Hverdagen er full av gjøremål som vi må huske å fullføre i fremtiden. Samtidig er det utrolig lett å glemme de enkleste ting vi har satt oss fore, som å kjøpe tannkrem etter jobb.

Forskere har lenge forsøkt å finne ut hva som gjør at noen personer er bedre til å fullføre fremtidige gjøremål enn andre. Ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har vi sett nærmere på hva 800 deltakere rapporterte om egen måloppnåelse og seg selv i en stor nettundersøkelse som fremdeles pågår.

Tenk på butikken, ikke bare tannkremen

Et av funnene våre er at personer som ser for seg en bestemt situasjon når de tenker på hva de skal gjøre, mer sannsynlig vil lykkes. For eksempel, dersom målet er å kjøpe mer tannkrem, vil en person som tenker «når jeg er på butikken (bestemt situasjon) skal jeg kjøpe tannkrem» være mer tilbøyelig til å huske og kjøpe tannkrem enn en person som bare tenker «jeg må huske å kjøpe tannkrem».

Ideen er at den bestemte situasjonen kan tjene som en påminnelse om målet og dermed gjør oss mer tilbøyelig til å gjennomføre det. Dette er også i tråd med Peter Gollwitzers forskning på planlegging.

Studien vår peker mot at en spesifikk tankevane bidrar til å forklare hvorfor noen personer har lettere for å lykkes med målene de har satt seg enn andre.

Problemet med selvkontroll

En annen forklaring på måloppnåelse er selvkontroll, som er evnen til å motstå impulser og fristelser til fordel for langsiktige mål. Men denne forklaringen er problematisk av flere grunner.

For det første er det lite forskning som viser at å motstå fristelser er forbundet med måloppnåelse. For det andre bidrar ikke selvkontroll til å forklare hva som leder til måloppnåelse. Som regel observerer vi en person gjøre noe som er fordelaktig for et langsiktig mål og forklarer det med selvkontroll.

Om du for eksempel ser naboen stå opp tidlig om morgenen for å jogge, kan det være lett å tenke at de må ha høy selvkontroll som klarer det. Men kanskje naboen ikke opplever noen fristelser som forhindrer dem fra å jogge, eller har for vane å jogge om morgenen slik at det vil føles rart for dem å ikke gjøre det. Å forklare hvordan naboen klarer å jogge om morgenen med selvkontroll gir oss ikke noe bedre forståelse, det bare fyller inn for vår uvitenhet.

De fordelaktige vanene

Flere studier har påvist en klar sammenheng mellom å ha gode vaner og å oppnå målene sine. I noen tilfeller er det fordi gode spisevaner og søvnvaner leder til at vi har mer energi og er mindre utsatt for fristelser som kan forekomme når vi er slitne, som vist av forskningen til Cassandra Baldwin.

I andre tilfeller er det fordi gode vaner knyttet til målene våre gjør at vi gjennomfører dem automatisk, uten at vi trenger å legge så mye bevisst innsats i det. Og nå har vår forskning funnet støtte for at noen personer har en tankevane som hjelper dem å gjennomføre fremtidige gjøremål.

Psykologer og forskere har god forståelse for hvordan vaner fungerer, hvordan vi kan danne dem og endre dem. Gode vaner er derfor ikke bare bedre egnet til å forklare hvorfor noen mennesker lykkes oftere med målene sine enn andre, men kan også brukes til å hjelpe de som strever med å nå målene sine.

Tips til deg som har vansker med å oppnå målene dine

Har du lyst til å teste dette ut, er det bare å prøve og tenke på en bestemt situasjon neste gang du har noe du må gjøre i fremtiden. Dette trenger ikke å være bare enkle mål som å kjøpe tannkrem, men kan også være større mål som å være mer fysisk aktiv.

For eksempel, «når jeg venter på heisen, så skal jeg heller ta trappene». Da vil du forhåpentligvis ikke bare huske målet ditt når den bestemte situasjonen oppstår, men også være mer tilbøyelig til å gjennomføre det.

Vil du lese mer forskning om temaet, ta en titt på disse artiklene:

Gollwitzer, P. M., & Sheeran, P. (2006). Implementation Intentions and Goal Achievement: A Meta‐analysis of Effects and Processes. In Advances in Experimental Social Psychology (Vol. 38, pp. 69–119). Academic Press. https://doi.org/10.1016/S0065-2601(06)38002-1

Baldwin, C. L., Finley, A. J., Garrison, K. E., Crowell, A. L., & Schmeichel, B. J. (2019). Higher trait self-control is associated with less intense visceral states. Self and Identity, 18(5), 576–588. https://doi.org/10.1080/15298868.2018.1495666

LES OGSÅ:

Mye testosteron er ikke nødvendigvis bra i rollen som leder

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap