Mange har opplevd belastninger og vanskelige hendelser i løpet av livet. Det kan være konflikter, ulykker, økonomiske problemer eller alvorlig sykdom. Bare det siste halvannet året har vi alle opplevd en pandemi som har ført med seg en rekke utfordringer. Det er store forskjeller i hvor hardt vi rammes av slike stressende opplevelser.

Vi kan tenke oss at vi har et psykologisk immunforsvar. På samme måte som vårt fysiologiske immunforsvar beskytter kroppen vår mot sykdom, arbeider det psykologiske immunforsvaret for å opprettholde den psykiske helsen. Når vi møter stress og belastninger, men likevel opplever at vår psykiske helse holder seg stabil, gjenopprettes raskt, eller til og med forbedres, har vi et godt psykologisk immunforsvar. På fagspråket kalles dette for psykologisk resiliens, som kan bety psykologisk motstandskraft. Resiliensforskere er opptatt av å forstå hva som styrker det psykologiske immunforsvaret, som gjør at vi står sterkere i motgang og raskere reiser oss etter nederlag og kriser.

Hva betyr mest – gener eller miljø?

I samarbeid med Espen Røysamb og Ragnhild Bang Nes undersøkte jeg nylig hva som kan bidra til resiliens. Her brukte vi data fra rundt 2000 norske tvillinger. Vi fant at gener spiller en rolle – de forklarer en del av forskjellene mellom oss i hvor godt vi håndterer motstand. Men miljøet – våre unike opplevelser og livssituasjon – har mest å si. Dette betyr at det skal være mulig å trene opp sitt psykologiske immunforsvar, for eksempel ved å tilegne seg nye ferdigheter, eller ved å gjøre endringer i egen livssituasjon.

Funnene gjorde oss interesserte i hvilke konkrete aktiviteter og miljøfaktorer som bygger psykisk styrke. Vi tok derfor en nærmere titt på en rekke faktorer, som sosioøkonomiske, fysiske, sosiale og psykologiske forhold. For å forsikre oss om at sammenhengen ikke skyldtes underliggende genetikk, så vi på forskjeller i resiliens blant eneggede tvillinger, som har like gener. Forskjellen mellom dem representerer ulike erfaringer. Hvis den tvillingen som, for eksempel, er mest fysisk aktiv også viser mest resiliens sammenlignet med den andre tvillingen, tyder dette på at fysisk aktivitet bidrar til resiliens uavhengig av gener og delt oppvekstmiljø.

Fysisk trening er psykisk styrketrening

Det var flere kjennetegn ved dem som klarte seg bra på tross av vanskelige opplevelser, men jeg vil fokusere på tre av de viktigste. Det første er regelmessig fysisk aktivitet. Dette var spesielt viktig for å unngå å utvikle symptomer på angst og depresjon (slik som engstelse og tristhet).

Med andre ord kan fysisk trening også være psykisk styrketrening. Sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse er veletablert, og det er ikke mye fysisk aktivitet som skal til for å få en psykologisk gevinst – selv mikrotrening og husarbeid kan ha betydning.

Dyrk nære relasjoner

Det andre kjennetegnet var at man var fornøyd i parforholdet. Dette var spesielt viktig for å fremme livskvalitet – eller «lykke», på tross av vanskelige opplevelser. Dette kjennetegnet trenger ikke å være begrenset til kjæresteforhold.

Man ser generelt i forskningen at gode relasjoner, også utenfor parforhold, har mye å si for hvor fornøyde vi er. En studie ledet av Dr. Robert Waldinger ved Harvard University, som har fulgt flere hundre mennesker gjennom livet, fant at den faktoren som er viktigst for «lykke» er gode relasjoner til andre mennesker. Vår forskning tilsier at velfungerende forhold også påvirker hvor godt vi tåler vanskelige opplevelser.

Skap mening i ditt eget liv

Til slutt vil jeg løfte frem en faktor som ser ut til å være sentral både for å forebygge negative symptomer og fremme god livskvalitet på tross av motgang, og dette er opplevelse av mening i livet. Nå snakker jeg ikke om å finne «meningen med livet», men om det å skape mening i sitt eget liv – gjøre aktiviteter man anser som meningsfulle eller finne mening i det man gjør.

At opplevelse av mening kan være beskyttende, er ikke en ny tanke. Friedrich Nietzsche (1844-1900) skrev i Twilight of the Idols (1888): «har man et ‘hvorfor’ i livet, kan man tåle et nesten hvilket som helst ‘hvordan’» (egen oversettelse).

I boken «Man’s search for meaning» (1959) beskriver psykiateren Viktor Frankl sine opplevelser i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig og hvor viktig det var med en følelse av mening og retning i livet for å holde ut. Selv fant han mening i tanken på å bli gjenforent med sine kjære, og å fullføre manuskriptet han jobbet med, basert på observasjoner av medfangenes psykologi. Frankl mente at mennesker har en iboende motivasjon til å finne mening, selv i de verst tenkelige omstendigheter.

Politiske tiltak kan fremme god psykisk helse

Våre funn tilsier at fysisk aktivitet, gode relasjoner og meningsfulle aktiviteter kan gjøre deg psykisk sterkere i møte med motgang. Likevel kan vi ikke være helt sikre på at sammenhengen ikke går andre veien; at man har utviklet mer av disse faktorene som følge av å klare seg bra gjennom tøffe opplevelser. For å bli mer sikker på det, trengs studier som går over lenger tid. Det kan også hende at det er andre faktorer som er viktige for andre aldersgrupper. I vår studie var deltakerne mellom 55 og 70 år.

Uansett gir det rom for optimisme at miljøet – våre erfaringer og vår livssituasjon – har mye å si for hvor godt vi klarer oss i møte med motgang. Dette betyr at det er mye vi kan gjøre som enkeltindivider for å bli psykisk sterkere. Det betyr også at sosiale og politiske tiltak har stort potensial for å forebygge psykiske problemer og fremme god psykisk helse for de som er utsatt for vanskelige opplevelser.

LES OGSÅ:

Mange med med alvorlig, kronisk stress har blitt feilbehandlet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap