatt i bruk av vanlige folk. Men det var først etter år 2000 at bruken av munnbind ble vanlig, i første rekke på grunn av SARS og utbredt pollenallergi.

Det fins tre typer munnbind i Japan: for medisinsk bruk, for industriell bruk, og for privat bruk. Ifølge statistikk fra Japan Hygiene Products Industry Association ble det produsert 5,5 milliarder munnbind i 2018 og cirka 4,3 milliarder av dem var for privat bruk.

Til sammenligning var den tilsvarende statistikken for 2010 cirka 2,9 milliarder og cirka 2,3 milliarder, henholdsvis. Forklaringen på denne økningen er ikke bare smitteforebygging, men en del andre faktorer, som dem nevnt ovenfor.

«Ut av munnen kommer det onde»

I Japan har man lang tradisjon for å dekke munnen. Vanen hevdes å gå helt tilbake til den aristokratiske kulturen i Heian-perioden (794-1185). Kvinner den gang brukte vifte til å dekke ansiktet, som de pyntet med hvitt pudder. Dersom de lo høyt, var det fare for at noe av pudderet falt av, noe som ble betraktet som svært skamfullt. Også for menn var det ufint å le høyt med åpen munn.

Videre har man i shintoismen, en naturreligion fra Japan, brukt blader eller washi-papir for å dekke til munnen og ikke puste ut uren pust. Det finnes et ordtak knyttet til dette: «Kuchi wa wazawai no moto»: «Ut av munnen kommer det onde», der munnen er å betrakte som noe negativt.

Japanere er altså vant til å dekke til munnen, ofte av andre grunner enn de som gjelder smittevern. Siden korona-utbruddet har det vært svært vanskelig å få tak i munnbind. Derfor har regjeringen nylig besluttet å sende to vaskbare munnbind til alle japanske husholdninger, uavhengig av hvor mange det fins i familien. Min kjære søster i Tokyo har sendt meg en pakke med munnbind. Men jeg vet ikke om jeg tør å gå med munnbind her i Norge...

Les også:

Forskningspodden: - Vi må forvente flere runder med nedstenging av samfunnet