Populærvitenskap:

Nye studier om hvordan urinsyregikt kan behandles viser svært gode resultater, skriver forskere ved Diakonhjemmet sykehus.
Nye studier om hvordan urinsyregikt kan behandles viser svært gode resultater, skriver forskere ved Diakonhjemmet sykehus.

Du kan bli frisk av urinsyregikt!

POPULÆRVITENSKAP: Den svært smertefulle sykdommen med det litt underlige navnet urinsyregikt har ingenting med urin å gjøre.

Det er utrolig smertefullt å ha anfall med urinsyregikt, med hevelse og rødme i leddet. Noen har også kalt sykdommen for podagra, som kommer fra det greske ordet for smerte i foten, selv om også andre ledd kan bli angrepet. Et annet navn er «Kaptein Voms sykdom», kjent fra tegneserien Knoll og Tott. Sykdommen er absolutt hyppigst hos menn og øker med alderen, slik at omtrent en av ti menn over 75 år har sykdommen.

Hvorfor får vi urinsyregikt?

Urinsyregikt er en revmatisk sykdom som skyldes for mye urinsyre i blodet. Urinsyre oppstår når kroppen bryter ned DNA fra egne cellekjerner eller fra kostholdet vårt. Til tross for navnet, har urinsyre ikke noe med urin å gjøre, men er et kjemisk produkt. I gamle dager kalte man urinsyregikt for den kongelige sykdommen, fordi de rike og velstående tok til seg store menger mat og alkoholholdige drikker som førte til at store mengder urinsyre ble dannet. Også i dag kan vi oppleve at ubalansert kosthold med for eksempel stort inntak av blant annet kjøtt, skalldyr og øl kan føre til plager med urinsyregikt.

Bildet viser en stor urinsyreavleiring på hånden til høyre og flere mindre avleiringer på langfingeren på hånden til venstre.
Bildet viser en stor urinsyreavleiring på hånden til høyre og flere mindre avleiringer på langfingeren på hånden til venstre.

Det meste av urinsyren skilles ut i nyrene og resten i tarmen. Men hos noen blir ikke urinsyren tilstrekkelig skilt ut, og mengden med urinsyre i blodet kan bli så høyt at molekylene klumper seg sammen og danner krystaller i vevet. Når et høyt antall krystaller samles på samme sted, vil det til slutt dannes store avleiringer.

Her ser vi et stortåledd med urinsyregiktanfall.
Her ser vi et stortåledd med urinsyregiktanfall.

Disse avleiringene med tettpakkede urinsyrekrystaller kan i prinsippet komme overalt i kroppen. De kan finnes i vevet inne i ledd eller sener, under huden, eller i nyrene. En avleiring under huden som er så stor at den er synlig, kalles for tofus. Om vi åpnet den opp så ville den se ut som hvit «ostemasse». Det er mest vanlig å ha større eller mindre avleiringer i stortåens grunnledd, men avleiringene kan i prinsippet forekomme overalt, særlig også i ankler og knær.

Hva skjer når urinsyregikten inntreffer?

Når krystallene samler seg i ledd, kan de hvite blodlegemene i kroppen oppleve krystallene som fremmedlegemer og utløse en immunreaksjon, som fører til betennelse. Av en eller annen grunn er det oftest menn, særlig litt opp i åra, som opplever dette. Vi vet også at gener spiller en viktig rolle for hvem som får en slik sykdom. Urinsyregikt arter seg som regel i form av plutselige sterke smerter i et ledd/leddområde, og dette kalles et urinsyregiktanfall. Vanligvis kommer den maksimale smerten innen et døgn. Leddet/leddområdet blir hovent, rødt og svært smertefullt. Selv om det ikke gis noen behandling, vil anfallet som regel gå over av seg selv i løpet av 1-2 uker når betennelsen har roet seg ned. Behandling av det akutte anfallet med urinsyregikt består av noen dager med betennelsesdempende medisiner, enten av typen Ibux, eller Kolkisin. Noen ganger brukes i stedet kortison som tabletter eller som injeksjon i leddet. Behandlingen av anfallet vil gjøre at betennelsen går raskt over.

Unngå matvarer som har vist seg å utløse anfall, eksempelvis rødt kjøtt og skalldyr.

Det er i tillegg viktig at fastlegen undersøker om pasienten har en livsstilsykdom slik som hjertekarsykdom, diabetes eller nyresykdom. Pasienter med en eller flere av disse tilstandene får oftere urinsyregikt. Fastlegen vil kartlegge urinsyrenivået i blodet. Dersom urinsyrenivået utenom et anfall er forhøyet, er det stor sjanse for at pasienten vil få nye, smertefulle anfall med urinsyregikt. Dersom fastlegen er usikker på diagnosen, kan pasienten henvises til revmatolog for avklaring, og revmatologen kan blant annet undersøke væske fra et ledd med avleiringer og påvise urinsyre-krystaller i et spesielt mikroskop.

Urinsyregikt må behandles over tid

Bildet øverst viser ultralydbilde av et normalt stortåledd, mens bildet under viser ultralydbilde av et stortåledd med avleiringer.
Bildet øverst viser ultralydbilde av et normalt stortåledd, mens bildet under viser ultralydbilde av et stortåledd med avleiringer.

Langtidsbehandlingen er spesielt viktig. Urinsyregikt kan enkelt behandles ved å redusere urinsyrenivået i blodet. Det finnes flere gode medisiner for dette. Det mest brukte er allopurinol som virker ved å hindre at det dannes urinsyre. En annen behandlingsmetode er å benytte en medisin som gjør at urinsyren lettere skilles ut i nyrene. Målet med behandlingen er å senke urinsyrenivået i blodet til under 360 µmol/liter, som er en grense for at urinsyre kan klumpe seg sammen. Hvis pasienten har mye avleiringer bør en prøve å senke urinsyrenivået enda lavere. Når en oppnår lav konsentrasjon vil urinsyren i blodet ikke lenger omgjøres til krystaller.

I tillegg, siden konsentrasjonen er lav i blodet, vil urinsyre som hele tiden løses opp fra de store avleiringene, gå over i blodbanen og skilles ut i urinen, og dermed vil de store avleiringene sakte, men sikkert løses opp og forsvinne. Dette tar imidlertid tid, fra måneder til flere år. Dermed trengs tålmodighet under behandling, men det er et veldig godt resultat som oppnås under riktig behandling: ingen flere urinsyregiktanfall.

Derfor må medisinen tas over lang tid, kanskje hele livet. Sunt kosthold er også viktig og ny kunnskap sier at en ikke trenger å gå på streng diett, men unngå matvarer som har vist seg for pasienten å utløse anfall, eksempelvis rødt kjøtt og skalldyr, men dette er sannsynligvis ikke lenger nødvendig når urinsyrenivået har vært lavt lenge under bruk av allopurinol eller lignende.

Studie: 90 prosent ble bedre

Hvordan kan vi være sikre på at behandlingen lykkes? Ved vår revmatologiske avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus har vi gjennomført en stor studie av pasienter med urinsyregikt. Over 200 pasienter er fulgt tett første året med informasjon fra sykepleier og med urinsyrenedsettende behandling, og de kom tilbake etter to år for evaluering.

Resultatene med nye funn fra denne studien har til nå resultert i to viktige publikasjoner i velrenommerte tidsskrifter (RMD Open og Annals of the Rheumatic Diseases).

I den ene studien så vi at nesten 90 prosent av pasientene nådde behandlingsmålet med lav urinsyre i blodet, det vil si at vi forventer at de i liten grad vil bli plaget med framtidige urinsyregiktanfall så lenge de tar medisinene sine. Behandlingen virket spesielt godt hvis pasientene hadde noen gode vaner og holdninger som gjorde at de fulgte opp råd og tok medisinen sin. Slike vaner var at de sjelden drakk alkohol, at de ikke opplevde at vi generelt bruker for mye medisiner, og at de selv følte de kunne takle plager forårsaket av sykdommen.

Hva skjer hvis du slutter på medisinen?

Den andre studien kartla ved hjelp av ultralyd urinsyreavleiringer i kroppen (i hender, albuer, knær, ankler og føtter). Samtidig som urinsyrenivået i blodet ble lavere, ble omfanget av avleiringene i vevet gradvis mindre. Det vil si at der hvor det var ultralyd-påviste avleiringer ved oppstart av behandling, var det ved oppfølgingen enten mindre grad av avleiringer, eller at det ikke lenger var noen påviselige avleiringer. Når det ikke lenger er avleiringer, er det ikke mulig å få urinsyregiktanfall, det vil si at pasienten er kurert!

Dessverre er det slik at om pasienten slutter med medisinen, vil de aller fleste igjen få økt urinsyrenivå og dermed begynne å danne avleiringer som kan gi anfall. Derfor er det viktig å forstå hvordan sykdommen er slik at en skjønner behovet for å ta den nødvendige medisinen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
forskning.no og Forskersonen har nå stengt kommentarfeltet - les mer.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS