Videodagbok gjør det lettere å oppnå dine fysiske mål og kan fremme folkehelse
POPULÆRVITENSKAP: Fremtidens folkehelsearbeider skal forebygge livsstilssykdommer. Da må de kjenne på kroppen hvor vanskelig det er å endre vaner.
Lars ErikBraaumHøgskolelektor og programleder for BA i Anvendt folkehelsearbeid, Kristiania
Publisert
Levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, søvn og rusmiddelbruk har stor betydning for individets helse. Befolkningens helse som helhet påvirkes av måten vi utformer samfunnet vårt på.
Anvendt folkehelsearbeid er et fag som handler både om å motivere mennesker til å ta gode helserelaterte valg og om å påvirke oppbygningen av samfunnet slik at vi legger til rette for at mennesker enklere kan ta disse valgene.
Studentene innen folkehelsearbeid hjalp hverandre å bli gode, og på den måten blir de enda bedre ressurser for befolkningens helse i fremtiden.
Rapporter fra Folkehelseinstituttet viser at forekomsten av angst og depresjon, fedme, diabetes og kroniske og sammensatte sykdommer stiger. Det er stor faglig og politisk enighet om behovet for økt fokus på folkehelsearbeid i Norge, slik at vi kan forebygge mer og reparere mindre.
Fremtidens folkehelsearbeidere må ha gode ferdigheter innen kommunikasjon for å motivere til livsstilsendring. De må være gode rollemodeller innenfor faget og overfor menneskene de møter, og dyktige i å instruere og veilede. Samtidig må de ha empati og forståelse for enkeltindividene de møter.
Det er vanskelig å endre vaner.
Videodagbok og videosnutter i pilotprosjekt
I et prosjekt gjennomført i emnet «Fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet», ønsket vi å heve studentenes praktiske kompetanse innen fysiske øvelser. Målet var å utdanne enda bedre folkehelsearbeidere. Vi ønsket å gi dem faglig trygghet og økt kompetanse på fysiske øvelser knyttet til det offentlige folkehelsetilbudet, slik at de har høy kompetanse innen faget sitt når de går ut i arbeidslivet.
Slik er de godt rustet til å hjelpe folk å leve sunnere.
Annonse
Vi utviklet og innførte digitale læringsressurser som bestod av over 100 korte videosnutter med korrekt utførelse av de hyppigst brukte øvelsene i det offentlige folkehelsetilbudet innen fysisk aktivitet.
Videre utviklet vi en digital manual som ved hjelp av illustrasjoner og tekst viser en sjekkpunktliste av hva observatør skal vurdere og formidle i en veiledningssituasjon for hver øvelse.
De digitale læringsressursene fungerte som oppslagsverk og fasit.
Som del av eksamen skulle studentene levere egen videodagbok av en åtte uker lang treningsperiode og videosnutter av seg selv som utførte styrketreningsøvelsene korrekt.
Video ga resultater
Bruken av video og et læringsdesign med digitale innslag, frigjorde tid til å legge større vekt på demonstrasjoner, praktisk ferdighetstrening i grupper, medstudentrespons og veiledning av studentene i forelesning.
Det førte til mer aktiv læring og mer ferdighetstrening, samt større trygghet og faglig kompetanse ved endt utdanningsløp.
Studentene har også lært seg nye digitale verktøy som er relevante for arbeidslivet.
Annonse
Videre bidro den digitale treningsdagboken til refleksjon over hvor vanskelig det er å følge et treningsprogram over tid – selv for unge, friske og aktive mennesker.
Tilpasset bruk av teknologi og digitalt læringsmateriell bidro til:
at læringsutbytte, undervisning og vurdering hang godt sammen
en vurderingsform som sikrer bedre måling av hva studentene kan etter endt emne
å synliggjøre autentisitet, refleksjon og praktisk utøvelse
rom for medstudentrespons og selvevaluering
større grad av gruppearbeid, veiledning, individuelt arbeid og selvrefleksjon
større trygghet og faglig kompetanse etter endte studier
Stort behov for dyktige folkehelsearbeidere i fremtiden
Fra arbeidsmarkedet og eksterne fagråd vet vi at det i fremtiden er behov for denne type kompetanse. Denne typen vurderingsform bidrar til stor grad av ferdighetstrening, med utgangspunkt i vitenskapelig kunnskap, som gjør at studentene kan gå inn i utfordringer på relevante arbeidsplasser og fungere som faglige ressurser.
Målet med prosjektet var å utvikle faglig trygghet og økt kompetanse på fysiske aktivitetsøvelser for studenter som utdanner seg til folkehelse arbeidere.
Respons fra medstudenter bidro til kontinuerlig tilbakemeldinger som ga rom for refleksjoner, faglige diskusjoner og selvevaluering – både med hensyn til gjennomføring av de fysiske øvelsene og når det gjelder hvordan en gir god veiledning og tilbakemeldinger.
Studentene innen folkehelsearbeid hjalp hverandre å bli gode, og på den måten blir de enda bedre ressurser for befolkningens helse i fremtiden.