Kvinner og unge jenter med sykdommen endometriose har kjempet en lang kamp for å bli trodd, hørt og sett av helsevesenet. Stadig flere har stått frem i media og fortalt sin historie i et håp om det skal hjelpe andre som er i samme situasjon.

Med en sykdom som rammer opp mot ti prosent av den kvinnelige befolkning, er det mest sannsynlig at vi vet om eller kjenner noen som lider av endometriose. Selv om det har blitt skrevet og sagt mye om endometriose, vet vi lite om bruk av ikke-medikamentell behandling, med behandlingsformer som blant annet omfatter fysisk aktivitet.

Vi er nå i gang med et tverrfaglig forskningsprosjekt som skal undersøke effekten av smerteundervisning og fysisk aktivitet hos en gruppe kvinner med endometrioseplager.

70 prosent får sterke smerter

Endometriose er en godartet gynekologisk sykdom og kjennetegnes ved at celler som ligner livmorens slimhinner (endometrielignende celler) er lokalisert utenfor livmoren. Disse cellene befinner seg oftest i bekkenet, slik som på eggstokker og eggledere, men kan også befinne seg på tarmer, mellomgulvet (diafragma) og i bukhulen.

Symptomene kjennetegnes ved at menstruasjonsblødningene ofte er smertefulle og kan hos mange også være kraftige. Mange av kvinnene utvikler også kroniske bekkenmerter i tillegg til en rekke tilleggsplager fra blære og tarm, utmattelse og generelle muskel- og skjelettplager.

• Les også: Vi undervurderer kvinners smerte, viser ny studie

Forårsaker vedvarende smerte

Årsakene til veksten og spredningen av endometriose er sammensatte og stort sett ukjente. Flere eksperter tror at endringer i kroppens immunitet kan spille en viktig rolle i spredningen av sykdommen. Betennelsesreaksjoner i kroppen som er forårsaket av sykdommen, og tilvekst av nye blodkar og små smertefibre, kan også forklare sykdomsforløpet. Tilveksten av nye blodkar øker blodgjennomstrømmingen. Det gir gode betingelser for at de skadelige cellene overlever, og at de kan spre seg. Dette kan sammenlignes litt med vekst av kreftceller, men det er viktig å påpeke at dette ikke er en kreftsykdom og det ikke er økt risiko for å få kreft.

De små nervefibrene og konstante smertesignaler fra bekkenet til hjernen har flere, negative effekter. I et komplekst samspill mellom det perifere og det sentrale nervesystemet, kan aktivering av sanseceller i området der endometrioseforandringene oppstår føre til at man opplever smerter i organer som ikke er direkte berørt av endometriose. Dette kan for eksempel være i tarmen eller i blæren, men også mer generelle kroppslige smerter.

Kirurgi letter ikke alltid smerten

Kronisk smerte kan skape en rekke negative effekter. Hvordan du opplever smerte blir endret, og alt kan kjennes mere vondt. Selv ubetydelige smertestimuli vil etter en tid kunne kjennes som svært ubehagelige. Som om ikke det var nok, kan plagene gjøre de som rammes både utmattet og deprimert.

Mekanismene bak smerten, som beskrevet over, understreker at vedvarende smerte hos kvinner med endometriose ikke alltid sammenfaller med selve endometrioseforandringene. Det betyr samtidig at kirurgi og fjerning av organer, som for eksempel livmor, ikke nødvendigvis gir smertelette for disse kvinnene.

Mestre og leve med smerten

Det tar i gjennomsnitt åtte år å diagnostisere endometriose. I løpet av denne tiden har kvinner gått med sterke smerter uten å vite hvorfor de har så mye vondt. Å få en forklaring på sine smerter er en forutsetning for å kunne mestre smerten og leve med den. Det er også vist at økt kunnskap om smerten kan påvirke endorfinsystemet med påfølgende senkning av den økte følsomheten i de perifere nervecellene.

Hvorfor undersøker vi om fysisk aktivitet og trening kan hjelpe kvinner med endometrioseplager?

Skjelettmuskulaturen er sett på som et organ som avgir hormoner til blodet. Ved sammentrekning av disse musklene, skilles det ut ulike signalstoffer, som vi kaller myokiner. Signalstoffene har en direkte virkning i muskelen, men kan også ha en effekt i organer som lever, bukspyttkjertel og fettvev.

Enkelte av signalstoffene hemmer betennelsesprosesser, både underveis i treningen, men også dagen derpå. Videre øker fysisk aktivitet produksjonen av hvite blodceller, kortisol og adrenalin, som også virker betennelseshemmende.

Det er nettopp slike mekanismer som gjør at fysisk aktivitet kan være en aktuell faktor i endometriosebehandlingen. Bevegelse må til for å kunne ha en betennelsesdempende effekt. Desto mer intens og desto lengre treningen er, desto større er kroppens respons.

Når det er sagt, er det gjerne en kombinasjon av utholdenhetsaktivitet og styrketrening som viser til ytterligere betennelseshemmende effekter.

Hva sier forskningen om fysisk aktivitet og endometriose?

Så langt er effekten av fysisk aktivitet på endometrioseplager ukjent. Dette skyldes et ensidig fokus på medikamentell- og kirurgisk behandling for disse plagene. Forskningen omkring fysisk aktivitet har i hovedsak vært tilbakeskuende og vært opptatt av å identifisere hvordan fysisk aktivitet hindrer at sykdommen utvikler seg. Forskerne har ikke sett på hvordan fysisk aktivitet kan lette på symptomer hos kvinner som har sykdommen. Det er imidlertid vist at fysisk aktivitet kan hjelpe mot kroniske bekkensmerter hos kvinner uten endometriose.

Det finnes altså ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag for å anbefale en bestemt ikke-medikamentell behandlingsform fremfor andre i behandlingen av endometriose, heller ikke fysisk aktivitet. Likevel viser vår erfaring at fysisk aktivitet er en viktig del av å bedre livskvaliteten for de som er rammet av endometriose og kroniske smerter. Derfor bør den fordelaktige rollen som fysisk aktivitet kan ha kommuniseres til kvinner med endometrioseplager slik at velinformerte valg kan tas.

LES OGSÅ:

Mirakelkuren er trening, ikke vitamin D

POPULÆRVITENSKAP: Jager vi et vitaminspøkelse?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap