Noen forskere mener at høyt testosteronnivå kombinert med lavt nivå av stresshormonet kortisol er bra for ledelse, men et norsk forskningsprosjekt utfordrer rådende tenkning på fagområdet.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Kan ulike nivåer av testosteron gjøre oss til gode eller dårlige ledere?
KRONIKK: Mye testosteron er ikke nødvendigvis bra i rollen som leder, slik forskningen til nå har hevdet, skriver Tom Karp og Helene Tronstad Moe.
Innen ledelsesforskning har det de senere år vært en stor tro på at biologiske signalstoffer, som testosteron og kortisol, kan bidra til å si noe om hvem som egner seg for å lede, og hvilke forutsetninger som skal til for å lede godt.
Dette er en del av en dreining innen ledelsesforskning hvor evolusjonære forklaringer forsøker å utfylle dominerende psykologiske og sosiologiske teorier.
Kan biologien gi svar?
Forskere jakter blant annet på mer presise måleinstrumenter enn nåværende psykologiske tester for å forstå hvem som egner seg for ledelse. Forsøk har inkludert hjerneskanning, hjerterytmemåling og kartlegging av lederes hormonprofil. Særlig har hormoner fått oppmerksomhet. Det handler om hvordan hormoner som testosteron og kortisol påvirker lederes atferd.
Høye testosteronnivåer øker faren for at ledere dominerer, tar unødvendig sjanser og har mindre empati med andre mennesker.
En viktig hypotese er det som kalles dual-hormon-hypotesen. Denne hevder at et høyt nivå av kjønnshormonet testosteron kombinert med et lavt nivå av stresshormonet kortisol er en god kombinasjon for ledere. Det gjelder særlig for mannlige ledere, men også kvinner. I en av de mest sette TED-foredragene snakker den amerikanske forskeren Amy Cuddy varmt om denne sammenhengen.
Trekker gjeldende forskning i tvil
Ideen er at en slik kombinasjon av hormoner gjør at ledere tar initiativ og ansvar. Samtidig er det mindre sjanse for at de blir stresset i krevende situasjoner. Det er miksen av de to hormonene som anses som viktig. To amerikanske forskere, professorene Pranjal Metha og Robert Josephs, har ledet an i forskningen på dette. De har fått gjennomslag for at høyt testosteronnivå kombinert med lavt kortisolnivå er bra for ledelse.
Det er en hypotese som kan kritiseres. Det gjelder særlig ulempene med høye testosteronnivåer. Høye testosteronnivåer øker faren for at ledere dominerer, tar unødvendig sjanser og har mindre empati med andre mennesker.
Testosteron betyr trøbbel
Vi har testet denne hypotesen. I våre forsøk (se faktaboks) finner vi lite støtte for at det er bra for ledere å ha et høyt testosteronnivå, kombinert med lavt kortisolnivå. Vi utfordrer dermed rådende tenkning på fagområdet.
Fakta om Ledelsesbiologi-prosjektet
- Et tverrfaglig forskerteam fra Høyskolen Kristianias Institutt for ledelse & organisasjon, Institutt for helsevitenskap, sammen med konsulentselskapet Assessio, har jobbet med et forskningsprosjekt over tre år for å teste hypotesene om testosteron og kortisols påvirkning på ledelsesegenskaper.
- Prosjektet har vært ledet av førsteamanuensis Helene Tronstad Moe.
- 114 studenter på lederutdanninger (MBA-nivå), hvorav mange av dem i en lederjobb på siden av studiet, har deltatt i forsøk hvor de har gjort rollespill, tatt personlighets- og evnetest, samt deltatt i simuleringsøvelser.
- Forskerteamet har samlet spytt-prøver før, under og etter disse øvelsene. Prøvene ble så analysert og danner grunnlaget for funnene som presentert her.
- Testpanelet besto av 61 kvinner og 53 menn, med en snittalder på omtrent 40 år.
Testosteron er i det hele tatt et hormon som betyr trøbbel. Det er det mange studier som tyder på. Biologen Robert Sapolsky, en av dem som har forsket mye på sammenhengen mellom hormoner og atferd, hevder at testosteron først og fremst bør forstås som et hormon som trigger opprettholdelse av status og sosial posisjon.
I det hele tatt er mye ledelsesforskning for opptatt av dominans-relatert atferd innen ledelse. Det er en tro på sterke menn og kvinner som tar plass, vet hva som skal gjøres og bestemmer hva som må til.
Hva er en god leder?
I vår samtid er det ikke testosteron-drevet dominans, struktur, styring og kontroll som gir suksess for ledere. Ledelse handler i stedet stadig mer om å slippe andre til, løse opp i strukturer og lede gjennom desentralisering, myndiggjøring og selvstyring.
Vi drister oss derfor til å hevde at forskning på betydningen av testosteron hos enkeltindiver er et blindspor. Det er et blindspor heiet frem av angloamerikanske fagmiljøer, som har en større tro på dominante enkeltindivider enn samspillsforklaringer som til en større grad har fotfeste her i landet.
Generelt kan vi hevde at forklaringer som handler om hva enkeltpersoner alene gjør for å lede får for stor plass innen ledelsesfeltet.
Slike forklaringer skygger for ledelsesteorier som i større grad tar hensyn til relasjoner, samspill, autonomi, kontekst og hvordan disse forholder seg til hverandre.
Forskningen bak kronikken:
Mehta, P.H.; Josephs, R.A. (2010). Testosterone and cortisol jointly regulate dominance: Evidence for a dual-hormone hypothesis. Horm. Behav. 58, 898–906.
Mehta, P.H.; Mor, S.; Yap, A.J.; Prasad, S. (2015). Dual-hormone changes are related to bargaining performance. Psychol. Sci. 26, 866–876.
Mehta, P.H.; Prasad, S. (2015). The dual-hormone hypothesis: A brief review and future research agenda. Curr. Opin. Behav. Sci. 3, 163–168.
Moe, H. T., Strand, M. F., Karp, T. og Norbom, H. M. (2021). Cortisol and Testosterone in Leadership Practice. Psych 3(2), 153-162.
Sapolsky, R. M. (2017). Behave: The Biology of Humans at Our Best and Worst. Penguin: London, UK.
Denne kronikken ble først publisert i Kunnskap Kristiania.
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
