Hos beboere på nordlige breddegrader varierer innholdet av vitamin D i kroppen naturlig gjennom året. Dette sammenfaller med varierende eksponering for sollys, som typisk er høy om sommeren og lav om vinteren. Vår viktigste kilde til vitamin D er nemlig egenproduksjon, indusert av UV-stråler, foregående i dyptliggende hudceller under et filter av pigmenter.
Samtidig varierer vitamin D-nivået mellom personer, blant annet fordi vi har varierende grad av hudpigmentering. Pigmentene hindrer nemlig UVB-strålene i å nå cellene som produserer vitamin D. Jo større grad av pigmentering, jo mindre egenproduksjon.
Nivåene varierer også med maten vi spiser. Mens noen matkilder er proppfulle av vitamin D, er andre mer eller mindre tomme. Marine produkter fremstår som spesielt rike.
Vi oppfordres derfor til å ta tran i alle måneder som slutter på -r. Dette gir tilgang til vitamin D året rundt og antas å sikre gode fysiologiske funksjoner.
Er vitamin D-tilskudd nødvendig for folk flest?
Til tross for dette, vet vi forbausende lite om effektene av vinterinntak av vitamin D hos folk flest, selv om forskere har belyst problemstillingen i flerfoldige tiår. Uvissheten har to mulige forklaringer: Enten har ikke forskningen vært god nok, eller så jager vi et vitamin D-spøkelse.
I 2015 igangsatte vi derfor forskningsprosjektet The Granheim COPD Study. Hovedhensikten var å kartlegge betydningen av vitamin D-tilskudd for muskulaturens tilpasning til styrketrening hos eldre personer med og uten KOLS, og samtidig kartlegge dens betydning for et knippe helsevariabler. Studien ble gjennomført som et såkalt placebokontrollert randomisert dobbeltblindet klinisk forsøk. Det er selve gullstandarden innenfor klinisk forskning. Halvparten av de syttini deltakerne inntok vitamin D i 25 uker, mens den andre halvparten inntok narrevitamin (placebo). Begge grupper gjennomførte ukentlige styrketreningsøkter de siste 13 ukene, med særlig fokus på beina.
Studien ble selvsagt gjennomført på vintertid.
Annonse
Muskulatur som modell
Muskulatur egner seg spesielt godt som modell for å studere vitamin D og dets effekter på cellers funksjoner og biologi. Litt fordi muskelceller er enkle å studere, samtidig som de deler sine grunnleggende egenskaper med kroppens øvrige celler. Dette gir innsikt som er overførbar til andre celletyper. Og litt fordi muskelceller er avgjørende for kroppens mobilitet, især i alderdommen. Dette gir innsikt som kan være viktig for å sikre god funksjonalitet og helse i et livslangt perspektiv.
Men først og fremst fordi muskelceller er endringsvillige. De er endringsvillige i negativ forstand når de er inaktive. Da går de i dvalemodus og blir mindre brukbare. Og i positiv forstand når de er aktive. Da blir de større og mer utholdende. Muskelceller tilpasser seg rett og slett hele tiden til det opplevde fysiologiske stresset.
Effektene av vitamin D-tilskuddet var imidlertid skuffende.
Dette sammenfaller faktisk med våre forventninger til vitamin D-avhengige celleprosesser. Vi tror vitamin D er viktig for håndtering av fysiologisk stress og vi tror det gir gode forhold for energiutvinning og vekst.
Det er derfor ikke overraskende at lave vitamin D-nivåer har blitt assosiert med negative endringer i muskelfunksjoner. Dette inkluderer nedsatt evne til å respondere på styrketrening. Lave vitamin D-nivåer fremstår faktisk som en mulig forklaring på at mange av oss ikke responderer som forventet på slik trening, og dermed også som en gyldig unnskyldning for manglende endringer i muskelstyrke og -masse. Uten at dette egentlig har blitt kartlagt på en god måte.
Hva kan vi så lære om dette fra The Granheim COPD Study?
Forskningsprosjekt med kvalitet
La oss først undersøke om prosjektet ble gjennomført på en god måte: det vil si om vitamin D-tilskuddet førte til faktiske endringer i vitamin D-nivå hos deltakerne og om styrketreningen førte til endringer i muskelfunksjoner og -biologi. Dette er forutsetninger for videre analyse og konklusjoner.
Annonse
Artikkelen er basert på denne vitenskapelige artikkelen:
I tråd med forventningene, førte vitamin D-inntak til økning i vitamin D-nivå på 44 prosent, mens placeboinntak førte til en reduksjon på 11 prosent. Ved oppstart av treningsperioden fremviste samtlige deltakere i vitamin D-gruppen tilstrekkelige vitamin D-nivåer, definert som blodnivåer over en nedre grense, mens hele 12 av 43 deltakerne i placebogruppen fremviste ikke-tilstrekkelige nivåer. Vitamin D-tilskuddet var utvilsomt effektiv.
Det samme var styrketreningen. Den førte til betydelig økning i muskelstyrke, prestasjonsevne og muskelmasse i både vitamin D- og placebogruppen, og førte samtidig til store endringer i muskelbiologi, samt forbedringer i viktige helsemarkører som for eksempel blodets kolesterolnivå og kroppens viscerale fettmasse.
Vitamin D-tilskudd og treningsresponser
Effektene av vitamin D-tilskuddet var imidlertid skuffende. I motsetning til vår hypotese, hadde ikke vitamin D-inntak positive effekter på noen av utfallsmålene. Enkelt og greit. Deltakerne i vitamin D- og placebo-gruppene responderte likt på trening, både hva gjaldt funksjonalitet og biologi.
Muskelbiologiperspektivet gir denne konklusjonen særlig troverdighet. Vi undersøkte nemlig uttrykket av samtlige gener i muskelcellene ved hjelp av såkalt sekvenseringsteknologi. Dette gir bortimot komplett innsikt i cellenes egenskaper og hvordan disse endrer seg over tid. Og det var nettopp her vi trodde vitamin D skulle utrette sin magi. Vi trodde vitamin D ville føre til endringer i genuttrykk som gjorde cellene bedre i stand til å håndtere styrketreningsstresset, og dermed gi bedre vilkår for vekst. Dette til tross: ikke så mye som ett gen ble påvirket av samtidig vitamin D-inntak og styrketrening. Treningen førte riktignok til store endringer, men disse var like tydelige i placebogruppen som ikke fikk vitamin D.
Det er fortsatt viktig å opprettholde tilstrekkelige vitamin D-nivåer gjennom vinteren. Vi vet bare ikke helt hvorfor.
Så kan man alltid diskutere om deltagerne hadde for «normale» vitamin D-nivåer i utgangspunktet, eller om gruppene var for mangfoldige i sin sammensetning (de inneholdt både personer med og uten KOLS), eller om andre utfallsvariabler hadde gitt andre konklusjoner. Det kan også hende at responsene på vitamin D-tilskudd er av individuell karakter, og at det som er sant for en person, ikke nødvendigvis er sant for en annen. Dette vet vi foreløpig lite om. Faktum er likevel at mangelen på effekter gjorde seg gjeldende uavhengig av vitamin D-nivå før oppstart, kjønn eller sykdomsstatus.
Men - for det er alltid et men i forskning.
Når genuttrykksdataene ble analysert på en annen måte dukket det opp en interessant observasjon. Når hvert enkelt gen ble plassert i grupper av gener basert på deres rolle i kroppens celler, dukket det opp effekter av vitamin D. Men disse var knyttet til blodkarenes funksjoner, og ikke til muskelcellebiologi som sådan.
Annonse
Kanskje er det noe her? Kanskje har vitamin D betydning for styrketreningens effekter på hjerte-karsystemets funksjoner? Dette vil i så fall ha betydning for forebyggende og rehabiliterende tiltak rettet mot sirkulasjonssystemets helse. Dataene sier riktignok ikke så mye om dette, men perspektivet finner støtte i tidligere forskning.
Vintersol
Den overordnete konklusjonen i studien var likevel uomtvistelig. Vitamin D-tilskudd hadde ingen målbare effekter på utbyttet av styrketrening.
Så da rykker vi på mange måter tilbake til start. Vitamin D er utvilsomt viktig for menneskers helse. Og selv om det ikke ser ut til å ha vesentlig betydning for muskelresponser på styrketrening, ser det ut til å påvirke markører for kardiovaskulær funksjon. Det er derfor fortsatt viktig å opprettholde tilstrekkelige vitamin D-nivåer gjennom vinteren. Vi vet bare ikke helt hvorfor.
Men en ting vet vi. Trening er en mirakelkur. Og den virker. Nesten alltid.
Så mens forskerne fortsetter å pusle brikkene i kroppens puslespill, skal du fortsette å søke en aktiv livsstil. Uten andre virkemidler enn egen kropp og et treningsapparat.
