Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Ifølge FN er det fortsatt mer enn 773 millioner mennesker på verdensbasis som ikke lese og skrive. I et av verdens rikeste land er det fort gjort å glemme hvor privilegerte vi er. Uavhengig av sosial bakgrunn har vi tilgang til den samme, offentlige skolen som gjør sitt beste for at elever skal trives, oppleve mestring og lære å lese og skrive og ruste oss best mulig for deltakelse i utdanning, arbeid og samfunnsliv. 

Enhetsskolen og det norske utdanningssystemet har bidratt til å gi oss et sterkt demokrati og en voksenbefolkning som ligger i verdenstoppen når det gjelder leseferdighet.

Hva har skjedd med lesingen til elevene våre?

Lenge har vi også sett en god framgang i lesing på barneskolen. Skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006 skulle gi 6-åringer systematisk opplæring i skriftspråket og ikke «bare» utforske lesing og skriving i «egen takt», som det het da 6-årsreformen ble innført med læreplanen fra 1997. 

Etter innføringen har den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS over flere år vist en klar framgang i 5. klassinger sin leseferdighet. Men noe har skjedd. Trenden har snudd, og vi er tilbake på 2006 nivå, samtidig som andelen elever med svake leseferdigheter er nær doblet fra 2016 til 2021.

Hvorfor? Vi vet ikke sikkert hvorfor, men pandemien forklarer trolig om lag halvparten av nedgangen. Vi vet også at både norske elever og foreldrene deres leser mindre på fritiden enn før og at lesegleden til 5. trinns-elevene falt dramatisk. 

Faktisk rapporterer de norske elevene om minst leseglede blant alle de 65 landene som deltok i PIRLS. I tillegg leses det mye mer på skjerm enn tidligere, noe som forskning har vist at gjerne fører til mer overflatisk lesing og mer distraksjon. 

• Les også: Kan læring bli bedre med både ark og app?

Mens 87 prosent av lærerne i 2021 svarte at skolen ga hver elev en digital enhet, svarte bare 13 prosent det samme i 2016. Brukt på gode måter er digitale verktøy i skolen en nyttig ressurs, men erstatter de papirbøker, som gir bedre forutsetning for konsentrasjon og dybdelesing, kan de virke mot sin hensikt.

Vi må bygge en kultur for lesing

Hva kan vi så gjøre for å snu trenden og sørge for at vi fortsatt skal ha gode leseferdigheter i befolkningen? Vi må bygge en kultur for lesing. Prioriter lesing og les for barna både hjemme, i barnehagen og på skolen! Lag gode og innbydende lesemiljø der det frister å slå seg ned med en bok. Sats på skolebibliotek og del leseerfaringer. La 6-åringene bruke både 1. og 2. klasse på å bli sikre skriftspråkbrukere gjennom arbeid med meningsfull lesing og skriving og Iekende undervisning. 

Gi elever som henger etter en tidlig, forskningsbasert innsats, så de ikke faller stadig lengre etter, men opplever mestring. Gi lærerne mulighet til å velge gode papirbaserte og digitale læremidler til undervisningen. Og sats på spesialpedagogisk kompetanse sånn at elever som strever får den støtten og hjelpen de trenger. 

Det er mye annet i skolen som er både bra og viktig, men for å bli god til å lese, må du lese. Derfor må det settes av tid til lesing i skolen – også for opplevelsens skyld.

FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdigheter minner oss om at gode lese- og skriveferdigheter i befolkningen er en forutsetning for demokratiet og at det ikke kan tas for gitt. Vår nære historie med pandemi, det amerikanske valget og utviklingen i Russland illustrerer at demokratiet er skjørt og hvor viktig det er å utdanne gode og kritiske lesere. Skal vi få til det, trenger vi systematisk innsats over tid og kultur for lesing.

les også

Synsproblemer bidrar til utenfor­skap og klasseskille i skolen