Når moderne teknologi er universelt utformet og synshemmedes IKT-hjelpemidler og allmennteknologi spiller godt sammen, åpner det for selvstendighet, mestring og deltakelse på svært mange områder i samfunnet og arbeidslivet.(Foto: Shutterstock / NTB)
Mye positivt for digitale synshemmede, men manglende universell utforming roter det til
POPULÆRVITENSKAP: Er det bare helsvart når personer med nedsatt syn forteller om erfaringene i sine digitale liv i 2023? Det korte svaret er nei. Det lange er mer innviklet.
TillHalbachSeniorforsker, Norsk Regnesentral
Kristin SkeideFuglerudSjefsforsker, Norsk Regnesentral
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap
Hvis du møter noen med blindestokk på gaten, vet du som regel at her
går det et menneske som helt eller delvis mangler syn. Men ikke alle typer
synsnedsettelser er synlige utad. Fargeblindhet for eksempel, innskrenket
synsfelt eller overfølsomhet for lys. Listen er lang. Rundt 3,1 prosent av
befolkningen antas å ha moderat eller alvorlig synshemming. Dette er rundt
170.000 mennesker med dagens befolkning.
For en seende kan det virke uoverkommelig å leve uten eller med
innskrenket syn, men mange klarer seg faktisk fint. Dette fant en
spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført blant blinde og svaksynte i regi
av Respons Analyse og Norges Blindeforbund, såkalte Synslikestillingsbarometer.
Ifølge rapporten er det mange områder hvor synshemmede deltar i
samfunnet og lever på lik linje med andre og hvor tallene er like gode som (og
delvis bedre enn) for befolkningen totalt sett. Så dette må da være en god
nyhet, eller?
La oss nyansere bildet for IKT-området.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Vi bruker en bok som eksempel. Før digitaliseringen måtte en bok
spesialprintes i punktskrift sånn at blinde og svaksynte kunne lese den. Senere
kunne bøker bli skannet og gjort om til tegn en datamaskin kunne tolke og vise
på en såkalt Braille-leser. Dette er en enhet som viser punktskrift slik at den
kan leses med fingrene. En del styr altså. Nå, med digitaliseringen, er alt så
mye lettere. For med digitale bøker er det ikke behov for punktskrift og
skanning og lignende.
Med universell utforming menes at en løsning lages slik at flest mulig kan bruke den. Dette inkluderer ofte marginaliserte samfunnsgrupper, som personer med nedsatt funksjonsevne, kroniske tilstander, eldre og andre.
Artikkelforfatterne
Moderne teknologi er med andre ord for mange synshemmede svært viktig
og har mange positive aspekter. Når teknologien er universelt utformet og
synshemmedes IKT-hjelpemidler og allmennteknologi spiller godt sammen, åpner
det for selvstendighet, mestring og deltakelse på svært mange områder i
samfunnet og arbeidslivet.
Stopp en halv. Hva betyr dette egentlig?
Annonse
Med universell utforming menes at en løsning lages slik at flest mulig
kan bruke den. Dette inkluderer ofte marginaliserte samfunnsgrupper, som
personer med nedsatt funksjonsevne, kroniske tilstander, eldre og andre.
Der gjennomsnittet bruker mainstream-teknologi
som apper og nettleser og sånt, benytter mange i disse gruppene seg i tillegg
av hjelpemidler. De fleste blinde bruker en skjermleser, som leser høyt det som
står på skjermen, litt som en lydbok. Og mange hørselshemmede bruker
høreapparat. For å nevne noen.
Poenget er at disse hjelpemidlene bør fungere i
kombinasjon med allmennteknologi, noe som ikke alltid er tilfellet. Da
ekskluderes disse gruppene fra å bruke teknologien, med alt dette innebærer.
Utfordringer
Tilbake til undersøkelsen. For samtidig med det positive fant man også
at det eksisterer markante utfordringer som preger både hverdagen og livene til
personer med nedsatt syn. Noen av funnene er kjent fra før, andre er ny.
For eksempel: Flere enn 1 av 3 opplever utfordringer med digitale rute-
og billettsystemer og føler seg derfor begrenset i bevegelsesfriheten sin. Det
bør være en tankevekker i vår verden der bevegelsesfrihet verdsettes så høyt.
Nesten 2 av 3 har vansker med å følge opp barnas barnehage- eller
skolegang på grunn av utfordringer med lære- og kommunikasjonsplattformer.
Dette handler altså om personer i sin rolle som foresatt og pårørende, de som
kanskje går i glemmeboken når disse systemene skal utformes.
Også når utfordringene gjelder systemer på arbeidsplassen, kan
konsekvensene være mange og tungtveiende. Ansatte som «alltid» trenger hjelp
til å løse enkle arbeidsoppgaver. Som føler seg tvunget til å gå ned i
stillingsandel. Som slutter.
Annonse
Digital kompetanse sentralt
Vi kunne i vår analyse av tallmaterialet og relatert forskning påvise
at den enkeltes digitale kompetanse står sentralt for å kunne hanskes med
tekniske utfordringer. Alle tiltak for å øke kompetansen bør derfor ha høy
prioritet. Tidligere opplæring. Bedre kvalitet. Høyere grad av universell
utforming.
Like viktig er det å fortsette arbeidet for mer teknisk tilgjengelige
løsninger, bedre tilgang på teknisk støtte og heving av støttefunksjonenes
kompetanse på IKT-hjelpemidler.
Et lovpålagt krav om universell utforming av IKT-løsninger i
arbeidslivet hadde gitt en betydelig positiv effekt for arbeidsdeltakelsen,
ikke bare for personer med nedsatt funksjonsevne, men (som vi har indikasjoner
for gjennom forskningen vår) enhver arbeidstaker.
Ekskludering som trender?
Det er vanskelig å si noe sikkert om situasjonen på de undersøkte
områdene har endret seg ettersom tidligere studier har ulike utvalg og ulike
fremgangsmåter. Men inntrykket er at situasjonen på IKT-feltet ikke har bedret
seg nevneverdig det siste tiåret. Det stabilt høye tallet av mennesker med
redusert funksjonsevne mellom 18 og 67 som ønsker å komme seg i arbeid, tyder
også på det.
Med fremtidige regelmessige undersøkelser vil man kunne følge
utviklingen tettere enn tidligere.
Referanser
Annonse
● Till
Halbach, Kristin Skeide Fuglerud. Hva sier Norges Blindeforbunds
Synslikestillingsbarometer om digital kompetanse, arbeid og digitale produkter
og tjenester? Rapport 1062 fra Norsk Regnesentral, 2023
● Respons
Analyse (2023): Norges Blindeforbund: Likestillingsbarometer. Rapport.